Med hansker og munnbind går arbeiderne fra Renovasjonsetaten gjennom flere tonn med avfall. Matrester, plastgjenstander og bleier er noe av det arbeiderne finner på feil sted. I løpet av ti dager blir omtrent ti tonn avfall analysert for å finne mengder og sammensetninger.
– Vi ser om folk er flinke til å sortere i grønne og blå poser, og om de kaster ting som ikke skal i den vanlige søpla. Vi skal finne ut om det er blitt bedre enn i fjor, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Bergersen.
- Les mer: Nå trenger du tre søppelposer
Vil ha høyere tall
Fjorårets analyse fra Renovasjonsetaten viste at befolkningen i Oslo kildesorterer mer. Men når bare 40 prosent av matavfallet går i de grønne posene, har Oslos innbyggere fortsatt en lang vei å gå.
Slik sorterer vi:
- 21 prosent av plastemballasjen
- 40 prosent av matavfallet
- 64 prosent av glass- og metallemballasjen
- 76 prosent av papiret
Tallene fra i fjor har økt fra året før, men Bergersen mener det fortsatt er for lite som sorteres riktig.
– Vi er fornøyd med dem som kildesorterer. Innholdet i de grønne posene er hva de skal være, men det at 60 prosent av matavfallet ikke sorteres riktig, er ikke bra.
Hun håper at tallet skal være enda høyere etter årets analyse.
– Kommunen har et mål om at vi skal ha 50 prosent materialgjenvinning innen 2018. Vi har som mål å nå 42 prosent i år, sier Bergersen.
- Les mer: Nå kjører bussen på ditt bananskall
Straff til søppelsynderne
Men til tross for at 80 prosent av innbyggerne er positive til gjennvinning er det allikevel ikke alle som kildesorterer. Nå ser de på andre måter for å straffe søppelsynderne.
– Følger man ikke reglene, kan vi komme og banke på døra og gi tilbakemelding og i verste fall gi tilleggsgebyr, men det er siste utvei. Det er ikke valgfritt, men obligatorisk, å kildesortere i Oslo, sier Bergersen.
Politikerne har gitt renovasjonsetaten muligheten til å gi gebyr, men de har foreløpig ikke benyttet seg av det.