Finans Norge: Evakuerte i Gjerdrum får dekket leiebolig ut året

Det melder Finans Norge i en pressemelding.

– Vi informerer de evakuerte om at de i første omgang ut 2021 får dekning for midlertidig og alternativ bolig, så lenge de er beordret evakuert. Dette for å kunne gi mer ro i den vanskelige situasjonen for de berørte, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge.

Rundt 1.000 personer er evakuert etter skredulykken, og det er varslet at ytterligere evakuering kan bli aktuelt.

Ubeboelige hus får forsikring

Ifølge Stine Neverdal i Finans Norge vil alle hus som blir erklært ubeboelig av kommunen, dekkes av forsikring.

– De aller mest utsatte som har mistet boligen sin fordi disse er tatt i selve skredet, eller boligen er skadet i forbindelse med skredet, får selvfølgelig erstatning for boligen på ordinær måte. Forsikringsselskapene er allerede i full gang med disse sakene, skriver Finans Norge i pressemeldingen.

Representanter fra forsikringsnæringen, Norsk Naturskadepool og Finans Norge bistår de evakuerte og skredrammede på informasjonsmøter for de evakuerte 2.januar.

Usikkert om huset ikke er eklært ubeboelig

Men hva som vil skje med husene som ikke blir erklært ubebolig av kommunen, er mer uklart.

– Grunnprinsippet for all forsikring er at en skade må ha oppstått, sier Sigmund Clementz. Han er kommunikasjonssjef for If Skadeforsikring.

Han forteller at de som har blitt direkte rammet av raset og mistet huset får hjelp av forsikringsselskapet til å bygge det opp igjen.

Men hvem som ellers får erstatning, er for tidlig å si.

– Nå er det mange undersøkelser. Prinsippet for forsikring er at det må ha oppstått en fysisk skade. Så det er først når et hus er blitt ødelagt, at det blir erstattet, sier Clementz.

– Det er ikke nok at det er utrygt å bo der for å få erstatning?

– Nei, dette kommer opp med jevne mellomrom i Norge. Det er mange steder det er ganske utrygt å bo. Her er det ofte at kommunen, og noen ganger staten, kommer på banen for å se på tiltak som kan gjøres.

NRK beklager at vi har skapt usikkerhet om husene som står helt kanten av raset dekkes av forsikringen. Vi presiserer at forsikring vil gjelde for disse. Reglene sier at forsikringen slår inn når hus er ubebolige eller bli erklært ubebolig.

• Les også: Skulle ønske huset hadde blitt tatt av ras

Kan bli en lang prosess

Advokat Morten Hugo Berger mener det ofte er komplisert å finne ut hvem som har ansvaret i denne typen saker.

– Det kan også være at ingen kan holdes ansvarlig for de skadene som har oppstått. Det kan skje dersom både kommunen, utbygger og de som har vurdert grunnforholdene før utbyggingen har gjort jobben sin, sier han.

Berger representerer 14 huseiere i Brånåsdalen som ligger en drøy mil fra rasstedet i Gjerdrum. Disse 14 gikk til sak mot kommunen for setningsskader og gassforurensning som følge av et gammelt deponi som ligger under husene.

Naboene vant saken, og kommunen ble dømt til å betale over 34 millioner kroner i erstatning til beboerne.

I ettertid har kommunen anket. Saken skal opp i retten på nyåret. I mellomtiden venter familiene på en avklaring.

Berger påpeker at beboerne i randsonen til raset i Gjerdrum kan måtte vente lenge før ansvarsforholdet blir avklart. Mange av dem kan måtte slåss for å få erstatning.

– Først må man avklare om de er dekket av forsikringen. Deretter er det et spørsmål om noen kan holdes ansvarlige, sier han.

Staten må på banen

– Når en ser bildene og hører historiene fra dem som har opplevd denne katastrofen, er det ikke vanskelig å forestille seg at mange ikke ønsker å flytte tilbake igjen. Det sier Sigbjørn Gjelsvik, stortingsrepresentant for Senterpartiet fra Akershus.

– I den grad forsikring ikke dekker mener jeg at staten må inn. Folk skal ha trygghet for at de ikke må flytte tilbake til randsonen til en slik ufattelig rastragedie, sier Gjelsvik.

Han frykter at beboerne kan ende opp som kasteballer i systemet.

– Nå var statsminister og justisminister på rasstedet i går. Det er flott at en viser medfølelse og tilstedeværelse i en akuttfase, men minst like viktig er det at folk skal føle trygghet over at de skal slippe å måtte flytte tilbake til randsonen til et slikt rasområde. Da må staten stille opp om nødvendig, sier Gjelsvik.

Han legger til:

– Vi kommer til følge opp det som skjer nå og stille spørsmål til regjeringen om hvordan en ivaretar de som er rammet av tragedien.