Vollen-drapet: Forvaringsdømt angrer på det han gjorde

Onsdag formiddag forklarte den nå 23 år gamle mannen seg i gjenopptakelsessaken i Eidsivating lagmannsrett.

Bistandsadvokaten til de pårørende, Kim Ellertsen, lurte på om den dømte angret på det han gjorde.

– Selvfølgelig gjør jeg det, svarte 23-åringen.

Han fikk også spørsmål fra sin forsvarer Cecilie Nakstad hvordan han har opplevd det å ha mange forskjellige diagnoser.

– Veldig forvirrende og veldig frustrerende, svarte han.

Han fikk også spørsmål om hva han tenker om fremtiden.

– Jeg har et ønske om å studere. Kanskje også lyst til å studere medisin.

Da dommeren under innledningen av rettssaken spurte om tiltalte erkjenner straffskyld etter tiltalen, konfererte han med sin forsvarer før han svarte:

– Jeg erkjenner ikke straffskyld, men erkjenner de faktiske forhold.

– Føler en slags lettelse

– Han føler en slags lettelse, sier mannens forsvarer Cecilie Nakstad.

Onsdag formiddag møter en 23 år gammel mann i Eidsivating lagmannsrett.

For seks år siden mente Borgarting lagmannsrett at han var tilregnelig. At han kunne straffes for det han gjorde. Han ble dømt til forvaring.

Da drapet ble begått, var han en 15 år gammel jente. Siden den gang har han skiftet juridisk kjønn og omtales i dag som mann.

I vår nærmet det seg tiden for å vurdere om dommen mot 23-åringen skulle forlenges.

Retten oppnevnte to nye sakkyndige, begge psykiatere.

De slo fast at mannen lider av kronisk paranoid schizofreni.

Ifølge de nye sakkyndige har han blitt feildiagnostisert og feilbehandlet helt siden 11-årsalderen og dermed også da drapet skjedde i 2014.

Den nye erklæringen sår liten tvil om at domfelte var psykotisk på gjerningstidspunktet.

Pressen får ikke være i salen

I juni i år bestemte Gjenopptakelseskommisjonen at saken skulle gjenåpnes.

Når saken nå gjenopptas, får ikke pressen være til stede mens 23-åringen er i salen og når han forklarer seg. Pressen må være i et annet rom.

– Det går rett og slett på hva han makter. For å kunne få gjennomført denne saken, må belastningen rundt tiltalte være minst mulig, sier Nakstad.

Det er satt av tre dager til rettssaken.

Uenighet om diagnose

28. oktober i 2014 var Anna Kristin Gillebo Backlund (30) på jobb som miljøarbeider på barnevernsinstitusjonen Små Enheter i Vollen i Asker.

Da saken var oppe for retten sist, var det faglig uenighet om den tiltaltes psykiatriske diagnose.

De rettspsykiatrisk sakkyndige mente at 15-åringen led av en personlighetsforstyrrelse. At han ikke var psykotisk og dermed tilregnelig.

De som behandlet ham ved Sandviken sykehus, var ikke enig i dette. De mente han led av schizofreni. En psykose.

I 2016 falt dommen i Borgarting lagmannsrett.

Han var den gang tidenes yngste som var dømt til forvaring her i landet.

Dommen ble bekreftet i Høyesterett.

Ber om tvungent psykisk helsevern

Eidsivating lagmannsrett skal nå ikke ta stilling til det 23-åringen gjorde, men spørsmålet om skyld.

Om han kan straffes for handlingene.

Retten skal kun behandle spørsmålet om tilregnelighet, forklarer statsadvokat Erik Førde.

Når det gjelder det som faktisk skjedde, forholder lagmannsretten seg til dommen i Asker og Bærum tingrett i 2015.

Den nye rettssakkyndige rapporten vil stå helt sentralt i gjenopptakelsessaken.

Den gamle rapporten blir ikke noe stort tema, ifølge Førde.

På grunn av den nye rapporten vil statsadvokaten legge ned følgende påstand:

– Tiltalte anses ikke strafferettslig tilregnelig, og da er det dom på tvungent psykisk helsevern som er den korrekte påstand fra min side.

– En slags lettelse

Også mannens forsvarer, Cecilie Nakstad, vil legge ned påstand om tvungent psykisk helsevern.

Selv om 23-åringen føler en slags lettelse over at saken nå blir gjenopptatt, tror Nakstad at det har tatt tid for ham å forstå at saken faktisk blir gjenopptatt.

– Han er jo veldig vant til at behandlere og sakkyndige har vært uenige om diagnosen hans. Helt fra han var 11 år.

Formelt har mannen vært fengslet siden dommen ble avsagt. Men realiteten er en annen.

Med unntak av noen få måneder, har han vært innlagt på psykiatrisk sykehus.

Ifølge forsvareren har det vært en stor belastning for 23-åringen.

Blir han dømt til tvungent psykisk helsevern, vil han fortsatt være innlagt på sykehus, men det blir mer forutsigbart.

Som utilregnelig vil han ikke anses som skyldig.

– Selv om han alltid vil leve med at han har drept en annet menneske, så vil det i alle fall med tiden kunne hjelpe han å komme videre i livet, sier Nakstad.

Familien følger saken

Amund Gillebo er storebror til Anna Kristin som brått ble revet bort fra familien en natt hun var på jobb.

Familien vil være til stede i retten og følge gjenopptakelsessaken. De er godt forberedt, har lest rettsdokumentene og har hatt kontakt med bistandsadvokaten.

– Det er jo en stor påkjenning i forkant og underveis så klart.

Han mener det er vanskelig å forstå at dyktige sakkyndige kan komme til så vidt forskjellige konklusjoner som de har gjort i denne saken.

– Vi frykter at det blir mest fokus på den nye rapporten, de nye vurderingene og at det da kan bli en for ensidig vinkling.

Dersom gjerningspersonen blir dømt til tvungent psykisk helsevern, mener Amund Gillebo at en ting er viktigere enn noe annet.

– At helsevesenet er sikre på at det er trygt for samfunnet og gjerningspersonen selv hvis løslatelse noen gang skulle bli aktuelt.

Hvis retten mener 23-åringen ikke var strafferettslig tilregnelig da drapet ble begått, kan han ikke stå til ansvar for handlingen.

– Det vil være vanskelig for oss å akseptere siden det da er ingen som stilles til ansvar for drapet.

Familien Gillebo er endret for alltid. Men samholdet er sterkt. De finner trøst i hverandre og troen på at de en dag vil møte Anna Kristin igjen.

– Det er viktig for oss. Troen på at det er et liv etter dette livet. En ny himmel og en ny jord uten død og sorg. Det er en del av det kristne budskapet og det er en trøst for oss i hverdagen.