Hver uke går tusenvis av barn og unge på fotballtrening.
Der blir de møtt av mange nye trenere som har sin første sesong etter pandemien.
Nå kan NRK avsløre at mange klubber ikke sjekker om noen av disse er overgripere.
Hull i forsvaret
Mange nye fotballtrenere mangler politiattest – klubbene vet ikke om noen av disse er overgripere
Flere av bildene i denne saken er illustrasjonsbilder og antyder ingenting om de som er avbildet.
Trærne i hovedstaden har for lengst slått knopper. Gresset bærer ikke lenger preg av å ha vært begravet under snø.
Fra fotballbaner høres latter fra barn og unge som endelig kan nyte en stund med bekymringsfri moro.
Ingen treninger som blir avlyst. Ingen krav om å holde meteren. Og ingen antallsbegrensninger på de store fotballcupene.
Fotballen er en av mange idrettsarenaer som samler barn og unge hver eneste uke. Det er en arena hvor utøverne skal føle seg trygge.
Men hvor trygge er egentlig barn og unge når de går på fotballtrening?
Det viktige papiret
Denne helgen fortalte NRK om «Linnea» som ble offer for overgrep over flere år. Overgriperen var fotballtreneren hennes.
Linneas historie er bare en av mange overgrepshistorier fra idretten. Hver måned får Norges idrettsforbund (NIF) inn to til ti saker på seksuell trakassering og overgrep.
Den siste tiden har NRK undersøkt om den organiserte fotballen faktisk gjør det de skal for å forebygge at flere unge utøvere blir ofre for dette.
I 2009 innførte idrettsforbundet et krav om at alle som har et ansvar overfor mindreårige og utviklingshemmende skal levere politiattest.
Et stykke papir som er idrettens beste forsvar mot utnyttelse av utøverne.
Det er idrettslagene selv som har ansvaret for at dette kravet blir overholdt.
NRK har bedt om innsyn i dokumenter fra politiets enhet for vandelskontroll og politiattester.
Disse viser navn på oppdrags- eller arbeidsgiveren til personer som søker om politiattest for å bli trenere for et idrettslag.
Vi har valgt å ta utgangspunkt i Oslos fotballklubber og bedt dem om tall på hvor mange nye trenere de har engasjert.
Basert på perioden 2021 til og med mars 2022 ser tallene slik ut:
Oslo har drøyt 50 fotballklubber med barne- og ungdomslag. Disse har engasjert over 600 nye trenere, hjelpetrenere og lagledere.
Men i bunken av utstedte politiattester, finner vi maks 260 av dem.
Det betyr at minst 300 av Oslos nye fotballtrenere ikke har vist politiattest til sine idrettslag.
Fotballboblen
Frida Rebecca Bruusgaard og Hanna Vik-Simonsen løper rundt iført lange bukser og overtrekksjakker.
Luften har et kjølig drag selv om kalenderen viser mai måned.
17-åringene har sitt fristed på en gressmatte på Kringsjå nord i Oslo. Der spiller de fotball ukentlig med Lyn.
Frida beskriver fotballen som en arena hvor man har det gøy og føler seg trygg.
Det er noe hun gleder seg til å gjøre etter skolen. Fotball er livet, mener hun.
Hanna har spilt fotball så lenge hun kan huske. Det er en stor del av hverdagen hennes.
Når hun setter føttene på matta, er det bare fotball som gjelder. Bekymringer slipper ikke til her.
Verken Frida eller Hanna har selv opplevd uønskede hendelser i fotballen.
Men begge har hørt om at det skjer andre steder.
– Man hører historier om herretrenere som ser litt ekstra på noen spillere, eller ser på rumpa når de tøyer og varmer opp. Det er ubehagelig, sier Frida.
Når NRK forteller 17-åringene om kartleggingen av politiattester i Oslo-fotballen, reagerer begge.
– Det synes jeg er veldig skremmende. Da aner man ikke hvem de er. Og folk som trakasserer unge skal ikke få holde på som de vil i det hele tatt, sier Hanna.
Frida mener det er viktig at de voksne som har ansvar gjør det de kan. Og at det er en kultur for å si ifra om slike hendelser i klubbene.
– Jeg tenker det er viktig at jenter og gutter som sier ifra blir tatt på alvor. De kan ikke bli møtt med «det er jo bare rykter».
Jentene løper til andre banehalvdel.
Alle lagvenninnene virker fokuserte. Flere titalls øyne er festet på den lille, runde kula som fyker gjennom luften.
De er alle i den samme boblen. En boble fylt av fotballglede.
– En overgriper kan begå nye overgrep
Norges Fotballforbund (NFF) reagerer på at såpass mange Oslo-klubber mangler gode rutiner for innhenting av politiattester.
– Det er en plikt klubbene har for å sikre at det ikke er dømte overgripere som trener barn og ungdom. Dette er en plikt som de da har forsømt, sier Henrik Lunde, seksjonsleder for klubb og aktivitet i NFF.
Han mener det er altfor sløvt og at det i verste fall kan få store konsekvenser.
– En dømt overgriper kan begå nye overgrep fordi klubben ikke innhentet politiattesten. Med de store menneskelige konsekvensene det kan få.
Hans oppfordring til klubbene som slurver er klar og tydelig.
– Få innhentet disse attestene. Med det systemet vi har i dag, så er det relativt greit. Det er digitalt og går fort. Det er en jobb som bare må gjøres, sier Lunde.
Nedprioriteres i en hektisk hverdag
NRK har spurt tre tilfeldige klubber om hva de tenker om politiattestordningen. Klubbene er valgt ut basert på geografisk spredning. Ikke på bakgrunn av deres rutiner for innhenting av politiattest.
