Utelivsdiskriminering

ALLE TRE HAR OPPLEVD UTELIVSDISKRIMINERING: Fra venstre Richard «Pumba» Bravo, Sandeep Singh og Abubakar Hussein.

Foto: Arne Raanaas, Julia Naglestad og Gagan Deep Singh Jassal / NRK/PRIVAT

– Vi blir diskriminert på byen

En undersøkelse fra Antirasistisk senter avdekket at hele sju av elleve utesteder i Oslo diskriminerte ikke-etniske nordmenn. Profilerte personer med minoritetsbakgrunn sier de også har blitt systematisk diskriminert av nattklubber i Oslo.

Før jul fikk to utesteder i Oslo inndratt skjenkebevillingen på grunn av etnisk diskriminering. Ifølge Antirasistisk senter er det flere utesteder som diskriminerer – selv om bare et fåtall faktisk blir tatt og straffet for det.

I 2011 utførte Antirasistisk senter en undersøkelse av elleve utesteder i Oslo. Først lot de fire ungdommer med ikke-etnisk norsk utseende prøve å komme inn. Etterpå lot de fire ungdommer med nordisk utseende prøve det samme. Undersøkelsen avdekket at sju av de elleve utestedene ikke slapp inn ungdommene som ikke hadde nordisk utseende.

– Begrunnelsen var at de ikke stod oppført på en gjesteliste, eller ikke var invitert. Så sendte vi en gruppe med ungdommer med etnisk norsk utseende. De slapp inn - til tross for at de heller ikke var på noen form for gjesteliste, sier nestleder ved Antirasistisk senter, Ervin Kohn

Utestedene vil ikke ha for mange innvandrere på et sted - fordi de mener det gir dem et dårlig rykte. Jeg er vant til det nå.

Abubakar Hussain
Sandeep Singh

DISKRIMINERING: Idol-dommer Sandeep Singh sier han også har opplevd diskriminering på utesteder.

Foto: Gagan Deep Singh Jassal / Privat

Hadde på feil sko

NRK har snakket med flere profilerte personer med minoritetsbakgrunn som bekrefter påstanden til Antirasistisk senter.

Idol-dommer og musikkansvarlig i Dagbladet, Sandeep Singh, forteller at han har opplevd å bli nektet adgang på nattklubber i Oslo flere ganger - på grunn av sitt utseende.

– Spesielt på vestkanten får ikke flere innvandrere komme inn sammen. I 2009 skulle jeg feire 30-årsdagen til en kompis sammen med fire venner. Dørvakten slapp meg ikke inn fordi jeg brukte basketsko. Men jeg så at etniske nordmenn med samme type fottøy kom inn. Det er bare ett eksempel, sier Singh.

Han tror det er større sjanse for å slippe inn om han kommer til utestedet med etniske nordmenn.

Man begynner nesten å tro på stereotypene om innvandrere.

Sandeep Singh

Drar ikke lenger til vestkant-utesteder

Abubakar «Abu» Hussain, kjent fra NRK-programmet «Tabu med Abu», sier at han har sluttet å dra til utesteder på Oslo vest, etter å ha blitt stoppet i døra flere ganger.

– Vi var fem kompiser, alle mørke. Så sier vakta at det er en privatfest med gjesteliste. Så ser vi at 18 personer blir sluppet inn - uten at vaktene sjekker om noen er på gjestelisten. Da var vi veldig unge, men etter hvert så skjønte vi at det var slik det fungerte, sier han.

Abu profil

BOIKOTTER UTESTEDER PÅ VESTKANTEN: Abubakar Hussain har sluttet å gå ut på byen på vestkanten. Han sier at han foretrekker stedene rundt Youngstorget.

Foto: NRK

– Utestedene frykter et dårlig rykte

– Jeg har vokst opp i Oslo og vet hvordan dette er. Utestedene vil ikke ha for mange innvandrere på et sted, fordi de mener det gir dem et dårlig rykte. Det har blitt slik at jeg nå er vant til det, sier Abu.

Men det å være et kjent ansikt har sine fordeler, og han sier at det også sørger for at han slipper etnisk diskriminering.

– Flere av mine venner sliter fortsatt med det. Nå kommer jeg inn gratis, får invitasjoner og utestedene prøver også å betale meg for å komme, men jeg drar ikke lenger til utesteder på vestkanten, sier han. ​

Normalt å ikke komme inn på utesteder

Pumba

FRA HOLMLIA: Rapperen Richard «Pumba» Bravo er oppvokst på Holmlia og sier at han og hans venner ga opp å dra på byen på vestkanten.

