Anonym kvinne i Drammen.

«Samira» skal møte en hun ikke har sett på over 20 år.

Anonym kvinne i Drammen.

Nå er hun klar til å fortelle ...

Anonym kvinne i Drammen.

... om det hun aldri kan tilgi seg selv for.

Heroin i skittentøyskurven

Heroin i skittentøykurven

Detaljer i flere av bildene i saken er endret eller tatt bort for å sikre kildens anonymitet.

Norge høsten 1998:

Ulovlige rusmidler får innpass i stadig nye ungdomsmiljøer.

Antallet dødsfall på grunn av misbruk av narkotika øker.

Regjeringen er bekymra for utviklingen og det legges fram en handlingsplan for redusert bruk av rusmidler.

I Drammen sitter fem menn i en leilighet.

Nå skal ukas jobber fordeles.

Illustrasjon: Fem menn sitter i en sofagruppe i en stue. Du ser bare siluetten av dem bakfra. Foran dem er to stuevinduer med utsikt mot Drammen.

Mennene tilhører et kriminelt miljø.

Blant annet selger de heroin til byens stoffmisbrukere.

Illustrasjon: Mor med baby i armene. Ved siden av henne sitter en liten gutt som venter på å få middagen servert.

På kjøkkenet lager «Samira» mat til sønnen på snart 8 år, mens babyen på seks måneder bysses i søvn på armen.

Da det plutselig ringer på døra, gjemmes en pose narkotika verdt rundt 100.000 kroner.

Den forsvinner blant skittentøyet i den store kurven rett utenfor på terrassen.

Så stormer politiet inn.

Ektemannen til «Samira» og fire andre, blir ført ut med håndjern på.

Nå må «Samira» tenke fort. For at politiet ikke skal finne posen med heroin begynner hun å synge på morsmålet.

Den kjente melodien fra hjemlandet får ny tekst.

Hun synger at sønnen skal hente posen, putte den i lomma og gå til familien i etasjen over.

Hun synger at han skal be politiet om å få gå ut og leke.

Illustrasjon: Mor med baby i armene.

Og snart løper den lille, spinkle, gutten ut døra. Han gjør som mamma sier.

Faren er over.

Politimannen med caps som hun har sett mange ganger før, setter øynene i henne.

– Vi må snakke!

Men 26-åringen kniper igjen munnen. Hun forblir taus.

Skremt fra å tyste

Det er best å holde kjeft om alt og alle.

Å snakke eller samarbeide med politiet, er ikke noe alternativ tenker «Samira».

Hun frykter konsekvensene av å tyste.

Om alt hun vet om det tøffe kriminelle miljøet mannen er en del av.

Der vold, trusler og våpen er vanlig.

Hun vet så altfor godt hva som kan skje om hun forteller politiet om det hun ser og vet.

"Samira" i Drammen sentrum.

Som den gangen mannen var sen med betalingen til bakmennene. Han ble hentet i en bil av flere ukjente.

På et øde sted utenfor byen dras han ut av bilen. Han får juling. Mange spark og slag.

Så tar en av mennene fram en pistol. Kula går tvers igjennom armen.

Men han tør hverken dra på sykehuset eller til politiet.

Episoden skremmer «Samira». Nå er hun livredd. Tenk om han blir drept neste gang?

Eller at de skader eller dreper henne. Å tyste er helt uaktuelt, tenker hun.

Av hensyn til barna og det hun forteller fra fortiden på sidelinjen i et tøft kriminelt miljø, har NRK valgt å ikke bruke hennes virkelige navn. Derfor kaller vi henne «Samira».

Med politiet i hælene

Politiet er stadig på døra hjemme hos «Samira» og mannen hennes.

Den høye politimannen med caps oppfordrer henne hver gang til å samarbeide.

– Hvorfor beskytter du mannen din? Du vet hva han holder på med.

Men som alltid. Hun tør ikke si noe.

Om narkotika som er pakket i plast og gjemt under varer i de store fryserne nede i kjelleren. Så ikke narkotikahundene til politiet skal lukte det. Eller gravd ned i skogen i nærheten.

Om alle pengene som fraktes ut av Norge med bil, båt eller fly og ender opp i hjemlandet.

Der det er lettere å skjule at du plutselig har veldig god råd.

For nå vet ikke «Samira» at over 20 år fram i tid, skal akkurat denne mannen få høre hele hennes historie.

Men ikke nå.

For akkurat nå er han bare politimannen Eriksson.

Politimannen med capsen. Han som ektemannen og kompisene hans, hater.

