Mads vet aldri hva maten vil smake

På en benk på Grünerløkka i Oslo sitter Mads Wilhelmsen Haugmo (36). Mellom hendene har han en bagett.

Mads er spent på hva den smaker.

Ikke fordi han ikke vet hva som er i den. Han valgte den selv fra kiosken nede på hjørnet. Bagetten er fylt med egg, tomat og salat, og på etiketten står det at dressingen er av typen dijon.

Så det er vel det den smaker?

Han åpner plastfilmen. Prøvende tar han en bit. Rynker brått på nesa og skjærer en grimase.

– Det er som fritert leverpostei, nesten. Det er det nærmeste jeg kommer en beskrivelse.

Med et unnskyldende blikk ser han opp.

– Kan jeg slutte å spise nå?

Kaffe eller vann

Vi skal komme tilbake til Grünerløkka, Mads og bagetten. Men først skal vi til begynnelsen.

Det er mars, og Norge er for alvor rammet av koronavirus.

For Mads startet det med en tett nese. Deretter kom det litt tørrhoste. Så forsvant smaks- og luktesansen brått.

Kaffen smakte vann. Brødskiva med kaviar og egg smakte ... ingenting.

Koronatesten var positiv, og Mads måtte i isolasjon.

Hjemme googlet han. Mye.

«Smaker ingenting covid»

«Lukter ingenting covid»

Svarene viste at det ikke var uvanlig å miste smaks- og luktesansen. Faktisk er det høy sannsynlighet for at det er covid-19 dersom du har en luftveisinfeksjon og har mistet luktesansen, ifølge en ny studie i tidsskriftet Chemical Senses.

Dette visste ikke Mads i mars, men han slo seg til ro med at det var et vanlig symptom. Han regnet med at sansene ville komme tilbake når han ble frisk.

Det gjorde de. På en måte.

Men nå, over et halvt år senere, tenker han iblant at det hadde vært bedre hvis de ikke hadde gjort det.

Facebook-samhold

Mange sliter med smak og lukt både mens de er syke med covid-19 og i tiden etter.

Sju av ti mister smaks- og luktesansen eller får sansene forstyrret når de blir syke. En av ti sliter fortsatt halvannen til seks måneder senere, viser en norsk studie.

På Facebook er det ulike grupper hvor de som har de samme plagene, deler symptomer og rare smaksopplevelser.

Et viktig element i det er fellesskapet. For når legene ikke kan si om de noensinne kommer til få tilbake sansene slik de var før, da er det betryggende å ha andre i samme situasjon som forstår.

Det var gjennom en norsk Facebook-gruppe Mads fant andre i samme situasjon.

Etter at han ble syk på våren, kom smaks- og luktesansen gradvis tilbake i løpet av sommeren.

Kaffen begynte å smake litt igjen, det samme gjorde maten. Brødskive med egg og kaviar smakte som før, men litt svakere enn tidligere.

Nå er jeg snart frisk, tenkte han.

Men ut fra intet dukket det opp en ny, fremmed lukt. Noe søtlig. Liksom fritert, kjøttaktig, fettet eim.

– Noe er galt med hjernen min. Jeg må ha fått en svulst, tenkte Mads, livredd.

Denne nye lukten preger fortsatt hverdagen hans. Den «sitter» i maten, i brødskiva med egg og kaviar, overalt hvor han går.

Kommer han noensinne til å bli kvitt denne fæle lukten?

Frykt for svulst

Han bestilte time hos legen sin. På kontoret hennes fortalte han om den merkelige lukten. Han fortalte om frykten for hjernesvulst. Hendene skalv mens han snakket.

Legen hadde hørt om dette. Det er kjent at noen får forvrengninger i smak og lukt etter å ha vært koronasyke, forklarte hun. Men hun hadde ingen løsning på problemet. Vi må nesten se hvordan dette utvikler seg, var den vennlige konklusjonen.

Mads dro hjem. Roligere, men forvirret.

Mange har det som Mads. En britisk studie har gått gjennom innleggene til 9000 medlemmer av en internasjonal Facebook-gruppe for dem som sliter med smak og lukt etter covid-19. Der fortalte medlemmene at det var vanskelig ikke å vite hva som ventet dem videre.

De opplevde at de ikke ble forstått, mange hadde mistet appetitten, hadde endringer i vekt og humør, og mange hadde mistet lysten på å være sosial.

Så hva skulle Mads gjøre nå?

Hos Bano

En som har greie på dette med forstyrrelser i smak og lukt, er Bano Singh. Hun har som eneste norske forsker bidratt til en stor, internasjonal forskningsartikkel om covid-19 og forstyrrelser i smak og lukt. Studien er publisert i Chemical Senses.