Foto: Arne Raanaas / NRK

Rapartisten «Pumba», eller Richard Bravo som han egentlig heter, ble for alvor kjent da han samarbeidet med Karpe Diem i låta "Vestkantsvartinga". I sangen fra 2010 nevner han også hvordan innvandrerungdom blir nektet adgang på utesteder.

– Det har alltid vært slik at man visste hvor man ikke kom inn. Vi kom ikke inn på utestedene mellom Spikersuppa og Majorstua. Det var normen, forteller rapperen.

Bravo forteller at han og hans venner har fått mange uforståelige beskjeder fra dørvakter som nektet dem adgang.

– Det vanligste vi hørte var at utestedet hadde en dresscode. Men vi var kledd som alle de andre som kom inn. Det villeste jeg har fått høre var at jeg ikke kunne komme inn på et utested på grunn av at jeg hadde på meg en caps. Da jeg foreslo å ta av meg capsen nektet fortsatt vakten å slippe meg inn.

– Bør komme inn hvis man er gammel nok

– Man blir frustrert når man ser at etniske nordmenn slippe inn på utesteder, men ikke jeg, sier Bravo.

– Det er ingen som sier det rett ut. At de ikke liker meg eller måten jeg ser ut.

– Hvordan hadde du reagert på et slikt svar?

– Jeg vet ikke om det hadde vært lettere å akseptere, men da har du i hvert fall noe konkret å gå ut i fra. Men uansett hvordan man vrir og vender på det så er det feil. Er man gammel nok for et utested så bør man komme inn, mener Bravo.

Nox & Sollihagen

MISTER SKJENKEBEVILLINGEN OGSÅ: Utestedet Nox på Solli plass i Oslo mister retten til å servere alkohol i en uke etter å ha blitt tatt i diskriminering.

Foto: Fouad Acharki / NRK

Diskriminering på Solli plass

Ervin Kohn

VURDERER Å ANMELDE: Nestleder i Antirasistisk senter Ervin Kohn sier at de nå skal gjennomføre flere undersøkelser fremover og vil vurdere anmeldelser av utesteder.

Foto: Kjersti Strømmen / NRK

I Oslo har to utesteder som ligger på Solli plass vest i Oslo mistet skjenkebevillingen på grunn av diskriminering i 2015. Det siste utestedet som ble tatt i år er «Nox». I september 2014 gjennomførte Næringsetaten en kontroll ved utestedet og avdekket at tre personer med ikke-etnisk norsk utseende ble nektet adgang.

Utestedets daglige leder Martin Hellström skriver i en e-post til NRK at de misliker metodene Næringsetaten bruker for å avsløre utelivsdiskriminering.

– Vi har fortsatt ikke mottatt vedtaket, men på generelt grunnlag kan vi si at vi ikke kjenner oss igjen i beskyldningene om diskriminering. Vi synes metodene Næringsetaten benytter seg av for å prøve å avdekke diskriminering er uholdbare. Utover dette har vi ingen kommentar.

Vi kom ikke inn på utestedene mellom Spikersuppa og Majorstua.

Richard «Pumba» Bravo

Nye regler fra 2016

Fra 1. januar 2016 innfører regjeringen et felles prikksystem som betyr at et utested må bli tatt for overtramp flere ganger før det kan straffes.

Byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad (Ap), hevder det nye systemet er et tilbakeskritt for Oslo.

Geir Lippestad

– KAN BREMSE KAMPEN MOT UTELIVSDISKRIMINERING: Næringsbyråd i Oslo, Geir Lippestad (Ap), mener at det er trist at et nytt utelivssystem kan gjøre det vanskeligere å motarbeide forskjellsbehandling.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

– Det å skjenke overstadig berusede mennesker blir lettere, det å jobbe mot diskriminering på utestedene blir vanskeligere, sier Lippestad.

De nye reglene innebærer at et utested må få minst 12 prikker for at det skal få inndratt skjenkebevillingen.

Blir et utested tatt for diskriminering får det to prikker. Det betyr at utestedet i praksis må bli tatt seks ganger før det blir straffet.

– Begynner å tro på stereotypiene

Ifølge Antirasistisk senter dropper mange innvandrerungdommer å dra til utesteder på vestkanten - med visshet om de at ikke får komme inn. Singh sier at de selv har begynt å tro på stereotypier om innvandrerungdom, etter å ha blitt stoppet i døren flere ganger.

– De første gangene tenkte vi at det sikkert måtte være en grunn til det. Så begynner man å tenke at vaktene kanskje tror at vi skal lage bråk.

– Så begynner man nesten å tro på stereotypiene, men etter hvert begynner det å gå deg på nervene, legger Singh til.