– Nå har jeg endelig fått fred

– Der og da skjønner jeg det. Andreas må ha druknet. Tanken på at han var der ute på det store, åpne havet, ga meg en tomhetsfølelse, forteller Tone Sofie Sneve Hooper.

– Alt ble kaos

Fredrikstad-kvinnen er sterk preget mens hun tenker tilbake til den kalde og vindfulle oktoberdagen i fjor.

Om få dager er det akkurat ett år siden sønnen Andreas (21) ble meldt savnet etter en båtulykke utenfor Hvaler i Østfold.

SE HELE TV-INTERVJUET MED ANDREAS´ MOR:

Andreas var på hyttetur med noen kamerater på Hvaler, men moren fikk ikke kontakt med han på telefonen.

Først senere på kvelden får hun den grusomme beskjeden om at Andreas er savnet.

– Alt var kaos. Jeg følte at jeg drømte. Jeg turte ikke kjenne på den følelsen av at han var savnet, sier hun stille.

LES OGSÅ:

• Sørger over pappa ved ei våt grav

I likhet med andre pårørende som mister familiemedlemmer på sjøen, har hun opplevd en tid med savn, mange ubesvarte spørsmål og et stort tomrom.

Hun har sørget over sønnen uten å ha en grav å gå til og uten å vite hvor barnet sitt er.

– Det siste året har vært grusomt, forteller hun.

– Vanskelig å være profesjonell

Skjærhalden, Hvaler 28. oktober 2010

På Skjærhalden på Hvaler ligger redningsskøyta Horn Flyer. Skipper Pål Bustgaard ser på høstvinden som tar kraftig tak i sjøen og gir bølgende hvite topper.

Like før klokken 19.00 tikker meldingen inn om at en fritidsbåt har kantret utenfor Utgårdskilen en kort båttur unna. En 21-åring er meldt savnet. En har reddet livet.

Bustgaard kaster et blikk ut på det dårlige været, og konstaterer at han og mannskapet ikke har tiden på sin side.

.

– Det er med blandede følelser vi går til slike leteaksjoner. Vi må gå på jobb og være profesjonelle, samtidig som det er vanskelig å være profesjonell, sier han.

LES OGSÅ:

• Reddet etter seks timer i sjøen

Politiet, brannvesen, dykkere, Røde Kors og redningshelikopteret er satt inn i søket. På land står ambulansen og venter. Totalt 30 personer er involvert i leteaksjonen.

– Vi har funn, hører vi over radioen. Klokka er 21.30. Det er redningshelikopteret som har funnet båten. Vi blir bedt om assistanse til å lyse opp funnstedet.

Båten blir funnet i fjæresteinen med bunnet opp. Det er ingen spor av Andreas.

Fikk en tomhetsfølelse

Andreas mamma må ut til Hvaler under leteaksjonen for å se stedet hvor sønnen er savnet.

– Jeg blir helt overveldet av å se alle menneskene som leter etter barnet mitt, husker hun.

Hun forteller at spørsmålene raste gjennom hodet hennes.

– Hvor er han? Tenk om han har dratt, for å starte et annet liv? Men han ville jo aldri ha reist fra mammaen sin.

– Jeg føler at jeg må være sterk for de andre barna mine. Jeg kan ikke gi opp håpet.

Etter to uker knekker hun sammen. Da er all leting etter sønnen innstilt.

– Jeg prøvde å være sterk, men så klarte jeg det ikke lenger. Alt håp var ute nå. Helt frem til nå hadde jeg ikke turt å kjenne så dypt på følelsene mine, men nå fikk jeg følelsen av å falle ned i en mørk, svart brønn. Jeg bare gråter og gråter. Alt er helt grusomt.

– Vi leter så lenge det er håp

Tall fra de siste ti årene fra Hovedredningssentralen Sør-Norge, viser at mange mennesker blir savnet på sjøen. 476 er savnet fra fritidsbåt, 73 er savnet fra fiskebåt og 19 er meldt savnet fra kommersielle fartøy.

Hvor mange som kommer til rette, er det ingen statistikk over.

Hovedredningssentralene Sør-Norge og Nord-Norge fører statistikk over alle hendelser de er involvert i, men når en person er antatt omkommet, overtar politiet.

Avdelingsdirektør Jarle Øversveen, sier at de leter så lenge det er håp.

– Hvis det er noen mulighet for at den savnede kan ligge skadet på en holme eller langs vannet, søker vi. Men hvis politimesteren i samråd med lege ikke lenger ser noe håp, forandres søket til å lete etter antatt omkommet. Da overtar politiet.

Hvis en savnet blir funnet, skriver politiet en tilrettemelding. Hvis ikke vedkommende blir funnet, er saken søkbar hos politiet hvis det skulle bli nye spor i saken.

– Viktig å markere

Rolvsøy kirke 9. desember 2010

Familien har behov for en markering. 9. desember møtes venner og familie i Rolvsøy kirke, til en sørgemarkering. En og en halv måned har gått siden Andreas forsvant.

Sogneprest i Rolvsøy menighet i Fredrikstad, Frank Oterholt, sier at markering er en viktig del av sorgarbeidet.

– Andreas var savnet på havet. Vi snakker om kosmiske dimensjoner. Savnet på det store havet. Det er voldsomt.

– Et mirakel

I september i år, nesten ett år etter ulykken, tar politiet kontakt med sognepresten. De har funnet Andreas. Dansk politi har identifisert han, etter at en fiskebåt fikk levningene hans i trålen i februar. Interpol kobler han til ulykken på Hvaler og Oterholt gir familien beskjed.

– Jeg kan ikke beskrive hva jeg føler når jeg får høre at de har funnet Andreas. Gutten min, funnet på 500 meters dyp utenfor Danmark i en trål. Hvordan er det mulig? Det er jo rett og slett et mirakel.

Viktigheten av å få Andreas hjem har vært avgjørende for moren.

– Jeg skal få en grav å gå til, samtidig som Andreas kommer hjem til meg. Jeg fikk en følelse av fred, alt kaoset i hodet mitt ble på en måte borte.

Hva tenker du om at mange ikke får oppleve å få barna sine tilbake etter ulykker på sjøen?

– Helt forferdelig. De som ikke har fått en grav å gå til, får aldri fred. Jeg har fått en helt annen ro i kroppen. Jeg kan gå til graven og være nær Andreas.

Tone Sofie ville klargjøre Andreas selv før begravelsen 5. oktober. Det var helt naturlig for henne.

– Mange frarådet meg å gjøre det. At jeg burde minnes han som han var.

– En stille, nydelig og forsiktig gutt. En gutt som hadde en helt spesiell ro rundt seg. En ro vi alle i familien savner.

Hun ville stelle han før han ble begravet.

– Jeg er helt sikker på at han ville at mammaen hans skulle bre over han en dyne, at det var foreldrene som var der og ikke begravelsesagenter som gjorde det

(Artikkelen fortsetter under bildet)

.

På mange måter ble det et punktum.

– Jeg var nær han, etter så lang tid. Jeg har bedt til Gud hver eneste dag om at de må finne Andreas. Nå har jeg blitt bønnhørt.

Skal tenne lys

Rolvsøy kirke 11. oktober 2011

Graven til Andreas er pyntet med blomster. Et hvitt kors med navnet hans skinner i sola. Blomstene er fortsatt friske.

– Jeg skal gå hit så ofte jeg kan og tenne lys. Her kan jeg prate litt med Andreas og være hos han. Selv om det fortsatt er tungt å ha mistet barnet mitt, har jeg fått så mye mer enn jeg turte å håpe på.