Bilder viser en mann bakfra. Han har mørk lue og mørke klær og står foran et vindu

Mathias er en av mange som har tatt kontakt med «Det finnes hjelp».

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

«Mathias» har fått hjelp så han ikke skal forgripe seg på barn

Nesten 190 personer har fått behandling fra nytt lavterskeltilbud for voksne med seksuell interesse for mindreårige.

Det er sommer. Mathias er i 11–12 årsalderen. Han er på sydenferie med familien sin.

De bor på hotell.

De blir kjent med andre familier.

De drar på bading og handleturer sammen.

Mathias er ikke som de andre på sin alder. Han har ingen interesse av å være sammen med dem.

– Jeg syns det var mye mer interessant og trygt å være med de yngre barna fordi jeg tidligere var blitt avvist av jevnaldrende.

Illustrasjonen viser en ung gutt som ser på noen små jenter. I bakgrunnen står det noen eldre barn og voksne.

Utover i tenårene merker han det også på andre måter.

En seksuell tiltrekning.

Det var fortsatt de yngre som var interessante. Yngre jenter.

Hemmeligheten

I flere år har Mathias båret på hemmeligheten sin. Han har ikke delt den med noen.

Årsaken er stigmaet i samfunnet rundt diagnosen hans. Folk tror at alle pedofile, er overgripere. Men det er de ikke.

Jeg er redd for at det vil påvirke hvordan andre ser på meg.

Jeg ønsker å kunne leve et vanlig liv.

Bildet viser et parti av armer og lår til en person som holder hendene under et bord. På bordet står en lydopptaker.

Mathias har til tider vært usikker på egne avgjørelser om hvordan han har valgt å leve livet sitt.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Mathias er fra østlandsområdet. I dag er han i begynnelsen av 20-årene.

NRK kjenner identiteten hans, men har valgt å anonymisere ham.

Mye skam

Store deler av livet har Mathias følt på skam.

Skammen rundt dette har gjort at jeg til tider har vært veldig deprimert og hatt dype selvmordstanker.

Bildet viser overkroppen til en anonymisert person. I bakgrunnen ser vi snødekte trær gjennom et vindu.

Skammen er blitt verre, jo eldre Mathias er blitt.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Skammen er blitt verre, jo eldre Mathias er blitt.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Folk flest opplever glede når man blir tiltrukket av en person. Slik er det ikke for Mathias.

Når han kjenner på en tiltrekning til barn, kommer skammen samtidig.

Og en frykt for at noen skal oppdage det. At noen synes han ser for lenge på et barn. At han ser på barnet på en feil måte.

Jeg kan bli bekymret og innesluttet. Selv i en helt vanlig situasjon på bussen eller på gata.

Verst er det hvis følelsene dukker opp i private sammenhenger. At han må være i samme rom som barnet. Et bursdagsselskap eller en 17. mai-fest.

Unngår sosiale arenaer

Mathias kaller det lidelse. Sykdom.

Det har preget livet mitt på den måten at jeg har valgt å unngå sosiale arenaer.

I ensomhet har han fått mye tid til å tenke.

Illustrasjonen viser en ung mann som sitter på en benk under noen trær. Han sitter og ser ned i bakken.

Og han har tatt bevisste valg.

Ikke være aktiv i aktiviteter som har med barn å gjøre. Holde seg unna arrangementer der barn kan være til stede.

Mathias har ikke hatt mange jevnaldrende venner, og han har ikke hatt noen kjæreste.

Jeg er nok en ganske inneslutta person blant jevnaldrende.

Bildet viser en anonym person som sitter i en stol. Vi ser litt av kroppen og på bordet foran vedkommende er den en lydopptaker.

Mathias er redd for stigmaet og at valgene han tar, skal dømmes. For eksempel valg av fritidsaktiviteter, jobb og hvordan han velger å bo.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Mathias sier at han aldri har begått seksuelt overgrep mot et barn.

Men han innrømmer at han har brutt loven og sett på overgrepsbilder av barn for å tilfredsstille seg selv.

Både på vanlig nett og det mørke nettet.

Han forteller at skammen alltid har vært tung å bære for at overgrepsbilder har vært opphissende.

Mathias har også sett på helt vanlige bilder som folk har delt på nettet. Både sommerbilder og feriebilder med barn i helt naturlige situasjoner.

Bilder som for min del har vært seksuelt opphissende, og jeg har da onanert til disse.

Da har ikke skammen vært like tung.

– Meningen har ikke vært at disse bildene skulle brukes til dette.

Illustrasjonen viser en person som ser på en pc-skjerm.

Frykt for å begå overgrep

For et par år siden kjente Mathias på en frykt. At han skulle begå overgrep mot barn. Ikke i nær fremtid, men han så et voksende problem.