Hånd på sofa.
Foto: Vilde Jagland / NRK

På jakt etter bakmenn

Men Morten Eriksson er hele navnet på politimannen med caps. Han jobber i narkotikaavdelingen i drammenspolitiet på slutten av 1990-tallet.

Han og kollegaene banker på dører overalt i byen. Snakker med folk. Skaper uro i det kriminelle miljøet.

Målet er å ta bakmennene. De som virkelig tjener store penger på å få narkotika inn i Norge uten at politi- og tollvesen oppdager det.

De går ofte etter løpeguttene og folk som «Samira» i håp om viktig informasjon.

Men de fleste velger taushet.

For det er tabu å tyste i alle kriminelle miljøer. Og de fleste vil derfor ikke snakke med politiet.

Politiet gjør flere store narkotikabeslag i Norge på denne tida. Både heroin- og kokainbeslag som får store oppslag på TV og i avisene.

«Samira» er skremt av de stadige nyhetene. Hun frykter at mannen skal bli tatt.

I begynnelsen av mai 1999 finner politiet 15 kilo heroin i en garasje på Fjell i Drammen.

Stoffet er gjemt i tanken på en bil.

Heldigvis er ikke mannen hennes involvert denne gangen.

Men fire menn blir tatt av politiet og senere dømt til mange års fengsel.

Drømmer om framtida

Mens årene går og 1990-tallet går over i 2000-tallet, drømmer «Samira» stadig oftere om et annet liv for seg og barna.

Et rolig liv med en hverdag uten at narkotikakjøpere ringer på døra og skal ha tak i mannen til alle døgnets tider.

Hun vet at ektemannen aldri vil gå med på skilsmisse.

Tankene om å rømme landet, eller ringe krisesenteret, legger hun derfor på is.

Hun tør ikke stole på at det finnes en vei ut.

Samira i Drammen.

Lokkes til narkotikasalg

Drammen 2023

I dag er det fortsatt mange som lever i forhold som «Samira» gjorde som ung småbarnsmor.

Akkurat som på 1990-tallet og 2000-tallet.

Det er fortsatt vanskelig å bryte ut, men tilbudene om hjelp til å komme seg vekk er flere, ifølge politiet.

Blant annet er samarbeidet mellom politiet, barnevernet, krisesenter og andre hjelpetiltak tettere.

Geir Oustorp, leder forebyggende seksjon i Drammenspolitiet
Henning Rønhovde / NRK

Lokkes ofte på grunn av fattigdom

Geir Oustorp er leder av forebyggende seksjon i Drammenspolitiet.

Han mener at fattigdom er en av grunnene til at mange tar dårlige valg og blir rekruttert til å selge narkotika.

Derfor lar mange mødre, kjærester og familiemedlemmer være å involvere seg.

– Når du ikke har råd til å kjøpe nye fotballsko eller kostbare klær, er det lett å lukke øynene når eldstemann i flokken plutselig har tjent penger.

Drammen videregående skole

Tok narkotikaselgere på alle skolene i 2022

På alle de videregående skolene i Drammen ble det tatt unge, voksne menn som solgte narkotika i løpet av 2022, ifølge Oustorp.

Men blir noen tatt, er det oftest løpeguttene. De har sjelden store mengder stoff på seg. Eller er særlig interessert i å snakke andre inn i saken.

Innsatsen mot organisert kriminalitet og forebygging av vold i nære relasjoner, er ifølge politiets årsrapport for 2022, en prioritert og viktig oppgave.

Inne på Sørlandet krisesenter

Lettere å få hjelp i dag

Selv om mange ektefeller og kjærester fortsatt ikke tør samarbeide med politiet, er det lettere å få hjelp til bryte ut av vanskelige forhold i dag, mener Oustorp.

– Du skal få den hjelpen du trenger uten at du må tyste eller dras inn i kriminelle forhold.

I Drammen, er samarbeidet mellom politiet, barnevernet, krisesenter og andre hjelpetiltak mye tettere enn før.

Ordningen med voldsalarm som kom i 1997, er de siste årene supplert med omvendt voldsalarm.

Og det er opprettet egne støttesentre for kriminalitetsutsatte i politidistriktene.

Gjensyn med fortida

Drammen 2023

«Samira» er klar for å fortelle sin historie.

Hun har fortsatt mye sinne og sorg i seg for at ingen grep inn eller kunne hjelpe henne og barna.

Men hun vil likevel gjerne møte politimannen med caps igjen.

Morten Eriksson har for lengst slutta i politiet. Han kommer rett fra en løpetur til det avtalte gjensynet i NRKs lokaler i Drammen.

