Superpinnsvin foran en by. Brun versjon.
Illustrasjon: SUSANNE FLENDER/NRK

Derfor er pinnsvinet helten i korona-tiden

Folkehelseinstituttet tror vi må leve med tiltak i minst 18 måneder. Det er ikke nå du skal være en modig løve.

Når pinnsvinet møter fare, ruller den seg sammen til en ball og venter tålmodig på at krisen går over. På samme måte sitter mange i dag sammenrullet i hjemmene sine og venter på bedre tider.

Nylig sa Folkehelseinstituttet at vi neppe er tilbake til normalen før i september 2021.

Nettopp derfor er det tålmodighet som blir korona-krisens viktigste egenskap, mener den danske psykologiprofessoren og forfatteren Svend Brinkmann.

«Hvis den modige løven er helten i krigstid, er det tålmodige pinnsvinet korona-tidens helt og heltinne», skriver han i et Facebook-innlegg som NRK har fått gjengi.

Unntak finnes, selvfølgelig. Flere i helsevesenet må nok være løver i tiden framover, og mange må slåss for å holde liv i små butikker og restauranter.

Men de fleste av oss bidrar faktisk aller best hvis vi tålmodig går i hi.

Klar melding fra operasjonssykepleierne.

Operasjonssykepleiere, anestesisykepleier på Rikshospitalet med en klar oppfordring til det norske folk.

Foto: @operasjonssykepleierne/Instagram

Problemet er at vi mangler trening. Tålmodighet har nemlig lenge vært en umoderne egenskap som smaker av støv og spindelvev.

Hvis ikke en nettside lastes ned raskt nok, klikker vi videre. På jobbintervjuene skryter vi av at vi er utålmodige og vil se resultater raskt. Netflix har en egen knapp for å hoppe over 50 sekunder lange introer på TV-serier.

Det er ingen tvil om at vi trenger hjelp.

Vi har derfor spurt representanter for tålmodighetens fyrtårn i Norge om råd.

Et munkeliv

I ett år satt Haavard Simon Nilsen på en klostercelle på dagen og arbeidet i hagen om ettermiddagen. Alle som vil bli munk må gjennom en slik prøvetid.

– Det var en sann tålmodighetsprøve. Jeg pleier å si at hagen berga meg og jeg berga hagen, sier Nilsen, som nå er en del av St. Dominikus kloster på Majorstua i Oslo.

Etter mildt press hadde han også levert fra seg mobiltelefon og internett. Alt han hadde på cella var en bibel.

– Det var krevende å bli fratatt de rutinene jeg hadde. Jeg kunne ikke gå på kafé eller ta en øl med venner. Nå har hele Norge havnet i en slik prøvetid. Det er et sosialt eksperiment av dimensjoner som foregår nå, sier Nilsen.

Haavar Simon Nilsen

– Korona er noe dritt, men det temposkiftet vi er vitne til, bærer med seg noe godt, sier bror Haavar Simon Nilsen i St. Dominikus kloster i Oslo.

Foto: Bror Lawrence Lew OP

Munken sier det er mye styrke i å finne en rytme i en hverdag som er snudd på hodet.

– Vi munker har faste bønnetider som hjelper oss. Nå tenker jeg det er en god anledning for at det norske folk innfører ritualer i hjemmet. Det kan være et felles måltid eller leketid med barna, eller en tid til å lese bok, sier han.

Streng disiplin og stor tålmodighet er ikke forbeholdt åndelige krigere. Også vanlige soldater vet litt om ventetid.

Tålmodighet i en ubåt

– Tålmodigheten vår settes nå på sitt livs prøve, og jeg er veldig spent på hva som skjer. Det er nesten skremmende spennende, sier Paul Otto Brunstad.

Han er professor ved NLA Høgskolen, og har tidligere arbeidet med etikk og ledelse ved Sjøkrigsskolen i Bergen og Luftkrigsskolen i Trondheim.

For ti år siden ga han og en kollega ut boka «Enduring military boredom» (Å utholde militær kjedsomhet), som handlet om å leve sammen på små flater over tid. De intervjuet ubåtsjefer, leste dagbøker fra soldater i Afghanistan og var med på seilas over Atlanterhavet i dårlig vær.

– Når man skal leve sammen slik, må man være veldig trofast og tålmodig med regler og rutiner. Begynner man å tulle med vask, våpenpuss eller sengestrekk, kan fort mye gå galt, sier han.

