Madelen i garderoben
Foto: Sara Vilde Solås / NRK

For god for Norge

Det blir flere og flere jenter som spiller ishockey i Norge, likevel forsvinner de beste spillerne til utlandet. Madelèn Haug Hansen er en dem som har fått oppfylt proffdrømmen i svenske Linköping.

Madelèn Haug Hansen er tidlig ute. Parkerer bilen og går i garderoben. Hun forbereder seg mentalt til kveldens kamp mot Brynäs fra Gävle.

Vintermørket har senket seg over et julepyntet Linköping. Bussene i byens gater er pyntet med flagg i blått og rødt. I mørket lyser den mektige ishockeyhallen Saab Arena i de samme fargene. Det er ikke til ære for jentene som skal spille. Herrelaget, med brødrene Olimb i troppen og den norske treneren Dan Tangnes, tar imot rivalen Frölunda fra Göteborg på hjemmebane.

Ettermiddag går mot kveld når jentene entrer isen. Da har 6700 mennesker forlatt hallen. Tomme bruskopper og pølsepapir ligger igjen på tribunen. Selv ikke i hockeyelskende Sverige klarer de kvinnelige spillerne å fylle tribunene.

– Det er litt skuffende at ikke flere ble sittende for å se oss. Vi møter et bra lag i dag, forteller Hansen.

Hun har ikke vært bortskjemt med et stort publikum. I norske ishaller spiller jentene for nesten helt tomme tribuner.

Må alltid ta på venstre skøyte først

Jenta fra Halden har en egen plass i garderoben, som lukter som en herregarderobe. Det er et slags system i kaoset av skøyter, hjelmer, hansker og køller. Hver spiller har sin egen plass merket med navn. På knaggen henger drakta med nummer 21 trykket på ryggen. Nummeret fikk hun første gang på det norske landslaget. Det har fulgt henne siden.

Madelen med drakta

#21: I fem sesonger har Madelèn spilt med nummer 21 på ryggen i den svenske klubben.

Foto: Sara Vilde Solås / NRK

Kvinnelaget holder vanligvis til i den nest største hallen i Linköping, men i kveld skal de spille i storsalen. Den har kapasitet til ta imot over 11 000 mennesker.

– Det er litt mer styr og oppmerksomhet rundt hockeykamper her enn i Norge, ler Hansen.

Hun er typen som alltid møter opp ti minutter før hun må. Liker å ha god tid. Teiper kølla og tar alltid på venstre skøyte først. Hun har et fast oppvarmingsritual med en lagvenninne. Det nærmer seg kampstart.

Lyset dempes, og musikk spilles over anlegget. Én etter én kommer jentene på isen. På tribunen sitter foreldrene til Madelèn. De har kjørt i over fem timer for å se datteren spille kamp i Linköping.

Kamp i Saab Arena

STORSTUEN: Ishockeykomplekset i Linköping består av tre ishaller. Jentene spiller stort sett i den mellomste hallen, men mot Brynäs spilte de i storstuen i Saab Arena.

Foto: Sara Vilde Solås / NRK

Spilte hockey med gutta i Halden

– Hun begynte å drømme om utlandet allerede som 14-15-åring. Det gikk veldig fort, forteller mamma Lene Haug.

Hjemme i Halden bor familien Haug Hansen rett ved byens ishall. Halden ishall ble bygd i 1988 og er hjemmebane til ishockeyklubben Comet, som for tiden kjemper om opprykk til eliteserien i Norge. Her tok Madelèn sine første skjær med skøyter på beina.

Halden ishall

HALDEN ISHALL: Ishallen i grensebyen var den femtende i rekken av ishaller som er bygd i Norge.

Foto: Rainer Prang / NRK

Hun var aktiv som liten jente. Sjonglerte ishockey, fotball, turn og dansing.

– Hun har alltid vært veldig uredd, sier Lene.

På et tidspunkt måtte hun velge. Haug Hansen var ikke noen ishockey-familie. Likevel var det ishockey med guttene i Comet som ble prioritert av Madelèn.

Da hun ble 16 år, flyttet hun for første gang til Sverige.

– Jeg følte jeg ikke kunne spille damehockey i Norge og fortsatt utvikle meg, forklarer hockeyspilleren.

Det ble et kort opphold i klubben Modo, 100 mil borte fra det trygge hjemmet i Halden. Det gikk nesten et halvt år før hun kom hjem til Norge. Madelèn var for ung og det var for langt hjemmefra.

