– Mødre på flukt i dag viser lignende mot og styrke
I mange timer bar Birkebeinerne-skuespiller Ane Ulimoen Øverli rundt på et lite barn. Det ga henne et innblikk i hvordan kvinner på flukt har det i dag.
«År 1204. Norge herjes av borgerkrig. Kongens uekte sønn voktes i dyp hemmelighet. En gutt som halve kongerike vil drepe og to menn vil beskytte til døden. En gutt ved navn Håkon Håkonsson. Birkebeinerne er historien om flukten som forandret Norges historie for alltid».
Les anmeldelsen av Birkebeinerne her
Mens kampene pågår i Norge, går en ung kvinne gjennom ild og vann for å redde sønnen.
– Hun var sterk som en binne, sier Ane Ulimoen Øverli (25), som spiller Inga i filmen.
– Kvinner i dag trosser naturkreftene
Ane Ulimoen Øverli spiller moren til Håkon Håkonsson, som reddes over fjellet i en dramatisk flukt.
Hun vokter over sønnens liv, og flykter fra fienden like etter at han er nyfødt. Historien om Håkon Håkonsson har også paralleller til dagens situasjon, mener hun. Der flere tusen kvinner på kjemper for barna sine.
– Jeg tror det finnes mange mødre på flukt i dag som viser lignende mot og styrke når de trosser naturkrefter og krig i Guds navn for å skape en framtid for seg og barna sine.
Hun tror Ingas kamp gjorde henne modig og sterk.
– Jeg tenker også at Inga må føle seg ganske maktesløs der hun reiser nordover midt i blandt alle krigerne. Hun selv er jo kun en sivil som plutselig er blitt en sentral brikke for Norges framtid.
I nesten alle scenene bærer hun på den lille gutten, som spiller sønnen Håkon.
– Den største utfordringen for meg som skuespiller var at jeg i nesten alle scenene bærer på en 11 måneder gammel gutt ved navn Jonathan. Jeg måtte hele tiden passe på at han, bak våre utallige lag med ull og pels, var synlig for kameraet. Og selvsagt at han til enhver tid følte seg trygg og ikke var for varm eller for kald. Det hjalp jo ikke om jeg var klar for tagning dersom han var sulten eller hadde sovnet, sier hun videre.
I filmen, som har et budsjett på rundt 50 millioner kroner, deler hun lerret med blant andre Jakob Oftebro og Kristofer Hivju, som spiller Håkon Håkonssons redningsmenn, birkebeinerne Skjervald Skrukka og Torstein Skevla.
Ulimoen Øverli sier Inga har gjort inntrykk.
– Hun står for meg som en litt mystisk, egenrådig, sterk, modig og viktig historisk dame.
Hun valgte å legge vekt på morskjærligheten.
– For meg ble det viktig å utforske hennes omsorg og kjærlighet til barnet sitt, og hvordan det kom til uttrykk i de forskjellige scenene. I filmen er hun omgitt av hardbarka birkebeinere som beskytter barnet hennes med økser og sverd. Så selv om hun er sterk som en binne, ble det derfor viktig å vise de myke, moderlige sidene hennes.
– Tilbragte flere dager sammen
Inga-ekspert Solveig Rød i Varteig historielag, forteller at Inge vokste opp mens borgerkrigene herjet i Norge.
For å forstå Inga, må vi forstå tiden hun levde i, forklarer Inga-eksperten, der Birkebeinerne og Baglerne kjempet harde kamper for makten.
– Baglerne var på presteskapets side og hadde mye makt rundt Oslofjorden og Østlandet, mens Birkebeinerne ble sett på som et fattig fillefolk som hadde mer makt nordover. Det er grunn til å tro at både familien til Inga og folk i Varteig sympatiserte med baglerne.
Men det er en birkebeiner Inga kaster sitt blikk på.
– Jeg tror hun rett og slett «grinte» seg med faren sin til Borg, da han skulle sverge troskap til Håkon Sverreson, faren til Håkon Håkonsson. Inga fikk være med fordi hun var datter av en gjev mann, som også var den største bonden i Varteig. Der møter hun kongen, som trolig er rundt 30 år.
Det står ingenting om hvordan Inga så ut i kongesagaen, annet at hun var i slekt med gjeve menn i Varteig, men det står at hun og kongen omgikk hverandre. Om han, derimot, står det at han var en pen og flink mann, som hadde gode kunnskaper i latin. Han hadde også oversatt en bok til latin.
