En historie om 50 år med ny kjærlighet

Alle mennesker har en historie, det er mantraet til programleder Lotte Olsen i programmet «Kan vi være med?» på NRK1.

I serien møter Lotte Olsen og fotograf Tomas Berger helt vanlige nordmenn på gata, og blir med dem videre dit de er på vei.

I den andre episoden blir seerne tatt med på en nesten 50 år lang hverdagshistorie om kjærlighet. Hovedpersonene er Unni og Per Olav Aarum fra Fredrikstad.

– Jeg glemmer aldri første gangen jeg så henne. Faren min drev en skobutikk, den største i landet, og jeg stod på kontoret bak et spionasjevindu, et slikt hvor bare kan se én vei. Der fikk jeg se en dame som dro opp skjørtet sitt, og jeg fikk jeg se noen aldeles nydelige bein, sier Per Olav om deres første møte.

• Se: Episode to av «Kan vi være med?»
• Se også: Den første episoden

Massasje ødela skulderen

Til tross for at Unni er nyoperert i skulderen og fortsatt har på seg pysjen, blir Olsen og Berger invitert på kaffe i leiligheten til paret.

– Jeg var i Thailand og ble massert av en ung jente på stranda. Hun var vant til å massere unge mennesker, så hun glemte vel at jeg var veldig voksen. Hun tok så hardt at en sene røk, sier Unni, mens mannen passer på å lukke morgenkåpen.

Selv etter et 50 år langt forhold er det helt tydelig at de to fremdeles er som nyforelsket.

Min første observasjon er at du er veldig forelsket i kjæresten din?

– Ja, jeg er det. Det har faktisk bare blitt verre med årene, sier Per Olav.

Er det gjengjeldt?

– Det er vel heller litt tvilsomt, ler han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fikk beskjed om at han skulle dø

Men selv om det bare er lykke nå, kunne det sett veldig annerledes ut.

Per Olav fikk ondartet kreft for 12 år siden, og seks år senere fikk han beskjed av legene om at han hadde kort tid igjen å leve.

– Men jeg fortsatte bare å leve og gikk ut av den siste fasen, noe som visstnok er veldig uvanlig. Er man i den siste fasen, så er man der, man går ikke bare ut av den. Men jeg har overskredet den grensen og jeg går fortsatt, sier han.

Da han fikk beskjeden om at han kom til å dø, valgte Per Olav å kjøpe en leilighet til kona.

– Det var en praktisk forholdsregel å ta. Jeg tenkte at denne leiligheten passet for én person, men at jeg til nød også kunne bo her. Heldigvis har jeg også fått lov til det, sier han.

Les også:

• «Kan vi være med?»
• – Det blir litt varmt under her

Starter dagene med latter og dans

De to bor fremdeles i den samme leiligheten, og dagene starter ifølge de to helt likt – med en god latter.

– Jeg har et motto om at jeg skal få henne til å le før frokost hver dag, og det har jeg klart, sier Per Olav.

– Også tar vi ofte en dans sammen i stua. På morgenen er vi ganske i form begge to, det er først ut på dagen at vi blir slitne, legger Unni raskt til.

Og mens de to viser frem danseferdighetene til tonene av en sang Per Olav betegner som «musikk for godt voksne», utbryter programleder Lotte Olsen:

Dere vet hva deres historie er? Dette er en historie om kjærlighet.

– Ja, det er det. Jeg blir nesten på gråten når du sier det så direkte. Det er en nesten 50 år lang hverdagshistorie om kjærlighet, sier Per Olav.

Twitter: #væremed