– Urettferdig at vi blir skurkene

Etter det foreldrene forteller begynte mobbingen allerede på Aktivitetsskolen (AKS), i ukene før skolestart i første klasse. Gutten kommer hjem og forteller at han har blitt slått og sparket flere ganger. Foreldrene snakker med baselederen på AKS, men problemet gir seg ikke.

– Som han sa, han følte han var i en jungel, med slanger på grunn av kvelertak, sparking i skrittet, slåing og dytting. Vi synes det hørtes helt forferdelig ut, sier pappa Morten Svensson.

Inne i klasserommet fungerte det fint, det var ute i friminuttene og tiden etter selve skolen som var verst.

Etter noen måneders skolegang fattes det et enkeltvedtak – slik det skal når en elev og foreldrene opplever at det psykososiale miljøet ikke er godt nok. Skolen og foreldrene blir enige om ni tiltak, blant annet at lærere og AKS-ansatte skal være ekstra oppmerksomme på gutten.

Likevel går det galt igjen.

– Uheldig

– Vi forsikret gutten vår at han kunne trygt gå på skolen etter dette, men allerede den første mandagen kommer han hjem og forteller at han har blitt slått og sparket igjen, forteller Svensson.

Foreldrene oppfatter at skolen ikke håndterer eller følger opp saken godt nok. De klager til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, men får ikke medhold.

Fylkesmannen kommenterer at skolen og foreldrene har svært ulikt syn på mange av punktene klagen handler om, men slår likevel fast at avtalen om de ni tiltakene ikke ble fulgt:

«Fylkesmannen mener det er uheldig at du ikke fikk beskjed om tidspunktet for iverksettelse av tiltakene når det avvek fra det som var oppgitt i vedtaket. Det er også beklagelig at det skjedde én episode før vedtaket ble iverksatt».

Nekter tilsyn fra nærskolen

Senere skjer det også flere andre ting på skolen, som gjør at foreldrene fullstendig mister tilliten til skoleledelsen.

I desember tar de sønnen ut av skolen og moren skal gi ham undervisning hjemme i stedet for.

Ved hjemmeundervisning skal kommunen føre tilsyn for å kontrollere at elevene lærer det de skal, og det er opp til den enkelte kommune hvordan dette skal gjennomføres.

Nå får foreldrene en ny overraskelse, i Oslo er nemlig tilsynsansvaret delegert til nærskolen.

– Vi er ikke i mot å ha tilsyn, men da vi fikk beskjed om at det var rektor på skolen som vi er i konflikt med som skulle ha det tilsynet, så nektet vi. Vi tenkte at det skjønner skolen selv, sier Svensson.

Da var partene allerede uenige i hvorvidt skolen skulle låne ut skolebøker og gi familien ukeplanene for hva klassen forøvrig skulle gjennom.

Forutsetter samarbeid

Utdanningesetaten i Oslo ønsker ikke å kommentere denne enkeltsaken, det gjør heller ikke skolen det gjelder.

På generelt grunnlag sier imidlertid avdelingsdirektør Margaret Westgaard i etaten er det ikke er noen andre løsninger i Oslo, enn at rektor på nærskolen har dette tilsynsansvaret.

– Men foresatte kan søke om skolebytte til en annen skole, det er fritt skolevalg, sier hun.

– Forstår du at enkelte foreldre kan oppfatte det som vanskelig at en skole de er i konflikt med skal kontrollere om hjemmeundervisningen er som den skal?

– Forutsetningen for at hjemmeundervisningen skal fungere er at skolen og foreldrene samarbeider, sier Westgaard.

– Tjue år tilbake i tid

Lektor Marta Straume sukker litt tungt når hun hører om denne saken, og føler hun blir satt tjue år tilbake i tid - til da hjemmeundervisning var nokså nytt i Norge.

