– Kantslåtten burde vært stanset tidligere

Tørke og stor skogbrannfare i Sør-Norge har ført til at Vegvesenet stanser all maskinell kantslått i fem fylker. – På høy tid, av flere grunner enn brannfaren, sier botaniker.

Kantklipp

Kantslåtten under tørke kan styrke arter som ikke er ønsket. Arter som hundekjeks og burot har grove røtter som klarer seg bedre i tørke enn skjøre arter som blåklokker og prestekrager.

Foto: Ellinor Hansen, Statens vegvesen

Det er et uttalt mål fra Statens vegvesen at veikantene våre skal se pene ut, og ha et artsmangfold som kan minne om en blomstereng. For å oppnå dette, er kantslått ett virkemiddel. Men nå som det er så tørt, bør vegetasjonen få stå lenger før slått, sier botaniker Jan Ingar Båtvik.

Inntil videre har Vegvesenet stanset all kantslått i fylkene Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold, på grunn av tørke og fare for gnister som antenner terrenget.

Lørdag ettermiddag var det et branntilløp i midtrabatten på E6 i Halden:

Laster Twitter-innhold

Båtvik bor i Råde i Østfold, og er rådgiver for Vegvesenet på kantslått.

Han mener kantslåtten burde vært stanset før, av hensyn til de artene vi ønsker skal gro i midtrabatter og veigrøfter. Kantslått etter langvarig tørke truer ifølge botanikeren de artene Vegvesenet vil ha der, som prestekrager, blåklokker, tiriltunge, stemorsblomst og hvitkløver.

Veikant som er slått etter tørke

Veikanten i Råde ble slått sist uke. Det burde den ikke vært, sier botaniker Jan Ingar Båtvik, som har tatt bildet. Når slåttegresset blir liggende og det er tørke, vinner de artene vi ikke ønsker, sier han.

Foto: Jan Ingar Båtvik

– Når veikanten slås etter langvarig tørke, og man lar slåttegresset ligge, vil det kvele de artene vi ønsker å ha der, og i stedet gjødsle arter vi helst ikke vil ha. Det gjelder for eksempel hundekjeks, brennesle, burot og mjødurt, sier Båtvik.

Han har tatt bilder av kantslåtten som ble gjort sist uke langs veien der han bor, og som han mener er et trist eksempel.

"Norges lengste blomsterbed"

Det er forsket på vegetasjon langs norske veier, og laget rapporter om hvordan artsmangfoldet kan utvikles i det som er kalt det lengste blomsterbedet vi har.

Nå er det så tørt mange steder at jordsmonnet sprekker opp, slik vi ser det i klimatisk langt tørrere strøk enn Norge.

Jan Ingar Båtvik, leder av Botanisk forening i Østfold

Botaniker og førstelektor ved Høgskolen i Østfold, Jan Ingar Båtvik, er svært opptatt av artsmangfoldet langs veiene. Her ved en veikant i Rygge, der den sjeldne blomsten kammarimjelle var truet som følge av salting av veien.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

– Dersom det slås langs kantene når det er så tørt, må man i det minste samle opp det som slås, slik at det ikke ligger og dekker over de mindre hardføre artene vi ønsker. Da kommer de "grovere" artene lettere til, sier Jan Ingar Båtvik.

–Stansen i kantslått vil vare helt til tørken er over, bekrefter driftsansvarlig i Statens vegvesen i Østfold, Arne Bjørklund.

Vegvesenet har vurdert om entreprenørene kan slå noen steder, men etaten har kommet til at det ikke tas noen sjanser og stanser derfor all kantslått i hele region øst.

En artsrik veikant med preg av eng

Slik ønsker Vegvesenet at veikanter skal se ut langs landeveier. Med tørkeperioden vi er inne i, bør det slås minst mulig for å bevare de artene vi ønsker, mener botanikeren.

Foto: Statens Vegvesen

Vegetasjonen langs veiene kan bli noe høyere enn normalt som følge av den manglende slåtten. Det betyr også at det på enkelte steder kan bli redusert sikt på grunn av høy vegetasjon.

Ryddingen av vegkantene vil bli satt i gang igjen så snart forholdene tillater det, skriver Vegvesenet i en pressemelding som gikk ut denne uka.

Fikk utsatt kantslått for å redde insekter

I Herøy kommune i Møre og Romsdal er all kantslått utsatt til september i år. Det skjer på initiativ fra 7.klassingene ved Bergsøy skule som er opptatt av å ta vare på humler og bier.

Elevene og lærar Kaja Runde utfordret kommunen og Vegvesenet på å vente med kantslåtten til etter blomstringa, og det gikk kommunen med på.