Christian Ringnes kan få drømmen oppfylt: Kommunen vil selge Tryvannstårnet

– Gjett om jeg var der! Bare noen dager etter åpningen. Jeg var virkelig en liten krok den gangen ...

68-årige Christian Ringnes mimrer tilbake. Det er mange år og mange millioner kroner siden han første gang tok heisen opp og fikk se utsikten fra Tryvannstårnet.

529 meter over havet står det, på toppen av Oslo. På klarværsdager kan man se helt til Gaustatoppen. Eller Sverige.

– Jeg kunne nesten se hytta vår på Norefjell. Det var en stor opplevelse for en ung, liten mann. Det er den opplevelsen jeg håper man kan få tilbake, sier investoren.

Alt i 2019 lanserte han ideen om å kjøpe tårnet. Og kanskje kan drømmen nå bli virkelighet.

For Bymiljøetaten anbefaler å selge det.

Tryvannstårnet er et kulturminne, så det er begrensninger på hva som kan gjøres der. Men det er absolutt muligheter, sier byantikvar Janne Wilberg.

– Vi ville syns det er veldig flott, om man klarer å gi det ny bruk. Om det er en privatperson eller andre som vil satse på dette, er vi med på laget, sier hun.

Nytt liv i gamle bygg

Oslo kommune er en av landets største grunneiere, med nesten 10.000 eiendommer i porteføljen.

Alt fra veier og skog til barnehager, skoler, boliger og badeplasser.

Rundt 100 av byggene de eier står helt tomme. Nå har kommunen kartlagt dem, og etatene har anbefalt hva som bør gjøres med dem.

Dette anbefaler de:

• Å selge flere bygg, blant annet markahytter, noen boliger og Tryvannstårnet.
• Rehabilitere mange bygg som har stått tomme lenge, og gi dem nytt liv. Som Kafé Utsikten på Ekeberg. Flere av rektorboligene på skolene bør også rehabiliteres og tas i bruk igjen, mener kommunen.
• Rive bygg som er i for dårlig forfatning.

Målet er å kunne skape nytt liv i bygg som har stått tomme i årevis – og å selge unna det kommunen ikke har bruk for.

Restaurant og kafé

På salgslista står blant annet flere markahytter – og Tryvannstårnet, med byggene rundt.

Og hvis Ringnes holder ord, kan det bli både kafé og restaurant der.

– Jeg ser for meg restaurant, kafé og utkikkspunkt for Oslo by. Akkurat som det faktisk var, da det åpna for 60 år siden.

I 2005 ble tårnet stengt for besøkende, og i 2017 var det slutt for godt. Da ble FM-nettet slukka, og Tryvannstårnet sto igjen som et monument over fortida.

Milliardæren har allerede investert i flere store prosjekter i Oslo, som Ekebergrestauranten, Ekebergparken og Folketeaterpassasjen. Nå håper han Tryvannstårnet snart kan legges til lista.

– Med ny drakt, og spennende innhold i tårnet, tror jeg dette kan bli en fantastisk berikelse for Oslo, sier Ringnes.

Etatene har kommet med sine anbefalinger, men det er ikke tatt noen endelige avgjørelser ennå.

Et sommerparadis

Fra Tryvann kan man se ned til øyene i Oslofjorden. På en av dem ligger et glemt sommerparadis.

– At vi har et sånt sted så nær Norges hovedstad, er en utrolig verdi, sier Eli Grimsby, og titter utover vannet.

Hun er direktør for Oslobygg. Ute på øya Malmøykalven eier de 13 hus. Ni av dem brukes av glade ungdommer på sommerleir. Resten står tomme.

Blant annet det staselige huset som er det første man ser når man går av ferga.

Rikt dekorert, og med enorme vinduer i stua, der man én gang kunne sitte og se ut mot sjøen. Nå er hagen grodd igjen. Veggene trenger maling. Og huset trenger folk.

Et «smertens barn», sier byantikvar Janne Wilberg, om at den flotte villaen har stått og forfalt.

Hverken hun eller Oslobygg vet hvor lenge. Minst siden 2009, da forvalter Mehari Melake begynte i jobben

Men nå skjer det noe. Oslobygg har i det stille begynt å pusse opp.

Det er lagt nytt gulv og tak. Huset er sikra. Håpet er at det kan fylles med liv igjen alt neste sommer.

– Vi kan ikke love det, men vi må jo ha litt ambisjoner, ler Grimsby.

Byantikvar Wilberg er sjeleglad. For Malmøykalvens historie bør ikke bli glemt, mener hun.

Tuberkulose-historie

Kommunen kjøpte øya i 1915. Og kort tid etter ble øya tatt i bruk som sanatorium for barn med tuberkulose.

Det er få spor igjen etter sanatoriedagene. Men et av dem er den gamle sykepleierstua, helt ute mot havet.

Kjøkkenutstyret er litt gammelt, og madrassene har sett bedre dager. Men det er lite som skal til for at huset skal kunne tas i bruk.

Milliardkostnader

Da er det verre med noen av de andre byggene kommunen eier som har stått tomme lenge.

En del av dem vil koste mye å rehabilitere til brukbar standard. Som Lokomotivverkstedet i Middelalderparken, med en prislapp på rundt 300 millioner.

Men det er det verdt, mener Janne Wilberg.

– Det er en flott bygning. Den er stor og kan brukes til mye, det er mange som er interessert. Det koster penger, ja, men det er liv laga, sier hun.

En del må rett og slett rives. For eksempel en del gamle barnehager og barneparker. Håpet er å enten bygge nytt, eller at grøntområdene hvor byggene står kan tas i bruk.

Og heller ikke det er gratis. Bare riving og rehabilitering av nye bygg, vil koste milliarder. Og det er før man ser på prisen for å pusse opp de byggene som faktisk brukes til noe.

Som Kirkeristen, i Oslos paradegate Karl Johan. Å pusse opp den vil trolig koste 430 millioner, anslår Kulturetaten.

Så store rehabiliteringer må vedtas av politikerne, og kan ikke bare settes i gang.

Men Wilberg minner om at ikke alt kan måles i penger:

– Folk flest er blitt stadig mer oppmerksomme på hvor viktig det er å ta vare på historien. Mange av de kommunale bygningene er vår fellesarv, sier hun.

– Det handler om å ta vare på verdiene vi eier sammen.