Hopp til innhold

Etterlyser tettere oppfølging i byggebransjen

De siste årene har byggebransjen fått strengere krav i offentlige bygg- og anleggskontrakter. Men kravene blir ikke fulgt opp godt nok, ifølge sveisebedrift.

Sveising på Askim mekaniske verksted

En sveiser i arbeid på Askim Mekaniske Verksted i Østfold. Den daglige lederen ved bedriften er ikke fornøyd med måten de blir fulgt opp på etter å ha vunnet et anbud.

Foto: Rune Fredriksen/NRK

– Det skjer ofte at konkurrenter uten riktige sertifiseringer får jobber. Myndighetene er kanskje ikke modne nok til å følge opp på en god nok måte, forteller daglig leder Jens Mellquist ved Askim Mekaniske Verksted.

I 2015 ble det lansert 11 krav som skal sikre en seriøs byggebransje, og i fjor strammet regjeringen ytterligere til med skjerpede krav til formell utdanning.

Firmaene har fått frem til 1. juli i år med å skaffe riktig kompetanse.

Følges ikke opp

Mellquist tror at de fleste store aktørene er seriøse og følger kravene, men at det likevel er behov for tettere oppfølging.

Daglig leder Jens Mellquist ved Askim mekaniske verksted.

Daglig leder Jens Mellquist ønsker tettere oppfølging etter at de og andre bedrifter har vunnet et anbud og inngått kontrakt.

Foto: Rune Fredriksen/NRK

Når de vinner en kontrakt på en jobb, er det nemlig ingen som sjekker at de holder det de lover, ifølge den daglige lederen.

– Til nå har jeg aldri erfart at noen har etterspurt dokumentasjon i etterkant.

Det er ingen oppfølging etter kontraktsigneringen?

– Nei, ingen oppfølging. Det blir ikke ettergått om firmaet har kapasitet til å gjennomføre oppdraget. Det er nok fornuftig å kvalitetssikre bedre, sier Mellquist.

Hos Direktoratet for byggkvalitet, som forvalter det bygningstekniske regelverket og fører tilsyn med regler om dokumentasjon, henviser de til Bygg21.

Bygg21 er et samarbeid mellom statlige myndigheter og bygg- og eiendomsnæringen.

– Seriøsitet i tilbud og anskaffelser er fortsatt er en utfordring, sier direktør Sverre Tiltnes.

Han forteller at de jobber med måter å kvalitetssikre bedriftene bedre.

– Når systemene svikter, faller et større ansvar på byggherren. Bygg21 vil i 2018 utvikle et format for hvordan leverandørene skal beskrive og dokumentere egen kompetanse, slik at byggherren kan gjøre seriøse og gode valg som sikrer rett kompetanse i alle ledd, sier han.

– Ærlige bedrifter taper

I en undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter i Østfold svarer fire av fem at de taper markedsandeler på grunn av useriøs konkurranse.

Situasjonen er lik i Oslo, Akershus, Hordaland og Trøndelag. Resten av landet ligger ikke langt bak.

Samtidig viser en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse at verdien av den kriminelle jobben som blir gjort utgjør 28 milliarder kroner.

Av dette skulle 12 milliarder kroner vært betalt i skatt.

Regiondirektør Roald Gulbrandsen i NHO Østfold

Regiondirektør Roald Gulbrandsen sier at svart arbeid gir ærlige bedrifter feige konkurransevilkår.

Foto: Rune Fredriksen/NRK

– For landet vårt betyr det at staten ikke får inn pengene som skal finansiere velferden vår, enten det er skoler eller sykehus. For bedriftene betyr det at man får feige konkurransevilkår, og det taper ærlige bedrifter på, understreker NHO Østfolds regiondirektør Roald Gulbrandsen.

– Ingen menneskerett å vinne anbud

Da avtalen om de 11 seriøsitetskravene ble skrevet under, uttalte Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening at kravene var viktige, fordi de danner et felles grunnlag for alle norske kommuner som gjør bestillinger i bygge- og anleggsbransjen.

− Dette er dønn konkrete krav. Det er ingen menneskerett å levere til det offentlige, og hvis man vil levere til dette systemet, da må man bare skjerpe seg. Vi håper dette vil bidra til at vi får flere fagfolk og flere lærlinger, sa Sandnes til bygg.no.