– Det var også vitner til at de to traff hverandre og tilbrakte flere dager sammen, forklarer hun.
Måtte gå over tre mil midt på vinteren
Kongen reiser videre til Bergen og de møtes aldri igjen. Håkon Sverresson dør og etterlater seg en arving i Ingas mage.
For den korte visitten til Østfold fikk konsekvenser for Norges historie. Inga ble gravid med birkerbeiner-kongen midt i et området hvor baglerne ønsket kongemakt.
Det er usikkert om Inga skjønte at hun var i fare, men av ulike grunner måtte hun flykte fra Varteig, og det er ingen kort vei hun flykter. Gravid på vinteren, går hun fra Varteig til Folkenborg i Eidsberg, som er over tre mil for å føde.
Her blir hun holdt i skjul av presten Trond og familien hans til hun føder den nye kongen.
– Det var en reell trussel for sønnens liv og hun kjempet nok en kamp som enhver mor ville kjempet for ungen sin. Det var ingen rettlinjet arving etter kongen, dermed så Baglerne en mulighet til å få sin konge på tronen.
I Trondheim og Nidaros er det Birkebeinernes kong Inge som regjerer, og Inga må flykte nordover med sønnen. Eidsberg er ikke lenger trygt for henne og den lille gutten.
Flukten over fjellet er viden kjent, og er også udødeliggjort i maleriet til Knud Bergslien. Hvert år går flere tusen skiløpere den samme ruten over fjellet.
– Behandlet moren med respekt
Men snakket Inga sant. Var hun virkelig moren til en tronarving eller var det løgn? Det måtte hun bevise i Bergen.
– Det er her Inga viste at hun var en dame med ben i nesa. Det var verken blodprøver eller farskapsprøver på den tiden som kunne bevise at hun snakket sant. Men Inga utførte jernbyrden.
Hun forklarer hva det innebar:
– Det å bære en jernbyrd betød å enten gå på glødende jern eller bære dem i hendene. Etterpå ble de stengt inne i tre dager før hendene skulle vises frem. Da Inga kom ut og tok av bandasjene, var hendene hennes liljehvite og rene. Ikke et eneste brannsår. Det beviste at hun snakket sant, forklarer Rød.
Sporene etter Inga stopper ikke selv om Håkon Håkonsson kommer seg trygt til Trondheim.
Hun gifter seg senere med birkerbeinerhøvdingen Vegard fra Verdal som også er med å innsette Håkon Håkonsson som konge, forklarer Rød.
– Vi vet at Inga var ved sin sønns side, og at hun var med han til Tønsberg. Hun ble også tatt imot av biskopen i Oslo. Sønnen hun hadde med Vegard, Olav Ingasson, kjempet også ved halvbrorens side, forklarer hun.
Hun forteller videre at det står i sagaen at han behandlet moren sin med respekt og satte henne høyt.
– Sagaen skriver lite om følelser, men det er rimelig å si at han satte pris på moren sin. Hans mulighet for å bli konge, steg betraktelig da hun gjennomførte jernbyrden. Selv dro hun jo fra alt hun kjente og hadde ingen garanti for hvordan hun ville bli behandlet da hun kom til Nidaros.
– Fighter for sønnen
Nils Gaup er spent før premieren på filmen, som han mener tar fatt i en nasjonal helligdom.
– Jeg er kjempespent på hvordan filmen blir mottatt, for alle har sin tolkning av denne historien, som nærmest er en nasjonal helligdom. Det er mange historiske karakterer med, og alle har sin visjon av denne flukten, forteller Gaup til NRK.
Han har latt Inga fra Varteig få en stor rolle i filmen, etter at han først ble kjent med henne gjennom Ibsens «Kongsemnerne».
– Hun spilte en stor rolle i sønnens liv, og kjempet for han. Da han kom i trygghet, kjempet hun for hans troverdighet gjennom jernbyrden. Hun har også en stor rolle i filmen og er med gjennomgående, sier han videre.
Han sier de diskuterte mye hennes plass i filmen, for ønsket var å få frem en sterk kvinne.
– Hun var en sterk dame og en kvinne av folket, som hadde hatt en affære med kongen. For meg var hun både sterk og bestemt, noe jeg ville ha med i filmen.
– Jeg synes rollen hennes ble sterk og flott og viser en dame som fighter for sønnen til siste slutt.