Bano er tannlege ved Tannlegehøyskolen, har en doktorgrad i smak og har i flere år jobbet med mennesker som av ulike grunner sliter med smak- og luktesansen.

Det går an å trene opp sansene, ifølge Bano. Det er flere som har blitt bra igjen.

Noen uker senere satt Mads i tannlegestolen hennes.

Lukter du hvitløk som vanlig? Hva med rosmarin, løk? Såpe, oppvaskmiddel?

Så skulle tunga sjekkes. Munnbindet ble tatt av, tannlegestolen ble lagt durende bakover.

– Normalt utseende på tunga, mumlet Bano, nærmest for seg selv, mens hun kikket inn i munnen hans.

Hun hentet fram det som så ut som tjukke tusjpenner. Hun tok av korken på en og holdt den under nesa på Mads.

Hver av dem har sin egen lukt, forklarte hun. I hendene fikk han ark med alternativer. Var dette appelsin, jordbær, bjørnebær eller ananas?

Mads trakk pusten godt gjennom nesa.

– Eeeeh. Appelsin?

Han fikk en ny «tusj» under nesa.

– Ugh, banan, utbrøt han og snudde hodet i avsky.

Deretter skulle smakssansen testes. Bano tok fram hvite strips med smak på. Mads måtte åpne munnen, og strips etter strips ble strøket over tunga hans.

Etter testene konkluderte Bano med at Mads har forvrengninger i luktesansen. Smakssansen var også noe nedsatt.

Hun anbefalte luktetrening med eteriske oljer og sinktilskudd for smakssansen.

– Da blir informasjonen om disse luktene lagret i hjernen. Vi ønsker nydannelse av lukteceller i nesen. Disse har gått tapt på grunn av covid, forklarte hun.

Bano har hatt flere pasienter som har slitt med smak og lukt etter å ha hatt covid-19. Det er for tidlig å si om man blir helt bra igjen, forklarte hun.

Men erfaringer fra pasienter med andre sykdommer som har trent opp sansene igjen, gir håp.

– Mange har fått tilbake smaks- og luktesansen igjen, nikket Bano oppmuntrende.

Er det kanelbolle?

– Nei, den smakte skikkelig dritt.

Mads sukker og kikker opp der han sitter på benken. Han gir opp bagetten med egg og tomat.

Han har mistet matgleden, er så lei fritert leverpostei-lukten. Han klarer ikke å forklare lukten bedre enn det. Men har han smakt fritert leverpostei? Han har ikke det, men det er slik han innbiller seg at det ville smakt. Søtt og fettet.

Forvrengningene kan kanskje sammenlignes med Harry Potter-godteri, der man ikke vet hva slags smak de fargerike bønnene inneholder.

Mads smiler. Jo, det er litt sånn.

Vi går nedover Thorvald Meyers gate sammen. Der er det mange restauranter og kafeer.

Mads stopper brått og trekker inn pusten gjennom nesa.

– Der, sier han. Der er lukten av fritert leverpostei.

Jeg, journalisten, er derimot ganske sikker på at det er lukten av nystekt brød som henger i lufta.

Men Mads lukter altså fritert leverpostei.

Vi nærmer oss et bakeri. Mads stikker hodet forsiktig inn. Han ser spørrende, nesten litt bekymret, på oss.

– Jeg tror jeg lukter kanelbolle?

Jeg trekker også inn lukten og konkluderer med at jeg er enig med han. Det er kanelbolle.

Et bredt smil brer seg om fjeset hans. Yes!

Ett steg i riktig retning.

Så hva skal han gjøre hvis smaks- og luktesansen kommer tilbake for fullt igjen?

– Jeg må feire, jeg må jo det.

– Hva er det første du skal spise?

– Egg. Brødskive med egg og kaviar, det hadde vært veldig ålreit. Det er nok det det blir. Jo, det blir hæla i taket med egg og kaviar, ler han.

Dette var i november 2020.

Januar 2021

Nå, ni måneder etter at han fikk korona, har smaks- og luktesansen til Mads gradvis blitt bedre. Fortsatt kan ting lukte fritert leverpostei, men ikke like sterkt som før.

Daglig lukter han på eteriske oljer for å trene opp sansene. Jeg ringer Mads for å høre hvordan det går nå.

– Jeg sitter ikke og higer veldig etter bedring som jeg gjorde i sommer og høst. Jeg har vent meg litt til hvordan de luktene er og tar ting som det kommer, sier han.

– Men jeg har håp om at det skal bli helt bra.