Det til tross for at tre av drapene er begått i Norge.
- Verken jeg eller Riksadvokaten hadde hørt noe om de svenske undersøkelsene før vi fikk kjennskap til saken gjennom mediene mandag, sier statsadvokat Marit Bakkevig til NTB.
Hun ledet og koordinerte i sin tid etterforskningen mot Thomas Quick etter drapene på Trine Jensen (17) og Gry Storvik (23) som i 1981 og 1983 begge forsvant fra Oslo sentrum for senere å bli funnet drept på Oppegård.
Etterforsket Quick grundig
Bakkevig avviser at Thomas Quick ble dømt på sviktende grunnlag i disse to sakene.
- Vi gjennomførte en grundig etterforskning i sakene og leverte fra oss materiale som vi mente ville ha ført til domfellelse i norsk rett. Disse to sakene ble etterforsket på helt vanlig måte før resultatene ble overlevert den svenske statsadvokaten Christer van der Kvast, sier Bakkevig til NTB.
Hun avviser også uttalelser fra privatetterforsker Leif A. Lier til NRK om at Thomas Quick kan ha klart å peke ut drapsstedene i Oppegård hvis han fulgte godt med i mediene.
- Leif A. Lier er ikke den eneste som tenker slike tanker. Det var et viktig element i vår etterforskning å finne ut hva Thomas Quick kan ha lest seg fram til, sier Marit Bakkevig.
Nye opplysninger
Da de to gamle drapssakene ble tatt opp igjen i 1997 gjennomgikk etterforskerne grundig alt som var skrevet i norske medier.
- Thomas Quick kom fram med detaljer som ikke var omtalt i mediene. Han ga også nytt innhold til andre detaljer som ble fanget opp i etterforskningen, men som ble oversett, sier Bakkevig.
Hun sier det ikke er aktuelt å se på sakene på nytt før den svenske justisiekansleren Goran Lambertz er ferdig med sin gjennomgang av dommene mot Thomas Quick.
Lambertz antydet mandag overfor Aftonbladet.se at det kan ta et par uker før han bestemmer seg for om sakene skal gjenopptas.
- Vi får se hva justisiekansleren kommer fram til i disse sakene. Dersom det er grunnlag for det, vil vi kunne se på sakene på nytt, sier Marit Bakkevig.
Innrømte 20 drap
Thomas Quick er også dømt for drapet på Therese Johannessen (9) som i 1988 forsvant fra sitt hjem på Fjell utenfor Drammen.
Han hevdet også å ha drept Marianne Rugaas Knutsen (6) som forsvant fra sitt hjem i Risør i 1981, men Quick ble ikke dømt for dette drapet.
I Sverige har Quick påstått å ha stått bak opp mot 20 drap, men er dømt for fem.
Politimester Christine Fossen i Søndre Buskerud politidistrikt antyder overfor NRK at det kan bli aktuelt for politiet i Drammen å se på Therese-saken på nytt.
Ifølge statsadvokat Bakkevig er det ikke aktuelt å se på sakene på nytt før den svenske justitiekansleren Goran Lambert er ferdig med sin gjennomgang av dommene mot Thomas Quick.
