Vil sikre hoggormbestanden

– Å kunne gå ut i skogen om våren og se hoggormen sole seg er fantastisk. Dette vil jeg kunne oppleve i fremtiden også.

Mellom busker og strå står Kjeld Henrik Ophus i skogen og speider etter hoggorm. Han har nok en litt større interesse for reptilene enn de fleste – på fritiden har han startet et eget forskningsprosjekt som skal sikre bestanden i fremtiden.

– Det jeg gjør er å finne ut hvor det lever drektige hoggorm. Disse områdene må ivaretas fordi de er så viktige for bestanden, sier han.

Slange på ultralyd

Siden han så en buorm for første gang som seksåring, har Ophus vært hektet. Alle hoggormene han fanger veies, måles og merkes. Til nå har han merket rundt 200 stykker i Østlandsområdet.

– Jeg observerer hoggormen over tid før jeg fanger den. På den måten kan jeg lettere anta hvilke av dem som er drektige. Disse holder seg ofte på samme sted i nærheten av overvintringsplassen, sier han.

For å finne ut om hoggormene faktisk er drektige, tar han dem med til Evidensia Dyreklinikk i Oslo for ultralyd. På den siste ultralyden var tolv av tretten hoggormer drektige. Ophus fikk da bekreftet sin mistanke.

– Dette betyr at Rygge er et veldig viktig område for hoggorm. I for eksempel England og Tyskland, så har bestanden sunket raskt de siste årene. Derfor er det viktig at vi ligger et steg foran, og gjør noe med det mens vi har muligheten.

Les også: Slik håndterer du hoggormen

Liker du ikke mus bør du like hoggorm

Forskningsprosjektet er i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og er godkjent av Miljødirektoratet. Zoolog og førsteamanuensis ved NTNU, Dag Dolmen, er svært begeistret for prosjektet.

– Ingen har forsket slik på hoggorm tidligere. Vi følger med på rapportene han leverer til oss og bruker den videre i vår forskning. Han er en utrolig flink entusiast som har kommet over mange spennende oppdagelser allerede, sier han.

Folk flest er kanskje ikke så begeistret for den fredede slangearten, men Dolmen understreker hvor viktig den faktisk er.

– Hoggormen stabiliserer økosystemet. Hvis den forsvinner vil det blant annet komme mer mus og andre smågnagere. Nyere forskning viser også at slangegift kan være verdifullt i medisinsk sammenheng. Det er kan være med på å kurere Parkinson, hjertesykdommer og blodpropp, sier han.

Les også: Nå skal hoggormen forskes på

Kan hindre negativ utvikling

Hoggormene Ophus har fanget og gjort ultralyd av, skal nå slippes fri i skogen. Han håper at det aktuelle området i Rygge vil bli vernet.

– Vet vi ikke om områder som dette, er det lett å bygge eller kultivere landskapet uten å være klar over konsekvensene. Nå kan jeg rapportere om verdien disse områdene har, og dermed kan vi hindre en negativ utvikling der hoggormen trues, sier han.