Hagen har vært gjennom en omfattende renovering de siste årene. Nå ser den ut slik den gjorde da Wilse holdt hus på prestegården i Spydeberg i siste halvdel av 1700-tallet.
– Det var så typisk for 1700-tallet. De hadde ikke et fint hus uten en fin hage. Det hang sammen, sier Madeleine von Essen. Hun er hagehistoriker og ekspert på gamle hageanlegg. Hun har stått sentralt i arbeidet med å gjenskape den spesielle hagen.
Detaljerte tegninger
Sokneprest Wilses detaljerte tegninger er bevart, forteller styremedlem i stiftensen Spydeberg prestegård Per-Kristian Skulberg.
Foto: Camilla Næss / NRKIfølge riksantivaren er hagen en av landets best dokumenterte 1700-talls hager. Alt som gror her nå er tilsvarende slik det var den gang soknepresten Jacob Nicolai Wilse bodde her. Wilse var blant annet opptatt av hagebruk og ønsket at andre skulle se gleden i det å forene det nyttige med det vakre.
– Grunnen til at vi kan gjenskape denne hagen er jo at vi har tegningene her av lysthuset og langdammen. Dette var bilder som Wilse tegnet etter ved hjelp av camera obscura fra annen etasje. Han var «Hightech»-fyr på 1770-tallet, forteller Per-Kristian Skulberg, styremedlem i stiftelsen Spydeberg prestegård.
Wilses egne skisser og tekster ligger godt bevart inne i presteboligen, og de er detaljerte.
Opplysningsarbeid
På 1700-tallet var målet med hagen å spre kunnskap om medisinske planter, sunne grønnsaker og nyttige urter.
– Det er helt vidunderlig at det har vært mulig å gjenskape hageanlegget så detaljert og gjennomført, sier von Essen.
Hagen ved Spydeberg prestegård er renovert.
Foto: Camilla Næss / NRK
