Rakel Feldmann død i Skrikerudtjern

DREPT: Raket Feldmann ble funnet død i Skrikerudtjern i Trøgstad i Østfold sammen med ektemannen Jacob.

Foto: Riksarkivet

– Ikke alle krigshelter var helter

Rakel og Jacob Feldmann flyktet for livet, men ble ranet, drept og dumpet i et tjern av grenselosene som skulle redde dem.

Krigen har vart i to år i Norge, da det jødiske ekteparet Rakel og Jacob Feldmann må komme seg ut av landet og til Sverige.

I stedet for å komme seg trygt til nabolandet, blir de funnet flytende i et tjern i Indre Østfold ett år etter at de skulle ha tatt seg til Sverige.

– Denne historien skapte harme blant folk og man ville kvitte seg med den så fort som mulig. Ikke minst satt den andre grenseloser i dårlig lys, minnes Nils Skogstad, tidligere ordfører i Marker kommune.

– Flyktet i høye heler

Rakel og Jacob Feldmann

EKTEPAR: Ekteparet Rakel og Jacob Feldmann, som ble drept under flukten fra Norge.

Foto: Riksarkivet

Skogstad var bare ni år gammel i 1942 da drapet på det eldre ekteparet skjedde. Han husker godt historien, ikke minst fordi faren hans var en grenselos som tok sterk avstand fra det som skjedde.

– Alle synes det var forferdelig, at noen kunne utføre et slikt rovmord. Alle tok avstand fra dette, fortsetter Skogstad.

Rakel og Jacob Feldmann hadde kommet til Oslo som flyktninger fra tsartidens Russland. Jacob Feldmann gjorde det bra som forretningsmann, og ekteparet måtte forlate Norge.

Planen var at det skulle rømme via Lillestrøm til Trøgstad i Østfold, hvor to unge grenseloser skulle ta dem videre til Sverige.

Grenselosene tok med seg ekteparet ut i skogen, ikke langt fra Skjønhaug hvor de oppholdt seg i cirka tre dager, fordi det var spent i området. Mange jøder ønsket å forlate landet, og tyskerne var på vakt ved grenseovergangene.

Skrikerudtjern i forbindelse med Feldmann-saken

DUMPET: Her i Skrikerudtjern i Trøgstad ble Rakel og Jacob Feldmann dumpet, men de fløt opp og ble funnet året etter.

Foto: Riksarkivet

De to grenselosene og ekteparet startet flukten mot Sverige, men det skulle vise seg å bli mer krevende enn først antatt. Ikke minst fordi ekteparet hadde problemer med å ta seg frem i det kronglete terrenget.

Faren til Nils Skogstad hadde hjulpet mange over grensa og sønnen forteller at terrenget var bratt.

– Det var vanskelig å ta seg frem, spesielt hvis man hadde dårlig fottøy. Mange flyktet med det de sto og gikk i, og flere damer hadde bare høye heler, forteller han.
Da ekteparet og grenselosene kom til et lite tjern midt i skogen, ble Rakel og Jacob Feldmann slått ihjel og frastjålet eiendelene sine. Etterpå ble likene senket i Skrikerudtjern.

Politirapport Feldmann-saken

POLITI: Her er en av politirapportene som ble skrevet i forbindelse med drapene.

Foto: Riksarkivet

Stor interesse

De to grenselosene holdt tett om udåden som skjedde 27. oktober i 1942, men i mai året etter fløt likene opp og ble funnet i tjernet. Det ble først startet en etterforskning, men den ble lagt på is.

Senere ble det forsøkt å oppklare saken, men verken politiet eller avisene klarte å avdekke hva som hadde skjedd.

Først da en politimann fra Oslo gikk løs på saken ble det en oppklaring i løpet av en
måneds tid og saken kom opp for retten i Sarpsborg i 1947.

De to ble frikjent for både pengetyveri og drap, til tross for at de hadde innrømmet drapene, og tatt fra dem både penger og verdigjenstander.

Derimot fikk de en mindre dom for underslag av penger og verdigjenstander.

Grenselosene skal ha påberopt seg nødretten, for de kunne ikke slippe ekteparet ut i skogen i frykt for at de skulle avsløre andre grenseloser og losrutene som ble brukt.

Domhuset i Sarpsborg, Turkerød

RETTSSAK: Her i domhuset i Sarpsborg ble rettssaken mot de to grenselosene holdt i 1947.

