Koht-Nordbyes kritikk mot milliardprosjektet kom i NRK Østfolds morgennyheter. Han mener det ikke vil være nok reisende til å ta toget fra indre Østfold til nedre Glomma-regionen, og at de som skal fra kommunene i indre og til det kommende Østfoldsykehuset på Kalnes heller vil bruke bilen enn å sette seg på toget.
– Jeg syns det blir feil å tro et det skal være lønnsomt å få til det, og at folk er villige til å betale. Hvorfor la NSB ned linja? Fordi det ikke var et persongrunnlag, og bedriftsøkonomisk er det et tapsforetak. Det er blitt slik i Norge i dag at det må være en økonomisk gevinst i å opprette og opprettholde ruter, mener Koht-Nordbye.
Vi har forskjellig syn på ting, svarer Osmund Ueland, som er styreleder i Glommabanen AS.
– Hadde ikke skinnegangen mellom Askim og Sarpsborg ligget der i dag, så hadde jeg vært enig med Koht-Nordbye. Men skinnegangen ligger der, den er oppdatert, og derfor er det sterkt redusert risiko med å sette inn tog og prøvd driften.
- Les mer om Glommabanen:
Det vil koste fem milliarder kroner å bygge Glommabanen, ifølge mulighetsstudien som Glommabanen AS la frem i april. 1,3 milliarder for forlengelsen fra Sarpsborg til Askim. Ifølge mulighetsstudien som ble presentert i vår, vil årlige driftskostnader ligge på drøyt 155 millioner kroner i året, sett fra 2040.
- Les også:
Fremtidsvyer
– I enkelte stasjonsområder i Indre har de høye ambisjoner om vekst, og hvis de skal sikre seg vekst må de ha god infrastruktur i bunn. Det kan Glommabanen være.
Dette gir Østfold en unik mulighet til å avlaste hovedstaden, sier Ueland.
– Hele Østfold bør tenke mot Oslo, og gjøre avtaler med staten for å få folk til å bosette seg langs Glomma, heller enn at markagrensa i Oslo utvides.
Med reisetider på under 50 minutter, både mellom Fredrikstad-Oslo og Fredrikstad-Rakkestad, blir dette veldig effektivt for reising og det blir attraktivt for ungdom å bosette seg der, mener Ueland.
– Dette handler om hva slags fylke vi vil ha. Ønsker vi fortsatt å ligge 20 år etter med infrastrukturen, eller vil vi bruke infrastrukturen til å styre utviklingen, spør Osmund Ueland.