Kuppet Rygge, men lover ingenting

Allerede i januar kom det signaler om at en ny aktør interesserte seg for Rygge. Men all oppmerksomhet var rettet mot det profilerte prosjektselskapet Rygge Airport, som i økende grad slet med å holde hjulene i gang. De manglet både penger og et godt forhold til eierne i Rygge Sivile Lufthavn (RSL).

Frustrasjonen i det offentlige Østfold var tydelig. NRK vet at selv om mange av kommunene valgte å gi politisk og økonomisk støtte til Rygge Airport, var det liten tro på prosjektet, også i Fylkeskommunen.

Det var derfor en merkbar lettelse å spore da det nylig ble kjent at investeringsselskapet Jotunfjell Partners var i sluttforhandlinger med RSL.

Helt inn mot målstreken hadde de greid å holde kortene til brystet. Bare en uke før avtalen om kjøpet ble inngått, avdekket NRK hvem som tenker å blåse nytt liv i den nå nedlagte Moss lufthavn Rygge.

Jotunfjell kjenner Rygge og eier kjeden Airport Retail Group som drev taxfree-butikken der og som fortsatt gjør det på mange andre flyplasser. De eier store kjeder som Elite Foto, Gullfunn og Juvelen. De driver handel på en rekke flyplasser. Men de har aldri drevet en flyplass.

De innser at de har en tøff oppgave foran seg, og har i flere intervjuer sagt at det ikke er sikkert at de får det til.

Flyplassen som overrasket

Rygge Sivile Lufthavn skulle egentlig blitt noe helt annet; en flyplass for næringslivet i Østfold. En liten og rimelig lufthavn med avganger til Stockholm, København, London og Amsterdam. Det var i 1999.

Slik skulle det ikke gå.

Åtte år senere, da flyplasssen sto ferdig, hadde den kostet over en milliard kroner, og det var bare lavprisselskapene som ville fly derfra. Olav Thon og Orkla hadde overtatt eierskapet og tenkte rent kommersielt. Næringslivet murret. Men Gardermoen lå for nærme.

Det var Norwegian som satset tungt på Rygge fra starten, både med utenriks og innlandsruter. Men Bjørn Kjos tvilte på innenriksmarkedet. Tross satsingen tjente ikke flyplassen penger. Millionene rant ut hver måned, og konkursspøkelset svevde over Rygge allerede vinteren 2009/2010.

De trengte en enda større aktør som ikke var på Gardermoen. Ledelsen på Rygge greide å få det irske lavprisselskapet Ryanair med Michael O'Leary i spissen til å etablerte en norsk base på Rygge våren 2010. Samtidig skrudde Norwegian av det meste av sin trafikk.

I mellomtiden haddde det danske selskapet DAT overtatt innenriksmarkedet på Rygge etter Norwegian, men la det ned igjen etter kort tid. Nå var Rygge en ren utenriksflyplass, fortsatt uten ruter som næringslivet hadde bruk for.

Opp og nedtur med Ryanair

På to år økte passasjertallet på Rygge fra noe få hundre tusen til rundt 1,9 millioner, og etablerte seg som en av Norges største lufthavner. På det meste hadde Ryanair over 40 ruter fra Rygge, og opptil sju basefly stående her over natten. De fløy tidlig og sent fra Østfold til mange destinasjoner over hele Europa.

Kunne det vare?

Nei. 2015 kom og med det kuttet Ryanair i antall ruter fra Rygge. De forklarte at det skulle bli en midlertidig nedgang på Rygge, inntil de hadde fått nye fly levert fra Boeing. De måtte satse andre steder. I løpet av to sesonger halverte Ryanair ruteantallet fra sin norske base i Østfold.

Så kom flypassasjeravgiften

Eierne bak Rygge Sivile Lufthavn, Olav Thon og Orkla, hadde møtt mange politiske hindringer og økonomiske utfordringer i etableringen av Rygge. De hadde nedkjempet begrensningen på maksimalt 750 000 passsasjerer og fått gjennom en utvidet åpningstid. De sloss mot Avinor om betaling for flysikringstjenester.

Men da flypassasjeravgiften på 80 kroner ble vedtatt over natta i november 2015, innså direktør Pål Tandberg på Rygge at slaget kunne være tapt.

Forklaringen var slik; mange av Ryanairs ruter på Rygge hadde lav lønnsomhet. En avgift på toppen av de fra før lave prisene ville senke etterspørselen, og Ryanair ville tape penger på å ta kostnaden selv. Dermed forsvant grunnlaget for basefly på Rygge. Ryanair kunne fly til og fra Rygge, men det ville bety et langt lavere trafikkgrunnlag.

RSL så for seg nye år med store tap. Det ønsket de ikke.

Samtidig gikk Ryanair på et tap i det norske rettssystemet. De måtte forholde seg til norsk rett og norske lover i arbeidsrettssaker. Det liker de dårlig. De har stengt baser på det grunnlaget andre steder i Europa.

Det gikk som det måtte. 1. november 2016 stengte Moss Lufthavn Rygge dørene.

Hva må til?

Konklusjonen som mange, inkludert Bjørn Kjos, har trukket er at det trengs en stor lavprisaktør på Rygge, som motpol til Oslo Lufthavn. Nærheten til Gardermoen er problematisk.

Etter at Jotunfjell overtok Moss Lufthavn Rygge, har ikke de største norske flyselskapene kommet løpende. Bare det nye, lille selskapet FlyViking har varslet interesse.

Da Rygge la ned i høst, var det i hovedsak Ryanair som opererte der med noe over 20 ruter. Norwegian fløy til tre destinasjoner i Spania. I tillegg var det enkelte charterflyvninger for reiseselskap.

Norwegian har tidligere sagt at de vil komme tilbake med noen få ruter, slik de hadde før Rygge la ned. Europas nest største lavprisaktør, EasyJet, har sagt til NRK at de ikke ser på Rygge som interessant.

Ryanair har varslet at de er villige til å komme tilbake, dersom flypassasjeravgiften skrotes. Det har både Arbeiderpartiet og Høyre nå sagt at de går inn for.

Men Ryanair har ikke snakket om å gjenåpne basen på Rygge. Det betyr lavere trafikk.

De nye eierne på Rygge, Jotunfjell Parners, har foreløpig ikke sagt noen om hvordan de skal bygge opp trafikken igjen på Rygge. De har sagt at det er usikkert om de kommer i gang i 2018 eller 2019. Eller om det vil skje i det hele tatt.

De skal etter det NRK erfarer jobbe framover for å avdekke om det er grunnlag for å gjenåpne Rygge. I det ligger det at de også kan komme fram til at det ikke er liv laga.

Det eneste sikre er at de nå eier terminalanlegget, og at det er inngått en intensjonsavtale med Forsvarsbygg om å bruke rullebanen.