Han følte at han måtte prøve å gjøre noe med det.

Jeg prøvde å finne ut om det fantes noen behandling.

På sensommeren 2021 oppdaget han et tilbud på Helsenorge.no.

Jeg tenkte at kanskje dette er løsningen, men jeg var veldig redd for at andre skulle oppdage at jeg hadde tatt kontakt.

Han var også veldig usikker på om han skulle tørre å åpne opp.

Jeg var veldig redd for hva jeg kom til å bli møtt av.

Lavterskeltilbud

«Det finnes hjelp» er et lavterskeltilbud for alle personer over 18 år som har seksuelle følelser eller tanker om barn og som ønsker hjelp.

Les også Her skal folk som frykter de vil begå seksuelle overgrep mot barn få hjelp

Bent Høie og Kjell Ingolf Ropstad på besøk på Gaustad sykehus, hvor tilbudet "Det finnes hjelp" skal lokaliseres i Helse Sør-Øst. På bildet ser vi lokalene med duse farger på veggene og tregulv. Marthe Halvorsen Kjærstad står helt til høyre i bildet. Hun gestikulerer og prater.

Tilbudet er tredelt:

  • En nettside med informasjon
  • En chat-tjeneste
  • Tilbud om individuell samtaleterapi med psykolog eller psykiater

Man kan chatte anonymt. Man trenger ikke hjelp av fastlegen sin for å bestille time for behandling.

Målet er å unngå at tanker og følelser blir til handling.

Å forebygge seksuelle overgrep mot barn.

Ifølge en rapport har 1 av 20 unge opplevd seksuelle overgrep fra en voksen.

Mange har fått behandling

Et nytt år nærmer seg.

2022.

Det er gått flere måneder siden Mathias oppdaget hjelpetilbudet på nettet.

Siden han aldri har fortalt noen om hemmeligheten sin, tar det lang tid før han tør å åpne chatten.

Det er Mathias sin tur.

Han svarer «hei» i chatten.

Så kommer oppfølgingsspørsmålet.

Hva kan jeg hjelpe deg med?

Det blir en pause.

En lang pause før han bestemmer seg.

Han vil ikke ha det uprøvd.

Jeg følte at det var det beste for de rundt meg.

Han begynner å snakke i chatten.

For første gang deler Mathias sine dype, mørke hemmeligheter med en annen. Han avtaler å møte til en samtale.

De siste par årene har flere på Østlandet gjort det samme som han.

Bildet viser en sykehuskorridor

120 personer har tatt kontakt med «Det finnes hjelp» i Oslo.

Bildet viser en blå dør og et skilt viser at rommet er opptatt.

102 av dem har takket ja til behandling.

Bildet viser en stol på et samtalerom på sykehus

Flere av dem går i behandling i dag ved OUS.

Overlege Anne Wold ved Spesialpoliklinisk enhet på Oslo universitetssykehus (OUS) tar imot pasientene.

Hun mener pågangen viser at det er et klart behov for dette behandlingstilbudet.

En kvinne med mørkt hår og hvit bluse ser i kamera.

Anne Wold er overlege ved Spesialpoliklinisk enhet, som driver tilbudet «Det finnes hjelp», på Oslo universitetssykehus.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

«Det finnes hjelp» finnes også i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Siden oppstarten høsten 2020 har alle landets behandlingssteder totalt hatt 189 pasienter.

128 av dem er ferdig behandlet.

61 personer går i dag i behandling.

OUS opplever også at blant andre fastleger og ansatte i DPS tar kontakt.

De ønsker råd og informasjon.

– Ikke en magisk kur

Mathias ble veldig positivt overrasket over måten han ble møtt på.

En forståelse og åpenhet rundt lidelsen hans.

– Dette hadde jeg aldri sett for meg. At jeg som er tiltrukket av barn, skulle bli møtt av noen som ikke dømte meg.

I et snaut år gikk han i samtaleterapi.

Det har hjulpet meg å forstå hva slags utfordringer jeg kan ha med denne lidelsen, men samtidig leve et helt normalt liv uten noen stor fare for andre.

Selv om behandlingen er avsluttet, kan han fortsatt kjenne på seksuell tiltrekning til barn.

Det er ikke en magisk kur.

Bildet viser hender som griper etter et grønt pappkrus.

– For meg var det en mulighet for å få bearbeide tankene og snakke om dem med andre.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

– For meg var det en mulighet for å få bearbeide tankene og snakke om dem med andre.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

– Livet er endret

For Mathias har det hjulpet å snakke om tankene.

– De blir på en måte ikke like skumle. Jeg vet at det bare er tanker. Det er ikke automatisk en handling.

