- Egoistisk terskelvern

Svensk vern av undervannstersklene ved Svinesund skaper sterke reaksjoner i Halden.

Båt under Svinesundsbruene

Det vekker sterke reaksjoner i Halden at svenskene har skiftet fokus fra strømforhold og bunnslam i Iddefjorden til vern av dyrene på undervannsterkslene som argument for ikke å bidra til bedrede forhold i farleden inn til Halden.

Foto: Rainer Prang / NRK

Svenskene har justert fokus fra strømforhold og bunnslam i Iddefjorden til vern av dyrene på undervannsterkslene som argument for ikke å bidra til bedrede forhold i farleden inn til Halden.

- Svensk vern av en felles grensefjord er en fiendtlig handling overfor gode naboer, det sier slepebåtskipper Jens Myhren fra Halden.

Han bor i Sponvika, kloss opp til Svinesundbruene, og er godt kjent med Ringdalsfjorden, Iddefjorden og områdene ved begge bruene.

Myhren driver slepebåtfirma med base i Sponvika og har blant annet oppdrag med å sørge for at skip kommer seg inn og ut av skipsleden inn til Halden under Svinesundsbruene.

Les også:

Kabelbåt

Skip som skal inn og ut fra Halden kan ikke stikke dypere enn 7,5 meter, og vannstand- og strømforhold må stemme eksakt for å få de største skipene inn farleden.

Foto: Rainer Prang / NRK

- Svenske påstander holder ikke

Det er i forbindelse med at det nå foreslås heve- og senketerskler ved Svinesund for å imøtekomme svensk motvilje mot å gjøre endringer på terskelforholdene at Myhrens reaksjon kommer.

Han mener det er en svensk krigserklæring mot Halden-industrien som ligger i svenskenes argumenter for kraftig vern av den felles fjorden.

- Jeg er veldig godt kjent med dette farvannet. På de to tersklene er det åtte til ni meters dybde, og på begge sider er det 25-30 meters dyp. Hvis man tar av litt av toppen tersklene vil dette ikke føre til at slam fra bunnen av Iddefjorden siger ut langs den svenske kysten, sier Myhren til nrk.no.

Han får støtte fra Kystverkets Roar Johansen, som bekrefter at norske undersøkelser foretatt av hvilke konsekvenser det kan få hvis tersklene senkes, tyder på at strømforholdene i fjorden ikke endres.

- Vi kan ikke se at bunnslammet i Iddefjorden vil komme i bevegelse, dersom tersklene senkes med et par meter, sier Johansen til nrk.no.

Les også:

Ringdalsfjorden

Dyrelivet under vann på tersklene finnes også andre steder i Iddefjorden/Ringdalsfjorden, hevder slepebåtskipper som bor nær Svinesundbruene. Sverige t.h. på bildet.

Foto: Rainer Prang / NRK

- De samme dyrene i hele fjorden

Haldenseren Carl-Victor Sundling foreslo at en heve- og senketerskel kunne være et alternativ for å berolige svenskene mot at strømforholdene ble endret i fjorden på permanent basis.

Sundlings tanke er at en lem eller port på en senket terskel skal klappe ned når skip passerer og reises opp igjen, når skipet har passert.

I den sammenheng sier Kystverkets Roar Johansen til nrk.no at det svenske fokuset etter hvert har dreid bort fra strømforholdene, og at det nå er dyrelivet på selve tersklene svenskene mener blir skadet av en fjerning eller senking.

- Fra norsk side mener vi at dyrene raskt vil reetablere seg etter at terskelene er senket. Svenskene mener det vil ta mye lenger tid for en reetablering enn det vi mener, sier Johansen og slår fast at partene står langt fra hverandre i dette spørsmålet.

Jens Myhren sier han kjenner bunnforholdene godt, og han mener de dyrene som bor på tersklene er å finne i hele Ringdalsfjorden.

- Disse dyrene, da snakker vi om mark og snegler, kunne man eventuelt ha samlet sammen og satt tilbake på tersklene etter at de var senket. Dette svenske argumentet om at disse dyreneer unike for tersklene er et argument det umulig kan være dekning for. Dyrene finnes i hele fjorden, sier Myhren.

Nexans i Halden

Fabrikken i Halden er konkurranseutsatt og kan bli flagget ut, dersom den ikke får muligheten for å ta inn større skip enn tilfellet er i dag, sier ledelsen i Nexans.

Foto: Rainer Prang / NRK

- Truer industrien i Halden

Sverige og Norge har gjennom mange år diskutert om tersklene kan senkes eller fjernes, men spørsmålet er avvist fra svensk side gang etter gang.

Sverige er nå knyttet til EUs Natura 2000-verneprogram, og områdene ved Iddefjorden er nå underlagt et spesielt vern.

Senest i juni i år slo det svenske Miljøverndepartementet fast at de ikke ønsker å ta i saken, og ber Norge om å bidra til bedret vern av felles grenseområder.

- Området vurderes som spesielt følsomt sett fra økologisk ståsted, og er utpekt som et område med særskilt riksinteresse for natur- og kulturforvaltning, skriver statssekretær i det svenske Miljøverndepartementet Elisabeth Falemo i et brev til Fiskeri- og Kystdepartementet i juni år.

Jens Myhren sier at det er egoistisk og ensidig av svenskene å legge bånd på felles grensefjord.

- Her skal vi bo. Her skal vi leve. Vår industri skal også leve og er truet av et ensidig og egoistisk svensk verneforslag. Vi må da ha noe vi skulle ha sagt fra norsk side i denne saken, sier Myhren til nrk.no.

Konkurranseutsatt bedrift

Budskapet fra Nexans til et svensk nei til å fjerne eller senke undervannstersklene ved Svinesund har til nå vært at fabrikken i Halden flagger ut.

I desember i 2009 understreket fabrikksjefen i Halden hvor viktig det er at terskel-spørsmålet blir løst.

- En av truslene våre over lang, lang tid er at det er fartøyer som er større enn det som er muligheter for å ta inn til Halden nå. På sikt kan det i verste fall bety at bedriften må flagge ut, sa fabrikksjef ved Nexans i Halden, Rune Støten, til nrk.no.

Fra konsernledelsen i Norge er det gitt tydelig uttrykk for at fabrikken i Halden kan få et konkurranseproblem, dersom ikke de aller største kabelskipene kan gå til havn på fabrikken i Halden, der rundt 450 ansatte jobber med å produsere avanserte kabler for over- og undersjøisk virksomhet.

Selskapet har satset på å samarbeide med Halden kommune og Fiskeri- og Kystdepartementet om å finne løsninger, og hadde besøk av nåværende fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen tidligere i år for å utveksle erfaringer.