– Det kan godt hende noen velger å bruke det frivillig. Men vi vet også at det er noen som føler press og andre blir tvunget til det. Det er de jentene jeg og Frp bryr oss om – de som blir påtvunget dette.
I Brennpunkt-dokumentaren Nikab på norsk, fortalte unge muslimske kvinner hvordan det er å bære et plagg som provoserer.
LES OGSÅ:
Mener det blir enklere å tvinge noen til å bruke niqab
Leyla Hasic fortalte at hun stadig får høre at hun ikke har valgt å gå med nikab selv.
– Folk sier til meg at jeg har blitt hjernevasket – og at det sikkert er faren min som har hjernevasket meg. Det kan jeg ikke annet enn å le av. Jeg har jo valgt det selv, sier hun.
– Dette er en viktig sak som heldigvis angår få jenter i Norge enn så lenge. Det er viktig å ta tak i problemene før de blir større, mener derimot Wiborg.
– Det Brennpunkt-dokumentaren viste er at i det man begynner å tillate at noen gjør det på skolen, så kommer det flere etter. Da ser foreldre at det er mer og mer akseptert å bruke nikab og det blir lettere å påtvinge dette, legger han til.
Wiborg forteller at han allerede i 2007 fremmet et forslag om å forby plagg som dekker ansiktet på skolene. I 2012 ble forslaget vedtatt i Østfold. Frp-politikeren hevder dette også er viktig med tanke på sikkerheten.
LES OGSÅ:
Vil se hvem han snakker med
– Vi kan ikke akseptere at noen jentebarn må dekke seg helt til og være isolert fra samfunnet. Dette handler om viktige verdier i vårt samfunn. Vi skal kunne se hvem vi snakker med. Det har også med et sikkerhetsaspekt å gjøre, sier han.
– På en skole må vi vite hvilke elever som til en hver tid er i klasserommet eller i skolegården. Det er viktig at noen tar kampen for at innvandrerjenter skal få den samme friheten og rettighetene som alle andre har i det frie Norge.
Nikab brukes sammen med hodeplagg og andre kroppsdekkende drakter, slik at bare en smal åpning til øynene er synlig.
Plagget bæres av noen muslimske kvinner som en del av en heldekkende hijab.
Se dokumentaren Niqab på norsk