To år senere prøvde hun seg på nytt. Det har resultert i et fem år langt opphold i Linköping som proff hockeyspiller og student. Foreldrene reiser på så mange kamper som mulig, men det kan gå opp til to måneder mellom hver gang de ser datteren.

– Vi har brukt mange timer i bil, ler pappa Per Are Hansen.

Foreldrene til Madelen

PÅ KAMP: Foreldrene til Madelèn, Per Arne og Lene, tar så ofte som mulig turen til Linköping for å se datteren på banen.

Foto: Sara Vilde Solås / NRK

– Hun er en nøkkelspiller

Lene og Per Are har plassert seg på en av de øverste radene på tribunen i arenaen. De vil ha oversikt over hele isen og har et øye på nummer 21 hele tiden. På motsatt banehalvdel står gulkledde Brynäs. De er kjent for å spille hardt. Det er kjølig i hallen, men på isen er temperaturen høy.

– Madelèn er en av våre nøkkelspillere. Hun har bra fart og et godt skudd, skryter lagvenninne og målvakt Lisa Nordlöf.

I droppen

I DROPPEN: Hansen er et naturlig valg når det kjempes om pucken i en dropp.

Foto: Mathias Lunde Kristoffersen / NRK

Hansen er ving på laget. I 2015 ble hun belønnet med den utmerkelsen «Gullpucken». Det er en æresbevilgning som tildeles en kvinne og mann som blir kåret som sesongens beste ishockeyspiller på norske klubb- og landslag.

– Hun er en viktig spiller som dekker mange skudd med kroppen. Hun er til inspirasjon for de yngre jentene i klubben, fortsetter Nordlöf.

Gjestene fra Gävle går tidlig i ledelse, før Linköping raskt utligner.

Taklinger på åpen is er ikke lov i damehockey. Jentene har lov til å presse, men da skal det gå i samme retning. Spillet er tøffere i Sverige enn i Norge. Allerede før kampen var blåmerkene synlig på Madelèns armer. Jentene blir presset inn i vantet. Etter første periode er stillingen 2–2.

De beste jentene forsvinner til utlandet

I Norge består eliteserien for kvinner av seks lag. I tillegg har syv lag fått plass i første divisjon.

– De beste jentene forsvinner ofte til Sverige. Andre drar til USA og Canada, gjerne i forbindelse med utdanning, sier utviklingskonsulent i Norges Ishockeyforbund, Audun Moum Larssen.

Madelen på banen

POLSTRET: Jentene spiller med gitter på hjelmen og er godt polstret under drakta.

Foto: Sara Vilde Solås / NRK

Det blir stadig flere jenter som velger skøyter og kølle som fritidsaktivitet. I forrige sesong var det registrert 920 lisensierte kvinnelige hockeyspillere i Norge. Norges Ishockeyforbund har jente- og kvinnehockey som et av sine satsingsområder.

Tallene ser lyse ut. Siden 2007 har antallet lisensierte spillere mer enn tredoblet seg. Ishockeyskolene er forbundets fremste rekrutteringsarena. I fjor deltok rundt 5000 barn, 1000 av disse var jenter.

– Det er gode tall, som gir oss visse forhåpninger om at jentene kan begynne å spille med jenter helt fra starten av, forklarer Larssen.

Det er få norske klubber som har et eget tilbud til jentene. De er pent nødt til å spille med gutter. Det er liten forskjell på kjønnene i lavere alderstrinn, men i begynnelsen av tenårene begynner det å bli tøffere for jentene å henge med på isen. I Norge kan jentene automatisk spille et alderstrinn ned.

Saab Arena i Linköping

LYS I MØRKET: Saab Arena er Linköpings storstue. Når herrelaget spiller kamp lyser den i klubbens farger

Foto: Mathias Lunde Kristoffersen / NRK

– Gutta blir større og sterkere. Idealtilstanden er at vi skal ha egne jentelag i alle klasser. Det er det vi jobber mot, sier Larssen.

Bare 161 jenter var registrert som seniorspillere sist sesong i Norge. Halvparten av jentene på det norske landslaget spiller i Sverige og Canada.

Lite luksuriøst å være proff

Andre periode er i gang i Saab Arena. En liten gruppe Frölunda-supportere har blitt igjen og lager lyd i hallen. Om de heier på Brynäs eller om det er «brudar» (svensk for jenter) de roper, er umulig å høre.

En jente i Linköping-drakt får en smell og blir liggende på isen. Hun må støttes av banen ved hjelp fra støtteapparatet og en lagvenninne. Det er hardt spill på isflaten, det utspilles scener man like gjerne kunne sett i en herrekamp.

