Et hundeliv med store smerter

– Mange av de hundene som avles frem i dag lider hele livet. Det er rett og slett dyreplageri, sier styremedlem Jørn Yngve Sørum i Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus.

Helseproblemer knyttet til avl av rasehunder har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

Ikke all avl er til hundenes beste, og flere raser sliter nå med konsekvensene av mange år med menneskebestemt, heller enn naturlig, seleksjon. Det har resultert i hunder med spesielle fysiske egenskaper som store øyne, korte ben eller sammenklemte neser.

På oppdrag fra Dyrebeskyttelsen har forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelig universitet laget en rapport om helseproblemer forbundet med avl av rasehunder.

Ifølge rapporten har ikke apparatet rundt oppdrett og avl av rasehunder klart å stoppe en utvikling som er i konflikt med dyrenes velferd.

Vil forby enkelte raser

Rapporten slår fast at raser som Grand danois, dobermann og tysk schæfer har store genetiske helseproblemer. Mens raser som blant annet engelsk bulldog og mops på sin side sliter med å få puste. Sju punkter listes opp for å forhindre videre utvikling (se faktaboks).

– De avles frem kun for utseende og ikke for funksjonalitet. Det gir enkelte raser store lidelser. Rasestandard er viktig når hunder skal vinne priser på utstillinger. Problemet er at det er de hundene med mest ekstremt utseende som ofte vinner. Dette må vi sette en stopper for snarest, sier Sørum til NRK.

Det finnes i dag regler for etisk avl på produksjonsdyr som storfe og gris, men ikke like strenge regler for hundeavl. For eksempel er avl på storferasen «Belgisk blå» forbudt i Norge og andre land, blant annet fordi rasen har store problemer med å føde på egen hånd.

– Det er av dyreetiske hensyn man forbyr avl på en slik rase. Den samme muligheten har myndighetene til å gjøre noe med hundeavl i Norge, altså på de rasene som vi vet har store helseproblemer.

Han mener Mattilsynet kan bruke dyrevelferdsloven til å forby avl på enkelte raser som lider.

– Det forundrer oss litt at man skal skille mellom ulike dyr. Dyrevelferdsloven gjelder vel for alle dyr?

Født til lidelse

Nylig signerte 700 svenske veterinærer et opprop om bekymringsfull hundeavl. Oppropet ble støttet av Den norske veterinærforeningen. Også i Danmark har fagfolk uttrykt sin bekymring.

– De dyrene som har den dårligste anatomien har daglige plager. Disse dyrene er født til lidelse og vil ha vesentlige helseproblemer hele livet dersom det ikke blir korrigert kirurgisk. For mange av dem er det bedre dyrevelferd å bli avlivet, sier president Torill Moseng i Den norske veterinærforening.

Årsaken til utviklingen er trolig et ønske om å få fram hunder som vinner priser på utstillinger.

– Dette er etisk uansvarlig. Men det er viktig å påpeke at jeg tror ikke at noen hundeeiere ønsker hunden sin vondt. De har bare ikke nok kunnskap om dette. Derfor er det viktig at vi gjennom folkeopplysning får gjort noe med dette nå, ikke om ti år, sier Moseng.

Et BBC-program om hunder og avl satte nok en gang saken på dagsorden, men siden er lite gjort, ifølge rapporten Dyrebeskyttelsen har bestilt.

– Vi etterlyser en tiltaksplan fra Norsk Kennel Klub, sier Jørn Yngve Sørum i Dyrebeskyttelsen.

Norsk Kennel Klub (NKK) er hundeeieres organisasjon i Norge. Ifølge organisasjonens etiske grunnregler for avl og oppdrett er det «Oppdretterens seleksjon og kombinasjon av avlsdyr som danner grunnlaget for utviklingen av hunderasene.»

– De kan styre utseende på norske raser. De vil kanskje si at de følger en internasjonal rasestandard. Men en rasestandard er ikke hevet over norsk lov. Og norsk lov er klar og tydelig; ingen skal avle opp syke og usunne dyr, sier Sørum.

Økonomisk gevinst

Bransjeorganisasjonen Norsk Kennel Klub (NKK) sier de har gjort mye for å få bukt med alle helseproblemene, men mye jobb gjenstår.

– Flere av tiltakene Dyrebeskyttelsen har nevnt i sin rapport har vi jobbet med i flere år med vekslende suksess. Vi ser absolutt behovet for at arbeidet må intensiveres, og har for kort tid siden presentert flere nye konkrete tiltak som vi har stor tro på, sier administrerende direktør Trine Hage.

Klubben har blant annet nylig enstemmig gått inn for å intensivere satsingen og arbeidet med helseproblemer hos kortsnutede raser.

I tillegg jobber de med å få på plass en egenerklæring fra eier av kullets mor og far, på at mor og far ikke er operert for pusteproblemer/problemer i luftveiene. Norsk Bulldog klubb har også tatt initiativ til å utvikle en kondisjonstest.

– Men det er viktig å påpeke at oppdrettere tilknyttet våre klubber ikke alene kan snu utviklingen ved å innføre regler og krav. For mange av de rasene som har utfordringer, og hvor veterinærene med svært god grunn slår alarm, ser vi en økning i popularitet som ikke gjenspeiles i våre registreringstall.

Hun mener det derfor er grunn til å tro at mange av disse hundene er avlet frem utenfor NKKs systemer, og uten noen form for kontroll.

– Disse hundene kommer ofte fra oppdrettere som har økonomisk gevinst som motivasjon, og ikke hundens beste, sier Hage til NRK.

• Les også: – Vi avler på det ekstreme
• YTRING: Mennesket, hundens verste venn

Forbud vanskelig å håndheve

Hage tror imidlertid ikke at forbud mot avl på enkelte raser er veien å gå.

– Vi vil heller ha rapporteringsplikt av hunder som er operert grunnet pusteproblemer, og et obligatorisk register for alle hunder, tilsvarende det som eksisterer i Danmark, sier hun til NRK.

Mattilsynet samarbeider med Norsk Kennel Klub, dyrevernorganisasjonene, veterinærmiljøene og Rådet for dyreetikk om etisk forsvarlig hundeavl og opplysning rettet mot oppdrettere og valpekjøpere. Heller ikke de tror et forbud er veien å gå.

– Det vil være et meget krevende forbud å håndheve. Det vil antakelig også oppleves som såpass inngripende av folk flest at det ikke vil være aksept for et slikt forbud, sier seksjonssjef for dyrevelferd Torunn Knævelsrud i Mattilsynet til NRK.

Hun mener det vil være svært vanskelig for Mattilsynet å finne alle hundene av de eventuelt forbudte rasene og å sikre seg at de ikke blir avlet på.

– Og hva skal skje med «forbudte hunder» som blir oppdaget? Det vil neppe bli godt mottatt å avlive dem, uten en gang å vurdere om den enkelte hund lider på grunn av utseende.

Jakthund

Forbud eller ei. Jørn Yngve Sørum i Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus mener man bør ha like strenge krav til avl av selskapshunder som man har til jakthunder. Jakthund er et fellesbegrep som brukes om brukshunder som primært er avlet for oppgaver med å jakte på vilt.

– Jakthunder og særlig fuglehunder, som jeg personlig har mye kjennskap til, avles frem på en forsvarlig måte, sier Sørum.

– I dette miljøet er det strenge dyrevernvennlige kriterier til dyrene det skal avles på. Dermed er valpene som blir født sunne og funksjonelle.