Ungdomshjernen er ikke utviklet nok til å ta store valg, mener forsker

– Nesten alt jeg tenker på om dagen er videregående, for du vil jo ta det rette valget.

Daniela sitter sammen med tre klassekamerater og fyller ut søknaden til videregående skole. Det er hennes første og hittil største valg her i livet.

– Jeg vet jo ikke hva jeg vil bli, eller hvilken retning jeg vil ta skyter venninnen Raheela inn.

De går på Galterud skole i Drammen, og er i samme båt som tusenvis av andre 15-åringer i disse dager.

De skal bestemme seg for videregående opplæring innen 1. mars, men det er først når de bikker 20 år at den delen av hjernen som hjelper oss å ta valg er ferdig utviklet.

Alt skjer i pannelappen

– Den delen av hjernen som står for valgene vi tar, sitter her. I panna. Det er hjernen i hjernen.

Marte Roa Syvertsen holder en plasthjerne i hendene og peker helt fremst. Hun har forsket på hjernen i mange år, og utgir i disse dager boka: «Menneskehjernen – fantastisk og farlig», en bok om frontallappens betydning for oss mennesker.

– Det å velge er noe av det vanskeligste hjernen vår driver med, og det å stake ut kursen for resten av livet er ikke en evne som er ferdig utvikla i en ungdomshjerne.

Syvertsen forteller at fra vi blir født gjennomgår hjernen en modningsprosess som starter bakerst og beveger seg lengre fram. De høyspesialiserte områdene i pannelappen er ikke ferdig utviklet før vi er godt over 20 år, for de kommer til slutt.

Når vi skal ta en beslutning så trenger hjernen informasjon fra mange andre hjerneområder. Det er stier som må tråkkes opp, og disse nettverkene er ikke på plass som 15-åring.

• Husk å trene hjernen din!

Det første store valget

– Hva har dere satt som førstevalg?

Avdelingsleder Håvard Skarre bøyer seg over elevene som sitter i spisesalen og snakker sammen. Han påpeker at dette er første gang elevene hans virkelig gjør et livsvalg. Et avgjørende valg der mamma eller pappa ikke kan ringe og gjøre om på valget de tar.

– Du må jo tenke på hva du virkelig vil, og du vil jo selvfølgelig gå med folk du kjenner, sier Raheemah Asjad.

Hos unge får følelsene ofte større plass. Det er fordi de konsekvenstenkende delene ikke er ferdig utviklet.

• Derfor sover du urolig natt til første arbeidsdag

– Kan ikke kun se til hjerneforskning

Christian Krog Tamnes er professor ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

Han mener det er for enkelt å si at unge ikke er i stand til å ta store valg kun basert på hjerneforskning.

– Hjernens modning og psykologiske utvikling er noe som skjer i samspill med våre erfaringer og omgivelser. Kanskje er det viktig å få en del erfaringer og muligheter til å ta egne valg som ung.

Tamnes mener det er relevant å se til mange fagdisipliner for å si noe om unges evne til å ta avgjørende valg.

– For eksempel samfunnsfag og psykologi. Ungdom er like forskjellige fra hverandre som voksne og barn.

Det er viktig å passe seg for å komme med stereotypiske og generelle beskrivelser av en hel aldersgruppe, legger han til.

Forskning skutt fart

De siste 30 årene har forskning på frontallappen skutt skikkelig fart. Nå forstår vi mer av de avanserte hjernenettverkene i pannelappen vår.

– Er 15 åringene for unge til å ta et så viktig valg som de står overfor nå?

– Det er fristende å svare ja på det. Vi er bedre utstyrt til å ta disse valgene når vi er 20 pluss, men måten samfunnet vårt er bygd opp på ble spikra før vi hadde denne kunnskapen. Ungdommen må derfor støtte seg på voksne som kan hjelpe til med å trekke de lange linjene, sier Syversten.

Aurora Falch ved Galterud skole i Drammen har satt naturbruk øverst på sin søkerliste.

– Det er greit å ta valget nå, men det hadde ikke gjort noe å vente litt.

– Hvor lenge?

– Kanskje 3 år til. Da hadde jeg nok vært tryggere.