– Jeg kjempet for alt jeg hadde kjært

Lars Aker truet til seg en av 12 slepebåter og hindrer tyskerne fra å sperre norske havner.

Slepebåtaksjonen Polar Bear i Fredrikstad i 1945.

De kaprede båtene oppankret i Sverige. Nummer tre fra høyre er Oscarsborg, som Inge Steensland tok kontroll over-

– Det er forskjell på å være redd og være vettskremt, sier den siste gjenlevende etter «Polar Bear VI East», Lars Aker (95). Slepebåtaksjonen som regnes som en av de dristigste her i landet under andre verdenskrig.

Aksjonen var både frekk og dristig

Petter Ringen Johannessen

Forbi væpnede tyske soldater, lurte motstandsmenn med seg 12 slepebåter ut av landet 8. februar 1945. Tyskerne var helt avhengige av slepebåtene for å stoppe allierte forsyningsskip til Norge. Søndag er det 70 år siden.

– Mors tapre holdning smittet over på meg

I Frankrike hadde man vært vitne til at handelsskip ble slept inn i havnebassengene og senket, derfor ble det lagt en plan om å fjerne slepebåtene i Fredrikstad og Moss, fordi man fryktet at det samme skulle skje i Norge.

Lars Aker ble motsandsmann i en alder av 20 år, med ett mål for øye.

– Jeg var veldig opptatt av mililtæret og ventet på å bli innkalt da krigen brøt ut. Men en ting sto klart for meg, jeg ville kjempe for landet mitt.

Han forteller at det var moren hans, som var alene med tre barn, som vekket motstandsmannen i han.

Lars Aker som ung mann

UNG MANN: 20 år gammel ble Lars Aker motstandsmann.

Foto: Privat

– Da jeg så mors tapre holding, smittet det over på meg. Hun sang alltid «kjemp for alt som du har kjært» for meg, og de ordene har jeg tatt med meg gjennom hele livet. Jeg har hele tiden vært interessert i forsvaret av landet vårt, forteller han.

Som motstandmann var han med på å sprenge jernbaner og tok i mot flydropp, men slepebåtaksjonen har skrevet seg inn i historien som den største enkeltaksjonen. Der motstandsbevegelsen lurte tyskerne trill rundt og unge menn som Aker måtte lære seg alt om sabotasje og sprenging.

– Man fryktet den brente jords taktikk, og at tyskerne kom til å senke skipsledene, derfor var det viktig å kapre slepebåtene, forteller statsstipendiat Petter Ringen Johannessen. Han har skrevet bok om slepebåtaksjonen sammen med Lars Aker.

– Dette var mye tøffere

Den opprinnelige planen var at Special Operations Executive i sammarbeid med Milorg skulle senke båtene på grunt vann, men etter hvert fant man ut at man kunne seile dem til Sverige. Aksjonen måtte foregå i dagslys fordi ferdselsforbudet trådde i kraft klokka 17.

Havnene var tungt bevæpnet av tyskere og det var krevende at aksjonen måtte foregå i dagslys.

Inge Steensland var satt til å lede operasjonen, som gjorde ham til en av landets høyest dekorerte personer da han mottok Krigskorset med sverd i 1946.

Båten Thor

EN AV 12. Slepebåten Thor ble kapret av blant andre Lars Aker.

Foto: Privat

Lars hadde sammen med mange lokale idrettsmenn trent på sabotasje, og den grytidlige morgenen 8. februar får han tildelt et maskingevær og granater.

Granatene og geværet blir pakket inn i papir og skjules i det de begir seg mot havna.

– Det første vi gjør er å gå bort til slepebåten, men ingen er ombord, sier han.

Ustyrt med en falsk operasjonsordre, har han og en til fått beskjed om å kapre slepebåten «Thor», som lå tett inn mot Fredrikstad sentrum. Kapteinen bodde ikke langt unna og de truer han med til slepebåten.

Aker forteller at det var kona til kapteien som åpnet døren og at hun holdt den lille sønnen sin i hånden da de hentet faren hans. Da sank alvoret inn.

– Vi visste hva aksjonen skulle gå ut på, vi hadde jo trent spesielt for den, men for oss som var vant til oppdrag i skogen, var dette mye tøffere.

Hjertet slo hardt

Ordren var klar fra Milorg, de skulle få slepebåtene over til Sverige. Etter å ha truet med seg kapteien, hentet de maskinisten og kom seg ombord i slepebåten Thor.