«Samira» kjenner han igjen med en gang, selv om capsen er bytta ut med ei tynn lue.

Og det har gått over 20 år.

Møte mellom anonym kvinne og tidligere politimann.
Foto: Vilde Jagland / NRK

Ekspolitimannen strekker fram hånda, ansiktet åpner seg i et smil. Blikkene møtes og håndtrykkene er faste.

Skulle nesten tro det var et møte mellom gamle venner som tilfeldigvis møtes igjen.

Tonen er god og samtalen flyter lett.

Nervøsiteten «Samira» følte på før gjensynet, er borte.

Livet med dårlig samvittighet

Fortsatt er det vanskelig å tilgi seg selv forteller «Samira».

For at hun lot barna vokse opp med krangling og bråk. Og folk på døra til alle døgnets tider.

Hun har slitt med dårlig samvittighet.

Anonym kvinne i Drammen.

– Jeg skulle ha sagt ifra at vi trengte hjelp. Det kunne ha vært redningen for meg og barna.

Eriksson sier han forstår de vanskelige valgene hun stod i den gangen. Og mange andre fortsatt står i. Fordi de lever tett på vold og kriminalitet.

Han understreker at hun ikke har noe å be om unnskyldning for.

Men av erfaring vet eks-politimannen at ikke alle historier ender like bra.

Derfor synes han det er fint å høre hvordan hun etter hvert kom seg vekk fra miljøet hun ble dratt inn.

Og at det går bra med barna som er voksne i dag.

«Samira» sier hun aldri brukte narkotika selv og mener det er en viktig grunn til at hun har klart seg.

Det turbulente livet tar slutt etter hvert. Da mannen blir dømt for å ta imot et større parti narkotika og dømt til fengsel.

Senere blir de skilt og mannen reiser tilbake til landet de begge er født i.

Angrer fortsatt

«Samira» tror hun ville bedt om hjelp hvis tilbudet hadde vært bedre den gangen. Kanskje også ha samarbeidet med politiet.

– Folk må be om hjelp hvis de har det sånn som jeg og barna hadde det.

En gang hun var alene med barna i huset så hun ingen annen utvei enn å skylle en pose med heroin i toalettet, da politiet stod på døra.

Hun forteller Eriksson at hun var sikker på at de ville tatt henne med seg og latt barnevernet ta ungene om de hadde funnet stoffet.

Kanskje det også hadde vært det beste?

Anonym kvinne på benk.

«Samira» får fortsatt spørsmål fra kolleger og venner som blir kjent med hennes historie, om hvordan hun kunne la store deler av barnas oppvekst preges av mannens narkotikakriminalitet.

Og Eriksson lurer på om det fortsatt er mye hun angrer på?

«Samira» ser rett på eks-politimannen. Stemmen skjelver lett og hun får tårer i øynene når hun forteller om hvordan hun har angret opp gjennom årene.

– Spesielt for at jeg brukte sønnen min til å gå ut med narkotika i lomma så dere ikke skulle finne det.

Det er det vanskeligste å leve med i ettertid.

Barnehender på veggen Krisesenteret i Stavanger

Tilbudet på krisesentrene før og nå

Det første krisesenteret kom i Oslo i 1978.

I dag har kommunene ansvaret for det lovpålagte tilbudet.

Krisesentrene har blitt profesjonelle kompetansesentre på vold i nære relasjoner.

Antallet voksne og barn som bor på krisesenter i en periode, har ligget på mellom 2000 og 3000 hvert år siden 1992.

I dag er det også et dagtilbud som kan være et godt alternativ for mange.

Fossum understreker at det alltid er hjelp å få.

– Det viktigste er å snakke med noen om situasjonen man er i.

Ane Fossum, daglig leder i Krisesentersekretariatet

Kjenner flere lignende historier

Ane Fossum, daglig leder i Krisesentersekretariatet bekrefter i likhet med politiet, at det er mange med lignende historier som "Samiras" også i dag.

– Det er like vanskelig å bryte ut av destruktive forhold og situasjoner, men hjelpeapparatet har flere verktøy og tilbud.

Omfanget av vold i nære relasjoner er stort, viser en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) presentert i februar 2023.

Den viser at det fortsatt er store mørketall. Mange er redde for å be om hjelp.

Hei !

Ta gjerne kontakt om du har tanker eller innspill etter å ha lest denne saken. 

Her er noen av sakene jeg har skrevet eller bidratt til tidligereSamira holdt kjeft om alvorlig narkotikakriminalitetBeboere i Drammen frykter nytt Gjerdrum Lars Hafskjold fra Lier forsvant i regnskogen