Rygge Airport har 29 aksjonærer, som i fjor betalte 50 000 kroner hver i aksjekapital. Det ga selskapet nær 1,5 millioner å drive for. Nå trenger de minst 5 millioner til for å drive prosjektet fram mot høsten.
Pengene skal lønne tre ansatte, inkludert daglig leder Knut R. Johannessen og styreleder Ole Kr. Sivertsen i tillegg til å dekke konsulenttjenester og andre utgifter.
De tre skal blant annet jobbe med å få til en avtale med de nåværende eierne av Rygge om bruk av terminalen, de må finne en langsiktig investor, de må få flyselskap til å komme på banen, og de må reforhandle avtalen med Forsvaret om bruk av rullebanen.
For å kunne åpne i 2018, må det avtaler på plass med flyselskap innen sommeren. Det betyr at de har dårlig tid.
Sterke aksjonærer vil bidra mer
NRK har vært i kontakt med flere av de antatt sterkeste aksjonærene i Rygge Airport. En av dem er forretningsmannen Sverre Leiro fra Sarpsborg. Han er tidligere konsernsjef i Norgesgruppen og styreleder i Bertel O. Steen.
– Jeg har fortsatt sterk tro på prosjektet, og regner med at de fleste kommunene også kommer til å støtte det. Jeg kommer til å gå inn med ytterligere penger. Vi trenger flyplassen og det er godt grunnlag for videre drift, sier Leiro.
Han mener det var feil å satse på ett stort lavprisselskap (Ryanair, red.anm.), og at det må satses på flere flyselskap med like betingelser.
– Det vil danne godt grunnlag for en bedre og sikrere drift enn tidligere.
Det har jo vært rettet kritikk mot Rygge Airport for framdriften og den informasjonen som har kommet fra selskapet. Hvordan oppfatter du det?
– Det har ikke vært så enkelt. Diskusjonen med de nåværende eierne har ikke ført fram på så kort tid, men nå ser det bedre ut. Jeg har ikke grunnlag for å kritisere, men man kunne vært mer fremoverbøyd og ønsket lykke til i praktisk handling når nye initiativ kom, mener Leiro.
– Vi trenger Rygge
Den andre aksjonæren med finansiell styrke er aksjemegler og investor Jan Petter Sissener. Han har som de andre skutt inn 50 000 kroner, men lover mer.
– Jeg er klar for å være med videre. Det er behov for Rygge som et alternativ til Gardermoen. Veldig mange passasjerer må reise nordover til Gardermoen for så å fly sørover. Det alene er et godt argument for at vi må holde liv i Rygge, sier Sissener.