Bildet viser armen til en anonymisert person. Vedkommende holder hånden mot ansiktet. I forgrunnen står et grønt pappbeger og på bordet ser man en lydopptaker.

Mathias er bevisst på tankene sine. – Jeg er jo som andre voksne og vet jo hvor grensen går.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Mathias er bevisst på tankene sine. – Jeg er jo som andre voksne og vet jo hvor grensen går.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Og han har fått gode verktøy for å håndtere følelsene sine rundt barn og skammen.

Når en tanke kommer, aksepterer han den og distraherer seg selv.

Han flytter seg fysisk. Gjør en aktivitet. Går inn på mobilen.

I en «låst situasjon» hvor han er i samme rom som et barn han er tiltrukket av, fungerer det å gå ut av rommet.

Illustrasjonen viser en ungdom som står med ryggen til og ser på noen små jenter som leker på et barnerom.

Ta en femminutters pause.

Og puste.

Mathias forteller også at han har sluttet å se på bilder av barn på nettet.

All hjelpen han har fått, betyr mye for ham.

Jeg har fått en betydelig endring og forbedring av livet.

Mange fellestrekk

De som tar kontakt med «Det finnes hjelp»», er forskjellige.

Derfor må alle først gjennom kartleggingssamtaler slik at de kan få riktig hjelp, forteller Anne Wold ved Oslo universitetssykehus.

Bildet viser en åpen dør inn til et kontor. Utenfor dåren et det et navneskilt og en grønn plante.

– Sammen med pasientene forsøker vi å kartlegge problemene deres og hva som kan være en løsning, sier Wold.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

– Sammen med pasientene forsøker vi å kartlegge problemene deres og hva som kan være en løsning, sier Wold.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Men personene har også mye til felles.

De er i all hovedsak menn, lever med mye skam, er ofte ensomme og lever isolerte liv.

  • Mange har vansker med å regulere følelser.
  • Mange har vansker med å leve i intime relasjoner.
  • Mange har vært utsatt for mobbing og omsorgssvikt.
  • Noen har også vært utsatt for seksuelle overgrep.

De ønsker hjelp til å forstå hvorfor de har det som de har det, hvorfor de kjenner på denne seksuelle tiltrekningen og de ønsker hjelp med å bli kvitt det rett og slett, sier Wold.

Mathias er ikke blant dem som har opplevd overgrep som barn.

Tilbudet kan ha forhindret overgrep

«Det finnes hjelp» ble opprettet etter et forslag fra Redd Barna i 2017.

Før dette var det få steder personer med seksuell interesse for barn, kunne få hjelp.

Helsedirektoratet har utviklet tilbudet sammen med norske sykehus.

Johan Torgersen, med skjorte og dressjakke

Johan Torgersen er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

Foto: Finn Oluf Nyquist

Det er god grunn til å tro at dette tilbudet har vært med på å forhindre seksuelle overgrep mot barn, sier Johan Torgersen i Helsedirektoratet.

Ingen vet hvor mange personer over 18 år her i landet som har en seksuell interesse for barn. Men det finnes internasjonal forskning.

Fagfolk tror derfor det kan være i underkant av 110.000 norske menn.

Men hva med kvinner, lurer du kanskje på.

Rundt 1,5 prosent har fortalt de samme internasjonale forskerne at de har denne seksuelle interessen. Det kan være snakk om rundt 32.000 norske kvinner.

Torgersen mener én ting er viktig å si.

Både når det gjelder kvinner og menn.

De færreste av disse vil begå overgrep, og de aller færreste ønsker å gjøre det.

Han viser til forskning.

Håper på et fast forhold

Etter behandlingen forstår Mathias mer av lidelsen sin.

Og han mener fremtiden ser mye lysere ut.

Jeg ser ikke noe umiddelbar fare for at jeg kommer til å begå overgrep mot barn.

Mathias

Han er blitt mer bevisst på at han også har interesse for jevnaldrende.

Jeg håper på å være i et fast forhold på sikt.

Illustrasjonen viser to unge voksne som står og ser utover vannet. Kvinnen peker.

Mathias har valgt å fortelle sin historie for å vise at ikke alle pedofile er overgripere. Og for å få frem at man kan få god hjelp.

Er du usikker på om du kan ha nytte av dette, vil jeg sterkt anbefale å ta kontakt, avslutter Mathias.

Les også Mathilde fikk sjokk da hun lette etter bilder av sitt nyfødte barn

Anonymisert kvinne i helfigur og profil. Vi ser høstløv og sol i bakgrunnen.

Hei

Fikk du noen tanker da du leste denne artikkelen? Send meg gjerne en e-post! 

Jeg har tidligere blant annet skrevet:

Har du tips til andre saker jeg bør se på? Jeg behandler all informasjon konfidensielt.

Ta gjerne kontakt med meg!