I dag kan det ta mange år før man får en demens-diagnose. Kanskje begynner du å surre litt. Glemme ting. Og så går du til fastlegen. Deretter er det lange utredninger.
Det kan ta opptil fem år.
Men nå jobber forskere ved Oslo universitetssykehus for å finne en raskere løsning. Prosjektet er et europeisk samarbeid og heter AI-mind.
Forskerne vil lage et dataprogram som etter hvert skal kunne brukes av fastleger.
– Det er mange ulike data som samles inn, blant annet fra EEG-undersøkelser med en hette, hukommelsestester og gentester, sier Vebjørn Andersson.
Han er en av prosjektkoordinatorene i studien, som nå vil ha tak i flere deltakere.
Denne hetta brukes i studien. Her forklarer forsker Vebjørn Andersson hvordan den fungerer.
Mange er rammet
I Norge har rundt 100 000 personer demens, viser en ny studie. Men fordi vi lever stadig lenger, og andelen eldre i samfunnet blir høyere, vil det bare bli flere og flere som får diagnosen.
På verdensbasis kan 100 millioner mennesker ha demens om 20 år, ifølge forskeren.
– Allerede i dag er demens et stort samfunnsproblem.
Men det finnes ingen kur. Likevel er det ting man kan gjøre, dersom det blir tidlig oppdaget.
– Det dreier seg om livsstilsendringer, redusere høyt blodtrykk, røyking, og luftkvalitet, sier Andersson.
OMFATTENDE: – Det er mange undersøkelser som gjøres, sier forsker Vebjørn Andersson.
Foto: Hilde Nilsson Ridola / NRKOmfattende studie i flere land
Al-mind studien foregår i Norge, Finland, Italia og Spania.
Målet er å ha med 1000 personer. De søker folk mellom 60 og 80 år, og som er bekymra for at de blir mer og mer glemske eller surrete.
Nasjonalforeningen for folkehelsen håper studien vil gi gode svar.
– Det å kunne avdekke demens tidlig, før sykdommen har gjort stor skade, vil bety enormt mye når vi har en kur eller behandling, sier generalsekretær Mina Gerhardsen.
Det forskes mye på demens, og kanskje det i framtida blir en kur.
MÅLET: Slik forklarer AI-mind studien selv hva som er målet med den store studien.
Grafikk: Al-mind EUVil folk vite om de kan få demens?
I andre forskningsstudier er det ganske vanlig at deltakerne skriver under på å ikke få vite sine resultater.
Men her kan deltakerne selv få velge. Fordi det ikke finne noen kur, må det være opp til den enkelte.
– Det har vi full forståelse for, understreker Andersson.
Han sier mange av deltakerne som allerede er med i studien, er nysgjerrige og gjerne vil vite mer.
– Demens er én av de sykdommene i Norge nå som har størst byrde for pårørende og nære. Det kan også være en god grunn til å være med i studien, sier han.
Og til slutt: Husker du hvor du har nøklene dine nå?
