– Dette står me sterkt imot. Me synest dette tiltaket blir for brutalt når me veit så lite, seier 17 år gamle reinjeger Anders Lee frå Skare i Ullensvang kommune.
Han fryktar for framtida til stammen på Hardangervidda viss det blir vinterjakt og at veslebrørne hans aldri får opplevd villreinen.
– Eg blir lei meg. Tenk om eg ikkje skal få sjå villreinen meir. Eg blir trist i heile meg av å tenke på det.
5000 dyr
Stammen på Hardangervidda er den største med om lag 5000 dyr, det er ein reduksjon på 2500 dyr sidan 2017. I fjor vart villreinen med på raudlista og vurdert som «nær trua».
Nyheita om at det var felt ein rein med skrantesjuke slo difor hardt ned i oktober i år. Dette er andre tilfelle av sjukdommen som er funne på Hardangervidda.
Difor har Miljødirektoratet og Mattilsynet no råda myndigheitene om å opne for såkalla ekstraordinær vinterjakt.
Målet å redusera talet på vaksne bukkar, som dei meiner er den største kjelda til smitte. Det kan bli aktuelt å nytte skuter og helikopter i jakta.
– Skrantesjuke er ein av dei mest alvorlege dyresjukdomane me har i Noreg. Sjukdomen har eit sikkert dødeleg utfall for dyra som blir smitta, det finst heller ingen vaksine. Det er veldig viktig at me motarbeider dette effektivt for å hindre at sjukdomen spreier seg vidare, seier Inge Erlend Næsset, direktør for regelverk og kontroll i Mattilsynet.
– Belastande
I dag er det vanleg med jakt på hausten. Dette vil framleis vere det primære verkemiddelet mot skrantesjuke, seier Næsset.
– Men me har kome fram til at det er behov for å gjere ekstra uttak av bukk i den grad det ikkje gir uforholdsmessige negative konsekvensar for dyrevelferda, seier han.
Vinteren er rett nok den tøffaste perioden for villreinen.
– All jakt er form for belastning på dei dyra som blir jakta på, jakt på vinteren vil vere ekstra belastande. Men her må det vegast mot behovet for å få kontroll på ein veldig alvorleg dyresjukdom.
Også Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) støtter rådet om vinterjakt, som et nødvendig tiltak for å unngå andre og meir omfattande tiltak for å handtere sjukdommen.
Standpunktet har rett nok ført til at fleire har valt å melde seg ut av forbundet. NJFF opplyser at det er snakk om titals utmeldingar.
Vil boikotte jakta
For 17 år gamle Andreas betyr villreinen mykje. Å vere med på villreinjakt er ein av dei største naturopplevingane han har hatt.
– Eg har så lyst til å få jakte villrein i mange år framover.
– Men kva om dette er tiltaket som må til for at villreinen overlever?
– Det må vise seg når den tid kjem. Men me meiner det blir for brutalt å skyte på vinteren når ein kan vente til hausten. Då er dyra friske, spreke og raske.
– Me er ei gruppe jegerar som har bestemt oss for å boikotte vinterjakt viss det blir noko av. Om dei held fram slik vil me ikkje gå på jakt og hjelpe dei å få talet på dyr ned neste sesong, forklarar han.
Han får støtte frå professor Eigil Reimers hjå institutt for biovitskap ved Universitetet i Oslo.
– Vinterjakt vil skje med snøskuterar og helikopter. Berre lyden av det vil trigge frykt og flukt hjå dyra.
Å gå inn for vinterjakt, vil vere ein overreaksjon, meiner Reimers.
– Eg vil kjempe mot vinterjakt som best eg kan, ut frå biologiske prinsipp. Sjukdommar i naturen kjem og går, dyra sjølv ryddar opp – eller så gjer naturen det.
– Må bygge opp stammen
Reimers meiner me heller må begynne å bygge stammen opp att og halde fram med prøvetaking og ordinær jakt. Han viser til døme frå Nord-Amerika, som også har hatt skrantesjuke på villrein.
– I Nord-Amerika har sjukdomen vore til stades på hjortedyr sidan 1968. Der lev dei med sjukdomen og gjer så godt dei kan med å handtere det.
Han har ein klar oppmoding til politikarane som skal ta den endelege avgjerda.
– Ikkje gjer noko overvilt. Me har god tid. Sjukdomen har sein utvikling, det er snakk om år, kanskje tiår, der me kan følgje opp utviklinga med vanleg jakt på hausten.