Hopp til innhold

Ungdomsskoleelever føler de henger etter – vil senke kravene

Over to år med pandemi kan ha ført til kunnskapshull hos barn og unge i grunnskolen. Lærere og elever mener det må lempes på krava.

Ingeborg Stenerød (15), Heda Saltymuradov (15) og Frans Lundqvist (15) utenfor Borge ungdomsskole

VIL HA MINDRE KRAV: Ingeborg Stenerød (15), Heda Saltymuradov (15) og Frans Lundqvist (15) tror det hadde vært lettere å ha eksamen med mindre krav.

Foto: Caroline Bergli Tolfsen/NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Jeg synes det er veldig vanskelig å nå de målene som er satt, fordi vi ikke har fått tilstrekkelig med undervisning, sier Ingeborg Stenerød.

Hun er elev ved Borge ungdomsskole i Fredrikstad. De har som mange andre hatt mye hjemmeundervisning på grunn av pandemien.

Elevene som går i tiendeklasse nå, har hatt mesteparten av ungdomsskolen under koronapandemien.

I Fredrikstad har man slitt med å få hjulene til å gå rundt på skolene. Mange elever og lærere er syke.

Stenerød synes det kan være vanskelig å ha hjemmeskole. Det synes også klassekameratene Heda Saltymuradov og Frans Lundqvist.

– Jeg synes vi burde hatt mindre mål. Da kunne det kanskje vært lettere for oss å gjennomføre eksamen, sier Saltymuradov.

Sliter med dårlig samvittighet

– Jeg tror at mange lærere med meg, går rundt og føler på en bunnfrykt over å være altfor dårlig. At vi skal få en generasjon X, som ikke får det de har krav på, sier Liv Allaug Slotto Pedersen.

Hun er lærer ved Rekustad skole og sier de står i en situasjon hvor det er vanskelig å få alle elevene gjennom kunnskapsmålene.

Liv Allaug Slotto Pedersen

Adjunkt Liv Allaug Slotto Pedersen ønsker at skolene skal få bestemme mer lokalt.

Foto: Caroline Bergli Tolfsen / NRK

Vi har konstant dårlig samvittighet overfor læringsmålene og kompetansemålene i skolen. Vi kan ikke nå dem, vi har ikke ressurser til å nå dem, elevene er ikke på skolen og vi har ikke verktøy til å komme med gode alternative løsninger.

Hun sier situasjonen går utover søvnen og helsen for mange lærere.

– Hvis vi kunne styrt litt mer lokalt og hatt noen grunnregler for hva barna skal gjennom når det gjelder kompetansemål, så hadde vi følt oss mye tryggere i jobben.

Mener skolene bør få velge

– Vi mener man nå må se på hva som er viktigst og hva som må kuttes. Man må få lov til å gjøre et valg ute på skolene, sier hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Fredrikstad, Fredrik Ranum.

De foreslår at det lempes på krava i kompetansemålene i læreplanverket.

Før de nye karantenekravene har lærere undervist elever digitalt hjemmefra i karantene, forteller Ranum. Også de frykter kunnskapshull.

Fredrik Ranum

Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Fredrikstad, Fredrik Ranum.

Foto: Caroline Bergli Tolfsen / NRK

– Selv om lærerne har gjort så godt de kan og har stått på veldig, så er det ikke det samme å ha hjemmeundervisning som å være på skolen.

– Mange av elevene har hatt mye fravær og vært i karantene. Vi har snakket med elever som har opp til 60 dager fravær, sier Ranum.

Vil vurdere forslaget

Regjeringen vil ikke endre på strategien, men jeg synes det er bra at Utdanningsforbundet og lærere sier fra om at opplæringen ikke blir like bra som de ønsker seg. Det tror jeg vi alle har full forståelse for, og det er ikke noe lærere skal ha dårlig samvittighet for.

Det skriver statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Halvard Hølleland, i en e-post. Han skriver videre at de skal vurdere forslaget fra Utdanningsforbundet.

Halvard Hølleland (Ap), statssekretær kunnskapsdepartementet

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Halvard Hølleland sier de skal vurdere forslaget fra Utdanningsforbundet.

Foto: NRK

Smittesituasjonen har variert rundt om i landet.

– Derfor er det viktig at vi fra nasjonalt hold ikke stiller lavere krav til opplæringen enn situasjonen mange steder skulle tilsi.

I læreplanene er det allerede et ganske stort lokalt handlingsrom til å tilpasse innholdet i opplæringen, både til elevgruppen og til den lokale situasjonen. Kompetansemålene er i seg selv ganske åpne.