Det er som om tiden har stått stille i den lille butikken i Sarpsborg.
Gammel sjel i ung kropp
Med et øye for detaljer og et hjerte for gamle gjenstander.
«Den skal tikke likt fra side til side, ikke ujevnt. Eller så stopper den.»
Side om side gir de gamle klokker nytt liv.
For noen år siden leverte Christer Torp inn en ødelagt klokke.
Siden har han aldri sett seg tilbake.
Den 26 år gamle urmakeren har en ett år yngre lærling – Sindre Hauglin.
Sammen reparerer de flere hundre år gamle klokker.
De har et øye for de små detaljene.
Og skrur fra hverandre verdifulle gjenstander.
«Faget er mye større enn bare bytting av batterier.»
Inne på jobb er tøflene alltid på.
Det samme er dressjakka og skjorta.
Lupen han har i hånden er for å kunne få øye på de aller minste detaljene.
«Jeg skulle nok vært født på 1800-tallet tenker jeg.»
Urmakeri er noe han vil drive med resten av livet.
Det er drømmeyrket.
Men det er ikke bare klokker de gir nytt liv.
Sindre utvider også urmakerfaget og syr egne reimer.
Det har Øivind Arnesen fått med seg.
Han har kjørt flere mil fra nabokommunen Halden for å få hjelp.
Reimen til klokka 70-åringen fikk etter 40 år i jobben var utslitt.
Nå er den god som ny.
Men reimene kan ikke Sindre bruke for mye av arbeidstiden på.
– Det må jeg nesten gjøre hjemme, hvis samboeren skal se meg litt.
De to unge mennene er glad de er sammen om jobben de elsker.
«Det er ikke som å være på jobb. Brått ringer samboeren og lurer på hvor jeg blir av.»
«Hva? Er det fredag i dag igjen?»
Det blir sånn når man har det godt på jobb.
Tekst og foto
Tekst
Ansvarlig redaktør
Vibeke Fürst Haugen