Politikerne har gitt klarsignal til kameraovervåking, men Justiskansleren i Sverige har klaget - fordi tillatelsen innebærer at bildene kan lagres i 90 dager.
- Vi trenger bildene som bevis
Justiskansleren i Sverige mener 30 dager er nok, men da blir kameraovervåkingen helt meningsløs, sier jurist i det svenske veivesenet, Leif Dylin.
- Vi trenger jo å beholde bildene som bevis til avgiftene er betalt, sier Dylin.
Det tar rundt 30 dager fra noen har kjørt gjennom bommen uten å betale, til purringene blir sendt ut. Hvis bildene da er slettet, kan ikke Vegvesenet bevise hvem som har kjørt ulovlig.
- Vi får forsøke å forklare overfor domstolen hvorfor vi trenger 90 dager på oss, noe jeg egentlig mener vi allerede har gjort, sier Dylin.
Ingen tiltak mot sniking
Nå skal saken avgjøres i retten, før det kan avgjøres om kameraene kan skrus på, og hvor lenge bildene kan lagres.
I mellomtiden settes det ikke i verk tiltak for å hindre bomsniking, og det er uvisst når retten får tatt sin beslutning.
I Norge er ikke lenger videoovervåkingen i bomstasjonene konsesjonspliktig, og i prinsippet kan bildene oppbevares til regningene er betalt. Datatilsynet jobber med en utforming av ny konsesjon.
Dersom det skulle bli forbud om å beholde bildene i kun 30 dager, mener Vidar Raa i Bro & Tunnelselskapet AS, som driver bomstasjonene på Svinesund at det ikke vil nytte å inndra avgiften fra snikerne.
- Sånnd et er nå, hadde det betydd at vi måtte slette bildene før vi sender ut purringer, sier han.