6000 turer på fem år

– Jeg tenker på det hver dag. Det vil alltid bli en spesiell arbeidsplass, for dette minnet drar vi med oss. Men, vi må gjøre det beste ut av det, forteller kaptein, Ragnar Braata om bord på MS Thorbjørn.

Han og kollega Harald Gårdvik har i fem år fraktet pårørende, overlevende og anleggsmaskiner ut til Utøya.

– Vær så snill, hva du enn gjør så ikke kall oss helter. Ikke på noen måte! formaner kapteinen om bord på MS Thorbjørn. Ragnar Braata er vennlig, men bestemt.

– Men, lekter-helter, kan du kalle oss, smiler overstyrmann Harald Gårdvik. Braata er ikke helt sikker på det heller, men smiler.

• Les også: Slik blir Utøya-minnestaden
• Les også: Nye Utøya tar form

6000 turer

Disse to har fått fraktet over alt av materiell for å bygge opp igjen Utøya etter tragedien i 2011. Ved hjelp av en lekter har de fraktet pumpebiler med betong, anleggsmaskiner og lastebiler med grus. Aldri før har en så stor og tung ferge trafikkert Tyrifjorden. På det meste har MS Thorbjørn med lekter og gods veid 100 tonn.

– Turen over tar jo egentlig bare to minutter, men med lekter så tar det 12 minutter fra Utvika og over. Det kan være ganske røft utpå her når det blåser 10–12 meter i sekundet. Men, alt har gått bra, forteller Braata.

På de mest hektiske dagene kan det bli 40–50 turer over fra Utvika til Utøya. Ragnar Braata har tilbakelagt 6.000 turer med MS Torbjørn siden han begynte. Harald Gårdvik «bare» 2.000.

Strekningen fra land til Utøya er på 575 meter, ifølge de to.

Alt ferdig til fredag

– Nå skal vi hente en liten lastebil med møbler, sier kapteinen, i det han legger ut på sin femte tur denne morgenen.

Det nærmer seg 22. juli og nå må alt bli ferdig. Alle nybyggene skal stå klare, og den siste skruen skal være skrudd før årets markering på fredag.

• Les også: Frivillige fikk stressreaksjoner etter 22. juli

På vei over til landsida kommer sola igjennom skylaget. Tyrifjorden blinker. Fjorden er stille og turen over går raskt. Det var noe helt annet den fredagen i juli, da tragedien rammet og Norge stod stille. Det regnet. Det var bølger. En mann tungt bevæpnet skøyt på ungdommene som var på Utøya for å diskutere politikk, spille fotball og forelske seg. 69 mennesker ble drept. Mange kastet seg i vannet og la på svøm for å redde livet.

Etter den dagen har Ragnar Braata og Harald Gårdvik styrt MS Thorbjørn. De tok over da mangeårig kaptein, Jon Olsen, opplevde marerittet på nært hold og mistet samboeren sin i terrorangrepet.

Flere navn på "Lysningen"

– Vi må rekke han tyskeren, sier Ragnar. Det er prioritet nummer en i dag. Det kommer en som skal få på flere navn på ringen.

• Les også: Kan vinne prestisjefull arkitekturpris

«Ringen» er en del av «Lysningen», selve minnestedet på Utøya. Det ligger på øyas høyeste punkt. En stor ring av stål henger mellom trærne og her er navnene til de fleste av de 69 drepte skåret ut. I starten var det enkelte pårørende som ikke ønsket at navnet til barnet sitt skulle stå på ringen. Nå har flere ombestemt seg, og den tyske håndverkeren med den tunge verktøykassa skal sørge for at de får sin plass på stålplaten.

Oppbygging til 60–70 millioner

– Du kan få se det, men ikke ta bilder her, sier Jan Christian Vestre. Han er styreleder for Utøya AS.

For et par uker siden gikk vi rundt på øya for å se på det nye Læringssenteret. Når senteret er ferdig, er øya klar. Gjenoppbyggingen av Utøya har kostet mellom 60–70 millioner kroner. Mye er dekket gjennom gaver og donasjoner.

• Les også: Utøya vil ta imot skoleelever
• Les også: Første skoleelever på besøk på Utøya

Læringssenteret er bygget rundt kafébygget. Kafébygget er det eneste som står urørt etter den mørke fredagen. I dette bygget ble 13 mennesker skutt og drept, og sporene etter tragedien lyser mot deg. Her ser man kulehull i veggen. På gulvet ligger to hjerter i stein. Hjerter lagt igjen av pårørende som aldri fikk sine unge hjem igjen.

– Vi vil at de pårørende skal få komme hit og se først. Derfor ønsker vi ikke at det skal vises bilder herfra ennå, forklarer Vestre.

– Det er et veldig alvor her som du kjenner. En del av bygget er bevart slik det så ut den beksvarte dagen i 2011. Nettopp for å vise grusomhetene og hvor bestialsk dette terrorangrepet var.

Lenge var det snakk om at også kafébygget skulle rives. Da kom protestene.

– Det var vanskelig en periode å vite hva som var rett svar, fordi det er så mange ulike oppfatninger og meninger om hva som skulle skje her. Det har vi stor respekt for. I ettertid så tror jeg vi fant den beste løsningen, som tar vare på minnene fra den dagen, men som også åpner opp for refleksjon, læring og undring. Noe som forhåpentligvis kan bidra til at vi lærer noe av det som skjedde.

Stolte av å få være med

– Hallo! Skal du over en tur?

Ragnar Braata og Harald Gårdvik er på hils med alle. De fleste har tatt fergen flere ganger og kjenner de to karene godt. Mange får en klem eller et håndtrykk.

– Takk for sist.

Braata og Gårdvik møttes på nittitallet, da Hvalsmoen leir fortsatt var i drift, rett utenfor Hønefoss. På teknisk verksted ordnet de det meste. Da leiren ble nedlagt i 2004, startet de etter hvert opp med Dronning Tyra som i dag er godt kjent i Ringeriksregionen. En sightseeing- og cruisebåt på Storelva og Tyrifjorden. Kontrasten er stor fra hyggelige sosiale lag, feiring av 50 års dager og rekespising, til å frakte mennesker i sorg over til Utøya. Overgangen var stor da de ble rykket ut av feriemodus sommeren 2011.

– Alt gjør inntrykk. Det er jo folk som har vært igjennom en helt spesiell situasjon som kommer hit. Det er tøft for dem. Og dette blir vi på en måte tilskuere til. Så det er viktig at en oppfører seg som folk og tar dette på alvor. Men, det er helt klart dager da jeg kjenner det i hue når vi drar hjem. En merker det psykisk, forteller kaptein Gårdvik.

Om få dager kommer Kronprins Haakon, statsråder, pårørende og overlevende. Da stiller de to båtførerne i uniform. De er igjen klar for å krysse de 575 meterne.

– Vi kjører alle, vi, enten det er kongelige eller statsråder.

– Hvordan har det vært å være med på gjenreisingen av Utøya?

– Det har vært fenomenalt å få lov til å være med å bygge opp igjen, konstaterer Ragnar Braata.

– Jeg må si jeg er stolt over at jeg har fått være med på det og støtte det. Det blir kjempe fint, avslutter Harald Gårdvik, i det de setter av flere folk på øya og gjør seg klare til en ny tur.