Kaos på isen

KAOS: Mot Brynäs ble det høy temperatur på isen.

Foto: Mathias Lunde Kristoffersen / NRK

– Lagfølelsen er nesten det viktigste. Man kan vinne på å ha et godt lag. De største stjernene trenger man nesten ikke, hvis man klarer å spille godt sammen, forklarer Hansen.

Å være kvinnelig hockeyproff i Sverige er ikke luksuriøst. Madelèn bor i en beskjeden leilighet fire minutter fra hockeyarenaen.

– Jeg vil fortsette å utvikle meg. Jeg så det som neste steg at jeg måtte komme meg til utlandet for å bli bedre, sier hun.

I samme blokk bor flere lagvenninner. Stuen er pyntet til jul selv om Madelèn skal være mer i Norge enn i Sverige i desember. Juletreet er satt opp, og under ligger det innpakkede gaver. Mor og far har tatt med en pakkekalender fra Halden.

– Jeg tror hun hadde spilt i Norge hvis nivået var høyere, sier pappa Per Arne.

Foreldrene var ikke i tvil om å la datteren flytte for å følge hockeydrømmen. De syns likevel det er trist at jenter må se til utlandet for å bli gode i idretten. De skulle gjerne sett datteren på isen i Norge.

– Det er synd at det ikke er flere jenter som spiller og blir satset på i Norge, sier de.

Etter fem år har Linköping blitt «hjem» for Madelèn. Med lagvenninnene går alle samtaler på flytende svensk. Det er ikke spor av svorsk i uttalen til haldenseren.

Etter to spilte perioder er det jevnt i Saab Arena. Begge lag klarer å putte pucken i motstanderens mål. Stillingen er 3–3.

OL-drømmen lever

I desember prøver det norske landslaget å kvalifisere seg til OL i 2018. Hansen er fast inventar på det unge laget. 23-åringen er som veteran å regne.

– OL er det største man kan være med på. Jeg drømmer om det, men vi har to tøffe kvalifiseringer foran oss.

Ungarn, Kasakhstan og Slovakia sto mellom Norges og OL-drømmen i Stavanger forrige helg. De norske jentene gjorde rent bord og vant alle tre kampene. OL-drømmen er i live. Haug Hansen markerte seg med et mål og en målgivende pasning mot Ungarn. I kampen mot Slovakia måtte Hansen tilbringe fem minutter i utvisningsboksen for en tøff takling, og hun fikk en personlig straff på 20 minutter.

Madelen og Emilie

HALDENSERNE: I Linköping spiller også Emilie Kruse Johansen. Ungjenta fra Halden prøver å spille seg inn på det norske landslaget med Hansen.

Foto: Sara Vilde Solås / NRK

Selv med tre imponerende seiere i Stavanger er ikke OL-deltakelsen spikret. I februar reiser de norske jentene til Arosa i Sveits hvor Tsjekkia og Danmark venter, i tillegg til vertslandet. Det er bare plass til vinneren av denne gruppa i Pyeongchang 2018.

Spiller neppe på norsk is med det første

Tredje periode dominerer Linköping-jentene isen. De leker med gjestene fra Gävle.

Tre år på rad har de spilt SM-finale. To ganger på de siste tre årene har de vært Sveriges beste kvinnelige hockeylag.

Madelen på isen

RASK: Forrige sesong var Madelèn en av de beste poengplukkerne i den svenske serien.

Foto: Mathias Lunde Kristoffersen / NRK

– Jeg har lyst til å vinne SM-gull igjen. Det er veldig stort å vinne sammen som et lag, smiler Hansen.

Hun blir sjelden nervøs foran en kamp, men fjorårets SM-finale var spesiell. Rundt 4000 mennesker så jentene tape mot Luleå. Nå vil Linköping ha revansj.

Hansen er usikker på hva fremtiden vil bringe. Lærerutdannelsen på universitet i Linköping er snart i boks.

– Jeg skal spille så lenge jeg syns det er gøy. Når man kjenner at det ikke er morsomt å dra på trening lenger, er det på tide å finne på noe annet.

Halden-jenta har ingen planer om å spille på norsk is igjen, men utelukker heller ikke at det kan skje – om nivået i hjemlandet blir høyere.

I kampen mot Brynäs sikrer Linköping seg tre viktige poeng. Kampen ender 5–3.

"Årets Uppstickare 2016"

PRIS: Forrige sesong fikk Hansen utmerkelsen «Årets Uppstickare». Den blir gitt til en som har prestert og gjort mer enn forventet.

Foto: Sara Vilde Solås / NRK