Paul Otto Brunstad ved NLA Høgskolen i Bergen.

– Hvis du skal utøve tålmodighet, så må du øve på det. Det har ikke vi gjort i vår kultur, sier Paul Otto Brunstad.

Foto: NLA Høgskolen

Brunstad forteller at erfaringene fra militæret er at det krever stor selvbeherskelse å holde et slikt regime.

– Mister man tålmodigheten, mister man noe av seg selv. Dette gjør rutiner så viktige, man får hjelp til å fastholde seg selv, sier han.

Akkurat som en sjøhelt fra riktig gamle dager.

Binde seg til masta

I Homers Odysseen fortelles det om den greske kongen Odyssevs. Han bandt seg til masta da han skulle seile forbi de forførende sirenene, som var vakre, syngende skapninger som fikk sjøfolk til å seile rett i klippene.

Han ga mannskapet, som hadde stappet bivoks i ørene, beskjed om at å ikke løslate ham under noen omstendigheter.

– Han ville aldri nådd hjem om han ikke begrenset seg selv. Hvis vi gjør et langt sprang fram i tid, er det den samme prøven vi står overfor nå. Vi må binde oss til masta og være tålmodige, sier Brunstad.

Men det kan bli for mye tålmodighet.

– Hvis vi blir for tålmodige, kan det slå ut i likegyldighet og kynisme. Kan hende også forakt for andre som ikke klarer å styre seg. Det er en fare, sier Brunstad.

Kjedsomhetens filosofi

Så ligger vi der da. Rullet sammen som en ball i vår egen verden og gjør som helsemyndighetene har befalt oss.

Men det er jo egentlig ganske ... kjedelig.

Og kjedsomhet er ganske alvorlige saker for tålmodigheten. De tidlige kirkefedrene lagde syv dødssynder. Den verste av de alle var acedia, som har blitt oversatt til latskap, men som det kanskje er mer riktig å kalle kjedsomhet.

– Hvis du falt for den, så kom alle de andre syndene snart marsjerende inn i livet ditt, sier filosofiprofessor Lars Fredrik H. Svendsen ved Universitetet i Bergen.

Lars Fredrik Svendsen

Lars Fredrik H. Svendsen tror kjedsomheten kan være en kilde til selvinnsikt.

Foto: Eivind Senneset

Han har skrevet to bøker som går rett inn i korona-situasjonen: «Ensomhetens filosofi» og «Kjedsomhetens filosofi». Svendsen tror mennesket blir stadig dårligere til å «fylle seg selv med seg selv».

– Hvis du ventet på et tog eller en buss før i tiden, satt du fast i et tomrom i tiden. Da måtte du forholde deg til deg selv og være sammen med deg selv. I dag kan vi ta mobiltelefonen opp av lomma og så er vi inne i det sosiale rommet med en gang, sier han.

– Er det kjedsomheten som vil sørge for at vår tålmodighet med karantene og avstand til andre mennesker tar slutt?

– Kjedsomheten kan utvilsomt sette tålmodigheten på prøve. Men selv om du ikke kan bestemme hva du skal føle, så har du et valg om hvordan du skal innrette deg. Vi snakker jo tross alt ikke tortur her. De fleste har fortsatt et rikt tilbud rundt seg. Da må man bare ta seg sammen. Virkelig!

Svendsen sier det er klart at det er fristende å unnslippe kjedsomheten, som å dra på fest eller benytte seg av folksomme idrettsbaner.

– Men jeg må si meg enig med Brinkmann her. Gå for å være pinnsvin akkurat nå. Du kommer deg på fest tidsnok.

Løve og pinnsvin

Men alt med måte. Ikke vær heeeelt pinnsvin.

Ha ikke piggene ute mot andre, for eksempel. Og ikke vær oppe hele natta og sov hele dagen. Husk også at vi ikke trenger å gå helt i hi, det er lurt å være koblet på omverdenen og ringe en venn du kanskje ikke ser så ofte.

Du trenger heller ikke å spise biller, mark og larver – ennå.

Pinnsvin.

Vær et pinnsvin.

Foto: Gyda Nesje / NTB scanpix

Psykologiprofessor Svend Brinkmann tror tiden framover blir tøff, men at vi kan hjelpe hverandre til å holde ut uvissheten. For vi er på en måte også litt løver alle sammen, selv om vi er pinnsvin.

– Å være tålmodig er kanskje et slags mot – mot til å tåle, sier han.