Aker og de andre kaprerne har fått beskjed om å holde seg under dekk i det båten er på vei ut fjorden til møtestedet, men det går ikke helt etter planen.

– Vi møter på en tysk vaktbåt i det vi kjører utover og jeg må si vi blir litt skvetne i det den kommer mot oss, men den kjører bare forbi, forteller han.

Lars Aker

70 ÅR SIDEN: 95 år gamle Lars Aker kjempet mot tyskerne og var blant annet med på slepebåtsaksjonen.

Foto: Martin Tangen-Schmidt

De kjører videre utover i mørket med slukkede lanterner.

– Ikke et fyr lyste, alt var mørkt, minnes han og husker at hjertet slo litt ekstra hardere.

Båtene samles på vei til Sverige, og Aker minnes hvordan de tolv slepebåtene kjørte etterhverandre inn i det svenske farvannet.

Men oppdraget er ikke over ennå. Nå venter hjemturen etter en vellykket kapring av slepebåtene, uten at et eneste skudd er løsnet. Men været er ikke lenger som det var denne vinternatten.

– Det blir voldsom sjø og tåke, og det skulle bli en skikkelig tøff tur hjem. Rutinerte sjøfolk hadde kjørt denne runden mange ganger, men det ble et mareritt. De satt og lyttet i det vi kjørte over skjær for å sjekke om vi traff.

Han husker spesielt en episode.

– Det var så forferdelig vær at en av guttene slo beltet sitt rundt masta for å holde seg i ro, smiler han.

Måtte gå på jobb

Cirka 17 kilometer fra Fredrikstad sentrum, blir de endelig satt i land etter den turbulente turen. Men bilen som skulle hente dem, kommer ikke. I stedet må de gå til byen, for planen er nemlig at de skal på jobb dagen etter for ikke å vekke mistanke.

– Jeg bodde et stykke unna byen, så jeg kom meg hjem innen klokka sju på morgen, da jeg skulle på jobb. Men alt gynget og gikk rundt for meg, og på jobben satt jeg meg på utedoen og sovnet, sier han lattermildt.

Petter Ringen Johannessen

FREKK: Statstipendiat Petter Ringen Johannessen kaller operasjonen både frekk og driftig.

En av de mest vellykkede motstandsoperasjoner i Norge ble dermed avsluttet uten at ett skudd var løsnet. Allerede neste dag var de fleste av mennene som hadde deltatt på operasjonen tilbake på jobb.

– Aksjonen var både frekk og dristig, og det kunne gått veldig galt, forteller Petter Ringen Johannessen, og legger til:

– Selv om krigen endte godt kort tid senere, var dette noe de ikke visste i februar i 1945. Da måtte man hindre at tyskerne ikke stengte havnene. Man hadde ingen garanti for at de fikk stå i fred.

Mens «Kampen om tungtvannet» har rullet over norske skjermer, har interessen for norsk motstandskamp nådd nye høyder. Det merker også Ringen Johannessen seg nå som det er ny markering for slepebåtaksjonen.

Kampen om tungtvannet

INTERESSE: Kampen om tungtvannet har vakt stor interesse etter at serien om operasjonen på

Foto: Filmkameratene AS/Robert Holand

– Det er en levende interesse om de fem dramatiske årene, og akkurat som «Max Manus»-filmen har «Kampen om tungtvannet» økt interessen for nye generasjoner som oppdager denne delen av historien.

– Akkurat slepebåtaksjonen er det mange unge som ikke kjenner til, men stipendiaten håper at det kommer nye nysgjerrige årskull til.

Flere nyheter fra NRK Østfold

Thomas Myhre og Åge Hareide

– Åge var opptatt av å bli kvitt meg

Den tidlegare landslagskeeperen frå Sarpsborg går hardt ut mot Åge Hareide i boka som snart kjem ut, og som NRK har fått tilgang til.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • Veien åpen igjen – men regn med kø

    Laster Twitter-innhold
  • Lange køer ved Jonstenkrysset

    Det er full stans i sørgående løp på E6 ved Rygge på grunn av brann i bil. Politiet melder at ingen personer er kommet til skade. Det går sakte i nordgående løp også, på grunn av mange skuelystne folk.

    Bilbrann ved Jonstenkrysset i Rygge.
    Foto: Helene Tvete