– Man spiser ikke kameratene sine

Hopp til innhold

I sur vind fra nordøst befinner Knut Johansen og Petter Tangen seg på østsiden av Kirkøy på Hvaler tidlig fredag morgen. Noe nærmere om hvor de er vil de ikke si. For gode fiskeplasser røper man ikke.

– Det her er en hemmelig plass som vi har, forteller Knut.

De to fiskekameratene er ofte ute tidlig for å prøve fiskelykken. April har gitt mye godt fiskevær, men nå har det snudd.

– Nordøst er ikke det beste været for sjøørreten. Det har blitt kald igjen så den har blitt litt treg, men det går an. Man kan få fisk for det. Man må bare aldri gi seg, sier Petter.

– Vi har med fluestenger som vi fisker med. Vi har prøvd med flue og dupp i og med at det blåser så mye, for det er lettest å bruke. Men nå skal vi gå over til sluk for å se om de biter på det.

Les også: Norsk gjedde har blitt en turistmagnet

– Galskap

For Petter startet fascinasjonen for fiske tidlig.

– Den kom vel inn sammen med han far. Så var det et opphold i ungdomsårene for da er man opptatt av andre ting som naturlig er. Så kom det sigenes på igjen senere og så har det blitt galskap til slutt, rett og slett.

Han er, for å si det pent, en del ute for å fiske.

– Det blir rundt 120 turer i året. Jeg har ført journal over fiskingen siden 1991, så jeg har full kontroll. I år har det blitt 37 turer 108 ørreter.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Fisk har de i butikken

Knut ligger litt etter fiskekameraten.

– Men det er ikke så langt etter Petter. Vi er vel likeverdige på den måten, vi fisker vel i grunn like mye.

Men ikke alt de fanger blir spist opp.

– Mesteparten går ut igjen. Det er ikke mye som blir med hjem, sier Knut.

– Man dreper ikke kameratene sine for å si det sånn. Fisk har de i butikken. Det er morsommere å fiske dem på nytt igjen når de er enda større, legger Petter til.

Fredag morgen bet fisken på kroken til Petter, men den er liten og blir raskt sluppet ut igjen.

Men for Knut ble det ikke napp.

– Sånn er det bare. Den ene dagen får jeg, mens andre dager får han.