Livet i Oslofjorden kveles av avføringen din

Oslofjorden har det ikke bra og det er det flere grunner til. En av dem er avløp fra byens toaletter.

Avføring fra 300.000 folk strømmer inn til renseanlegget på Bekkelaget. Det er like mye kloakk som det renner vann gjennom Akerselva på sommeren.

Etter rensing ledes avløpsvannet ut i Oslofjorden. Selv om vannet ser rent ut, inneholder det for store mengder nitrogen. Kun 64 prosent av nitrogenet ble fjernet i fjor.

– Dette er langt under det nivået vi ønsker, innrømmer sjefingeniør Helge Eliassen i Vann- og avløpsetaten i Oslo.

Forklaringen er for dårlig kapasitet. Men det jobbes nå med å doble den.

Samtidig har mye nedbør skapt utfordringer. Det bidrar til dårlige rensing.

Tall fra Miljødirektoratet viser at nitrogenutslippene fra Bekkelaget renseanlegg har økt fra 360 tonn i 2018 til 536 tonn i fjor.

Bekkelaget er ikke alene om dette. De fleste renseanlegg langs Oslofjorden, og resten av Norge renser ikke avløpsvannet godt nok.

Plantene i havet kveles

Før sommeren advarte forskere om den skadelige trådalgen som kalles lurv. Den kveler plantene på bunnen av fjorden.

Når plantene kveles, mister fisken sine leveområder. Men lurven får næring fra nitrogen og sprer seg i takt med utslippene.

Forurensing fra jordbruk og kloakk har vært kjent som de to største kildene.

I en fersk rapport fra NIVA kommer det fram at mengden nitrogen i fjorden har økt. Renseanleggene er hovedkilden og det haster å få redusert utslippene.

– De økte utslippene bekymrer meg, sier forsker André Staalstrøm i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Staalstrøm har ledet undersøkelser av miljøproblemene i Oslofjorden.

Han mener det er bra kommunene innerst i Oslofjorden har nitrogenrensing og at avløpsvannet fra Oslo ledes ut på dypt vann.

Ingen rensing av nitrogen

Men det er ikke alle som renser avløpsvannet for nitrogen. Lenger ned i fjorden, sør for Drøbaksundet er det ingen nitrogrensing overhodet.

Det kan skyldes at det rett og slett er for dyrt.

– Jeg synes det er helt utrolig at det ikke er nitrogenrensing egentlig. Man bruker enorme summer på å samle avløpsvannet på et sted, men så renser man den ikke. Det er helt utrolig merkelig egentlig, sier Staalstrøm oppgitt.

– I hvert fall på de største renseanleggene i ytre Oslofjord burde det investeres i nitrogenrensing, sier han og ramser opp steder som Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Tønsberg og Drammensfjorden.

Selv om oppfordringen er klar, er det ikke alle kommuner som ønsker å investere.

Fuglevik renseanlegg ved Moss er det første som har fått pålegg om dette fra statsforvalteren i Oslo og Viken.

Eierkommunene har anket pålegget og saken er ikke avgjort.

– Niva-rapporten som kom nå viser at situasjonen med nitrogen ikke er prekær her i Fuglevik, slik at man har stilt spørsmål ved om det er andre typer rensinger som bør være den rette medisinen, forklarer ordfører i Moss, Hanne Tollerud (Ap).

– Må ta ansvar for egen drit

Miljøstiftelsen Bellona er kritisk til at kommuner motsetter seg krav om nitrogenrensing.

– Situasjonen for Oslofjorden er akutt. At det diskuteres hvorvidt det er behov for nitrogenrensing eller ei, er helt uakseptabelt, sier havbruksrådgiver Mari Bjordal og legger til:

– Kommunene langs Oslofjorden må tenke framtidsrettet og bokstavelig talt ta større ansvar for egen drit.

Bellona mener kommunene burde vært pålagt å investere i bedre renseanlegg og at rensekravene for nitrogenanlegg også bør skjerpes.

Forventer at kommunene tar ansvar

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn holdt tirsdag det første møtet med Oslofjordrådet.

Rådet skal møtes hvert år og sørge for at arbeidet mot en renere fjord går framover.

Rotevatn forventer at alle kommunene langs Oslofjorden tar ansvar.

Lover bedre rensing i Oslo

I Oslo kan Vann- og avløpsetaten bortimot love at de vil overholde kravene om å rense 70 prosent av nitrogenet i år.

Grunnen er investeringer i økt rensekapasitet for 2,5 milliarder kroner.

Dersom byen ønsket kunne utslippsvannet vært enda renere.

– Det er et kost- nytte spørsmål, sier Helge Eliassen.

– Du kan rense 100 prosent. Men da må du ha helt andre renseprosesser enn vi har her. Det ville blitt veldig kostbart de siste prosentene.

De kan lage drikkevann ut av kloakken. Det finnes byer som gjør det, sier sjefingeniøren.