Slik jobber Ole Marius (19) – teknologien vil endre måten vi lever på

– Nå har jeg på AR-briller og søker opp data på en skjerm ingen andre ser.

19 år gamle Ole Marius Ruud, andreårslærling hos K-Tech på Kongsberg, stirrer med konsentrert blikk på «ingenting».

Med fingrene blar og trykker han i løse luften.

– Jeg finner informasjon fra nettet eller via apper som kan guide meg gjennom hvordan jeg bruker denne maskinen, sier han og sikter til den enorme CNC-styrte fresemaskinen han står ved siden av.

Det kan godt hende at et par medlærlinger på verkstedet trekker litt på smilebåndet av Ruud, selv om de er godt vant på K-Tech. Altså å se slik «usynlig jobbing».

Får millioner til forskning

– Denne teknologien endrer måten vi lever på.

Det sier professorene Rigmor Baraas og Rosemarie Bernabe ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Mandag 16. mai ble kontrakten signert. Universitetet skal lede et nytt EU-prosjekt, der målet er å «forberede Europa på Extended Reality» (XR).

– Det handler om hvordan vi tar til oss informasjon og hva vi gjør med denne informasjonen. Veldig mye vil bli påvirket av dette, når en skal gjøre dette i en utvidet og ikke bare i en fysisk virkelighet, understreker professorene.

Prosjektet «XR4HUMAN» er tildelt 2,5 millioner euro i Horisont Europa, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.

Sammen med 11 partnere skal USN kartlegge utfordringene og mulighetene som en følge av at extended reality tas i bruk i stadig nye deler av samfunnet.

– Den europeiske XR-industrien, forbrukere, lovgivere og akademia trenger å være tilstrekkelig bevisst på mulighetene, fordelene og risikoene ved XR-teknologien. Vi skal hjelpe Europa med å håndtere denne teknologien på en god måte, sier Baraas og Bernabe, som skal koordinere prosjektet sammen.

– Wow, det virker

Læringsbedriften K-Tech har rundt 100 lærlinger i 14 fag. For to år siden tok de i bruk morgendagens teknologi i form av AR- og VR-briller. Med andre ord er lærlingene godt forberedt til å møte fremtiden.

– Grunndelen er at alle førstegangsreisende på K-Techs verksted får HMS- og sikkerhetsopplæring via AR-briller, sier daglig leder Stein Sandvold.

– Du kan sitte i Norge og fjernstyre en som skal montere en sensor på et skip i Korea. Remote assist ... det var da vi var sånn, «wow, det virker!» fortsetter en begeistret Sandvold.

Med pandemi og pålagt hjemmekontor fikk bedriften grundig testet brillene. Lærlingene på verkstedet ble veiledet fra instruktørene som satt hjemme.

– Tidsbesparende?

– Definitivt. Alt er på skjermen i brillene. Hendene er tasteapparat, sier Sandvold.

Lærlingene hos K-tech har nylig vært med på en undersøkelse i regi av universitetet på Kongsberg. Det ble en aldri så liten «eye opener».

– Det som er overraskende var hvor mange av elevene som trengte synskorrigerende tiltak. Det er ikke gitt at det er bra for alle å gå med AR-briller over lang tid, sier Sandvold.

Fikk problemer etter bruk av VR-briller

«Forskere ved universitetet i Leeds har funnet at VR-utstyret som brukes i dag må endres for å ikke utgjøre en helserisiko». Det skrev NRK i 2017.

Blant annet fikk enkelte barn problemer med dybdesynet. Andre fikk forverret balanse etter VR-forsøk.

– Dette er en veldig viktig førsteundersøkelse, kommenterte professor Rigmor Baraas, leder av Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun la til at mer forskning må til.

– Hva kan dere si i dag, fem år senere?

– Vi har gjort forsøk på unge voksne. Ikke barn, men vi finner jo for så vidt det samme. Noen har fordeler etter bruk, mens andre har det dårligere – altså at synsfunksjonen er svekket. Koblingen mellom øye og kropp blir påvirket etter bruk, sier Baraas.

Forandringer etter kort tid

Ellen Svarverud, førsteamanuensis og optiker ved Universitetet i Sørøst-Norge, har sammen med stipendiat Walter Kibet Yego og Baraas forsket på hvordan synet vårt fungerer med AR/VR-briller og om det er blitt noen forandringer i synet etter bruk.

– Er det skadelig?

– Vi vet egentlig ikke hva som skjer hverken på kort eller lang sikt. Men vi tror det er store forskjeller mellom personer, sier Svarverud som mener det er vanskelig å generalisere.

– Men, ja. Vi ser noen forandringer før og etter bruk av VR, etter en kort tid. Bare en halvtimes tid. Hvordan de fokuserer og bruker øynene.

Ukritisk bruk av VR-briller bekymrer

– Det vi bekymrer oss for er at det brukes mye, ukritisk. Det er ingen tvil om at dette er et fantastisk verktøy med uante muligheter. Men for en gruppe mennesker så vil dette være en ulempe, sier Svarverud.

– Utvikles VR-briller i samråd med synsforskere?

– Nei. Det drives veldig av de som driver teknologien.

– Er det bekymringsfullt?

– Ja, jeg vil si det. Teknologien går foran, så må mennesket henge etter så godt det kan og finne veien inn i det, avslutter Svarverud.