Foto: Sarpsborg kommune

Plyndret og drept

Interessen for den dramatiske episoden fra 1942 har ført til både en dokumentarromanen «Ekko fra Skriktjenn» av Sigurd Senje og filmen «Over grensen» av Bente Erichsen.

Nå har forfatter Espen Holm brukt de historiske hendelsene som bakteppe i sin nye thriller «Tilfellet Blumenfeld».

Etter uttallige timer hos Riksarkivet og med tilgang til upubliserte bilder, har han tegnet seg et bilde av hva som skjedde og forsøkt å finne svar på hvorfor to grenseloser som risikerte livet for andre, kunne plyndre to jøder og drepe dem.

– Det er faktisk fortsatt en gåte. Jeg tror svaret ligger mellom de to ytterpunktene som er skissert, sier han til NRK.

Holm forklarer ytterpunktene slik:

– På den ene siden har vi to unge menn som i et øyeblikk av forvirring og grådighet slår ihjel og raner ekteparet. På den annen side ser vi to desperate grenseloser som handler i nødverge, da fluktruten vil bli avslørt dersom de blir tatt. Sannheten er det bare de selv som vet. Å frikjenne dem på grunn av nødvergeparagrafen er tvilsom juss, mener jeg. Det er et under at saken ikke gikk videre i rettssystemet.

Espen Holm

HELTER: Norge trengte helter etter 2. verdenskrig. Derfor ble også ikke alle som var det, behandlet som helter, mener Espen Holm

Foto: Anette Torjusen / NRK

Holm mener det er viktig å sette Feldmann-saken inn i den store saken om landsviksoppgjøret, og skillet mellom dårlige og gode nordmenn etter krigen, for å forstå hvorfor de to grenselosene ble frikjent. Til tross for at de innrømmet drap.

– Vi trengte helter, vi trengte de så sårt at når de gjorde feil, så feide vi det under teppet. Ikke alle krigshelter var helter, sier han.

Men saken ble til slutt avslørt.

– Sånne ting kommer før eller senere for en dag, akkurat som Jacob og Rakel Feldmann ikke lot seg senke med stener, selv om de var surret inn i telefonledinger og tråder. Slik er det også med krigshistorien vår. Den kommer for en dag. Da er det bedre at vi tar et oppgjør med historien på et kontrollert måte, gjerne fra regjeringshold.

Han mener det er flere eksempler på hvordan Norge har ryddet i historien tidligere:

– Vi har ryddet opp i historien vår til tatere, jøder og homoseksuelle. Vi kan også rydde opp i hvordan vi forteller historien om krigen, mener han.

– Bygge nasjonen

Holm mener det som skjedde med grenselosene i ettertid må ses i sammenheng med rettsoppgjøret mot landssvikere.

– Feldmann-saken var motstykke til den, nå var det våre kjekke gutter, gutta på skauen, som hadde gjort noe galt. Derfor kunne de ikke straffes, det ville forkleinet alt, forklarer han.

Når Holm forteller om etterkrigen, forteller han om det han mener er den egentlige nasjonsbyggingen. Hvor vi trengte et godt selvbilde.

– Vi skulle bygge landet, den unge nasjonen trengte et selvbilde vi kunne være stolte av. Til det behøvde vi helter, og da var det greit å ty til englandsfarerne, heltene i Telemark og «Gutta på skauen».

Han mener også Norges forhold til Tyskland ikke var så hardt og kaldt som det fremstilles .

Tilfellet Blumenfeld

BOK: Det er allerede skrevet en bok om Feldmann og laget en film, men nå er Espen Holm ute med en bok som baserer seg på drapene i Indre Østfold.

Foto: Kagge forlag

– Vi var mer vennligstilt mot tyskerne enn det som har kommet frem. Vi hadde brakkebaroner og det er flere eksempler på hvordan vi indirekte og direkte hjalp tyskerne. Da bør vi ta et oppgjør med den norske selvgodheten og stå for det vi gjorde, sier han til NRK.

I sin siste bok, «Tilfellet Blumenfeld», baserer han seg på historien om det jødiske ekteparet som ble drept, men kaster også lys over en del av historien som bør frem i lyset, fremholder han.

– Historiebøkene bør nå skrives om, så vi får frem hvordan det egentlig var. Det er jo veldig synd hvis dagens unge vokser om opp med en del av historien som de finner ut som voksne ikke stemmer.