De er ikke overrasket over at mange trenere mangler attest i Oslo.
– Jeg tror det er mange klubber som slurver. Mange som ikke ser på det som så viktig for de mindre stillingene. Eller at det nedprioriteres i en hektisk hverdag, sier Andreas Aarnes, sportslig leder i Korsvoll Fotball.
Jarle Birkeli er leder i Rustad Abildsø SK. Han tror også at tallene i Oslo skyldes ressursproblemer.
– Det kommer inn nye foreldre og man skal rett i gang med treninger. Klubbene drives i stor grad av frivillige, og det er ikke alltid kapasitet til å purre og følge opp de som mangler attest.
Han forteller at Rustad Abildsø SK også har hull når det gjelder politiattester.
– Det er ikke halvparten, men jeg jobber med det jevnlig og det må følges opp. Så jeg kan ikke si at alt er perfekt her heller, sier Birkeli.
Heidi Sønsthagen er daglig leder i Hasle-Løren IL. Hun peker på stor gjennomtrekk i klubbene som en utfordring.
– Vi har hatt stabilitet hos oss over tid nå. Men i en situasjon med store utskiftninger kan rutinen muligens skli ut før den strammes inn igjen.
Dropper flere forebyggende tiltak
Politiattestordningen er det eneste formelle kravet som skal beskytte barn og unge mot seksuell trakassering og overgrep i idretten.
Likevel finnes det flere andre tiltak som også skal bidra til å gjøre idrettsarenaen så trygg som mulig.
Norges idrettsforbund har siden 2020 hatt en egen temaside for seksuell trakassering og overgrep på sine nettsider.
Der kommer forbundet med sterke oppfordringer til alle idrettslag om hvordan de kan forebygge.
Hovedbudskapet er klart og tydelig.
«Gjør det enkelt å si ifra!»
Det første budet er å legge ut en oppskrift om hvordan man kan varsle om uønskede hendelser på idrettslagets nettsider. Forbundet har også lagt ved et forslag til tekst.
Idrettslagene har altså ansvar for at det skal være enkelt for utøverne å si ifra dersom de opplever noe som ikke er greit.
NRK har sjekket om fotballklubbene følger dette budet. Vi har sett på klubber som har ungdomslag på både gutte- og jentesiden.
Med utgangspunkt i et utvalg på 82 fotballklubber fra Oslo og Viken, ser resultatet slik ut:
Mener systemet ikke er godt nok
Oslo idrettskrets er et organisasjonsledd i idrettsforbundet. De organiserer alle idrettslag i Oslo.
Idrettskretsen har blant annet ansvar for å veilede og følge opp idrettslagene. NRK har lagt frem kartleggingen av politiattester for kretsen.
– Tanken på at det kan være overgrepsdømte på Oslos fotballbaner gjør meg uvel, sier generalsekretær i Oslo idrettskrets, Magne Brekke.
– Hva tenker du om funnene?
– At verken systemet eller oppfølgingen av det er god nok. Samtidig er det en utfordring at de funn som NRK har gjort gjennom innsynsbegjæringen ikke er tilgjengelige for oss, sier Brekke.
Han mener det er en systemsvakhet at idretten selv ikke har oversikt over hvem som mangler politiattest.
Idrettsforbundet er for tiden i dialog med politidirektoratet for å få på plass systemer som kan gjøre oppfølging mulig, forteller Brekke.
– Det er veldig bra at utfordringen belyses av NRK. Dette er en påminnelse overfor både idretten og myndighetene om at dagens praksis dessverre ikke er god nok.
Han mener dagens system skaper urimelige forventninger til hva frivilligheten skal klare å håndtere.
– I dag er man i praksis avhengig av enkeltpersoners ryddighet i et Excel-ark. Og nitid oppfølging overfor endringer i hvem som får nye oppgaver i idrettslaget, sier Brekke.
Inntil nye systemer eventuelt kommer på plass, vil idrettskretsen bruke NRKs funn for det de er verdt, forteller Brekke.
– Vi vil minne alle idrettslag på hvor viktig dette er og innstendig be om at de dobbeltsjekker at alle med oppgaver overfor barn og unge har fremvist politiattest.
Han legger til at han håper ansvarlige myndigheter blir enige om at samspillet mellom politi og frivillighet må inn i bedre systemer.
Hvis fotballboblen sprekker
Treningen med Lyn-jentene på Kringsjå i Oslo nærmer seg slutten.
Den er bare én av mange treninger Frida og Hanna skal på i tiden fremover.
Jentene har snakket lite om hva de ville gjort dersom de hadde blitt utsatt for uønskede hendelser i fotballen.
– Jeg hadde ikke ant hva jeg skulle gjøre. Kanskje jeg hadde tatt det opp med en bestevenn. Men utover det vet jeg faktisk ikke hva jeg skulle gjort, sier Frida.
– Hadde det vært i sammenheng med fotball, den arenaen hvor jeg bare skal kose meg, så hadde det nok påvirket hverdagen min ekstremt. Det hadde ødelagt veldig mye, sier Hanna.
Unge utøvere skal ikke måtte frykte at trenere eller andre i støtteapparatet misbruker sin posisjon, mener 17-åringene.
– Det burde ikke være sånn, sier Hanna.
Kjære leser!
Fikk denne saken deg til å tenke på noe, eller kjenner du deg igjen i tematikken? Har du en egen historie om trakassering og overgrep i idretten? Skriv gjerne til meg.
Her er noen av sakene jeg har jobbet med tidligere: Tripsitterne, På innsiden av festen til 18-åringene, Mobildatingens mørke bakside og Nav brukte 19 år på arbeidsavklaring.
