Hopp til innhold

– Kjernejournalen svekker pasientsikkerheten

I kjernejournalen samles viktige helseopplysninger om deg, men sykehusdirektøren i Østfold mener den virker mot sin hensikt.

Akuttmottaket Sykehuset Østfold

Ved Sykehuset Østfold tør de ikke bruke helseopplysningene i kjernejournalen uten å ta jobben med å verifisere opplysningene.

Foto: Sykehuset Østfold

Alle nordmenn som ikke har reservert seg har nå fått sin egen kjernejournal. Den inneholder utvalgte og viktige opplysninger om helsen din, som kan være nyttige i en akutt situasjon. Det er i alle fall hva som ble solgt inn da den nye journalen ble rullet ut.

Men ved Sykehuset Østfold er de kritisk.

Hvis du som lege får inn en pasient som er akutt dårlig og baserer deg på informasjonen i kjernejournalen, uten å verifisere det, så vil du jo kunne ta feil beslutning og feil valg.

Just Ebbesen, administrerende direktør ved Sykehuset Østfold.

– Svekker pasientsikkerheten

På akuttmottaket ved Sykehuset Østfold kan det komme inn opptil 130 pasienter på en travel dag. Sykehuset tør ikke basere seg på informasjonen i kjernejournalen når nye pasienter kommer inn, forteller sykehusdirektør Just Ebbesen.

– Kjernejournalen svekker pasientsikkerheten fordi du nå må operere med flere kilder for å hente den informasjonen som er viktig for pasientbehandlingen.

Sykehusdirektøren er spesielt skeptisk til hvordan kjernejournalen er rullet ut.

Sykehusdirektør og ambulansepersonell står ved inngangen til akuttmottaket ved Sykehuset Østfold

Administrerende direktør ved Sykehuset Østfold tør ikke stole på helseopplysningene i kjernejournalen.

– Det baserer seg på manuell registrering av vital informasjon. Det er jo sånn at jo flere manuelle registreringer du har – jo flere feilkilder har du. Det vil si at du kan egentlig ikke stole på det som ligger der så lenge det baserer seg på manuell registrering.

Kan skje feil på grunn av journalen

Sykehusdirektøren mener kjernejournalen er et umoderne blindspor, og skulle heller sett at pengene hadde blitt brukt på annerledes. Slik kjernejournalen fungerer per i dag ser han ikke bort fra at den kan føre til feil i behandlingen.

Ja, så lenge det er manuelle registreringer og datakvaliteten er så usikker som den er så vil det kunne skje feil – hvis legene ikke er årvåkne og verifiserer opplysninger, svarer Just Ebbesen.

Sykehusdirektøren forteller dessuten at pasienters helseinformasjon er lettere tilgjengelig fra andre kilder.

– Det er også sånn at nesten alle pasienter som legges inn på et sykehus, legges inn på sitt modersykehus der hvor de hører hjemme. Dermed har man har stort sett journalopplysningene tilgjengelig allerede. Og hvis det skulle være en pasient som kom fra en annen region, så har vi systemer i dag hvor vi kan hente informasjonen fra det sykehuset de kommer fra.

Har brukt 350 millioner kroner på å innføre kjernejournal

Det er direktoratet for e-helse som har hatt ansvaret for å etablere kjernejournalen. Avdelingsdirektør, Rune Røren, er ikke enig i kritikken og forteller at de har fått gode tilbakemeldinger fra helsesektoren. Han understreker dessuten at informasjonssikkerheten er svært god.

Rune Røren, avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse.

Avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse forteller om gode tilbakemeldinger på kjernejournalen.

Foto: Direktoratet for e-helse

– Mesteparten av opplysningen som kommer inn i kjernejournalen kommer inn automatisk og informasjonssikkerhet er noe vi har hatt et veldig fokus på helt siden oppstart, og den anses som veldig god.

Samtidig bekrefter han at helseopplysningene om de mest kritisk syke legges inn manuelt.

– Der har vi ikke funnet en god kilde. Og det er grunnen til at det må legges inn på nytt igjen for de alvorlige lidelsene i Norge.

Røren bekrefter at opplysninger som må legges inn manuelt er opplysninger om for eksempel folk som er blødere eller folk som reagerer med sjokk på ulike medisiner.

– Men det er kanskje de som er mest avhengig av kjernejournalen?

– Ja, og derfor jobber vi hardt med å få registrert de opplysningene. Og det er noe vi må jobbe med fremover, og da er det viktig at helsetjenesten hjelper til og støtter opp under det.