Hun har selv undervist sine egne barn hjemme i perioder, hun jobber med tilsyn i flere kommuner over hele landet, og er ifølge Norsk Hjemmeundervisningsforbund den med bredest og lengst erfaring når det gjelder tilsyn med hjemmeundervining i Norge.

Straume mener kommunen har full anledning til å bruke en person helt utenfra til å gjennomføre tilsynet, og sier at det er nokså vanlig å gjøre det på den måten.

– Det kan ikke være noe stort problem å finne en tilsynsperson fra et annet område. Det kan være lærere fra andre skoler, fra nabokommuner eller eksterne.

Straume har sett mange eksempler på at mobbing er grunnen til at foreldre velger hjemmeundervisning for barna sine, og kanskje særlig i den siste tiden.

Mye følelser

Utdanningsetaten i Oslo innkaller etterhvert foreldrene til et møte sammen med en områdedirektør, men hverken mor eller far dukker opp.

– Hvorfor møtte dere ikke der?

– Den innkallingen var i en tone som ikke var noe hyggelig. Hadde det vært et møte med en uhildet person som ønsket å megle i konflikten med skolen så hadde vi møtt opp, sier pappa Morten Svensson.

Som lokalpolitiker og medlem i driftsstyret ved en annen skole, kjenner han til at det noen steder blir satt inn egne team for å løse mobbesaker og andre konflikter.

Han medgir at det er mange følelser i sving i denne saken, men at de som foreldre opplever at de ikke bli hørt eller forstått hverken hos skolen, etaten eller fylkesmannen.

Han understreker at de helst vil at sønnen skal gå på skolen, men at foreldrene da må være trygge på at gutten blir ivaretatt. Frem til det fortsetter hjemmeundervisningen.

«For at tilsynet skal fungere på en tilfredsstillende måte må begge parter samarbeide», skriver Fylkesmannen, som vurderer at det er foreldrene som ikke samarbeider.

– Vi ønsker å samarbeide om tilsyn, men ikke med den skolen vi ligger i konflikt med, slår Morten Svensson fast.

Anmeldt til politiet

Ved skolestart i andre klasse året etter forsøker gutten å begynne på Steinerskolen, men heller ikke det fungerer.

– Han har med seg en dårlig erfaring med skolegang i ryggsekken, og havner i en klasse med mye uro og føler seg ikke trygg der heller, sier Morten Svensson.

Dermed blir det hjemmeundervisning igjen, og slik er det fortsatt.

Siden skolen og Utdanningsetaten på den ene siden og foreldrene på den andre siden ikke blir enige om tilsynet, fatter skolen et vedtak om skoleplikt,

Senere samme høst varsles barnevernet, og Utdanningsetaten anmelder foreldrene til politiet for brudd på opplæringsloven.

– Kjernen i disse sakene er jo barnets rett til opplæring, og foreldrenes plikt til å dokumentere at de faktisk gir en opplæring. Man kan ikke unnta barnet fra kommunens tilsyn, sier Margaret Westgaard i Utdanningsetaten.

Marta Straume er ikke imponert over hvordan Oslo kommune har taklet denne konflikten.

– Det er en klønete håndtering. Dette er ingen straffesak og ingen omsorgssvikt å gi barna undervisning hjemme.

Morten Svensson opplever anmeldelsen som urettferdig.

– Barnevernet er velkommen, vi har god kommunikasjon med dem, men politiet synes vi var litt drastisk da. Vi har vært i avhør og de etterforsker saken, men at det er vi som er skurken her og risikerer bøter og fengsel synes vi er urettferdig. Vi synes det kunne vært satt inn ressurser mot skolen som kunne hjulpet dem med å få orden på tingene.

– Hva ønsker du fremover for sønnen din?

– Jeg ønsker at han skal gå på en trygg og god skole, og det vet jeg at finnes.

• LES OGSÅ: – Skolens storhetstid kan være over
• LES OGSÅ: Privatskole om dagen, sirkus om kvelden