Unge flyktninger i Norge: – Vi vil bygge fremtiden

På en kjølig vårdag trekker Maryna Rodina (17) og Viktoria Venhrynovska (22) pusten utenfor det midlertidige flyktningmottaket på Helsfyr.

Etter å ha flyktet fra krigen i hjemlandet, landet begge trygt på Oslo lufthavn for litt over tre uker siden.

De unge kvinnene møttes her på mottaket.

På Helsfyr har usikkerheten og samholdet ført dem sammen.

– Nå vet vi ikke hva som venter oss. Vi håper krigen snart er over og at vi får dra hjem, sier Viktoria.

Men i Norge legger de også planer for at fremtiden skal bli så bra som mulig.

Klare fremtidsplaner

Viktoria hadde planene klare. Etter å ha fullført bachelorgraden i internasjonale relasjoner, skulle hun til høsten flytte til Kyiv for å fullføre masteren.

Så skulle hun få seg jobb. Helst som politiker, eller i en internasjonal organisasjon.

– Hvis ikke krigen er over må jeg tenke på fremtiden og familien min her. Jeg vil også finne et universitet der jeg kan fortsette mastergraden min.

Oslo er helt annerledes enn lille byen Kolomyia vest i Ukraina der Viktoria er vokst opp.

– Jeg liker dette landet. Folk her er vennlige. Jeg synes ikke det er så mye kulturforskjell, sier Viktoria.

Hun har forsøkt å få tiden til å gå raskere ved å se seg om i hovedstaden. Besøke Munchmuseet, spille minigolf og dra på Tinderdate.

– Det hadde vært en glede å få bli her, men mitt største ønske er å få dra hjem. Eller å få familien min hit.

Les også Mark ga bort bilen sin til forening som hjelper ukrainske flyktninger

Vil fortsette å studere

De fleste i familien til 17 år gamle Maryna Rodina er igjen i Ukraina. Sammen med moren flyktet hun med buss til Polen fra hjemstedet Brovary, en forstad utenfor Kyiv.

– Vi tekster hver dag for å vite om de har det bra og om noe har skjedd. Det er hardt å vite at de fortsatt er der, forteller hun.

Maryna studerer førsteåret for å bli programvareutvikler på Kyiv Mohylevska Academia. Nå er det viktigste for henne å sikre at fremtiden blir så trygg som mulig.

– Jeg vil veldig gjerne fortsette å studere her.

Hun forteller at hun startet å lære seg språket før hun kom hit, og at hun prøver å lære det så fort hun kan.

– Jeg vet at bachelorprogrammet bare er på norsk. Så det er mange spørsmål rundt hvordan jeg kan studere her. Det er kanskje det viktigste nå.

Håper på tilbud for mange

Maryna har skrevet til Universitetet i Oslo og Bergen. Til nå har hun fått til svar at studiestedene fortsatt ikke vet hva de skal gjøre med de ukrainske studentene.

– Vi må være fleksible her og tilpasningsdyktige, sier rektor ved UiO, Svein Stølen.

Fra kontoret på Lucy Smiths hus på Blindern forsikrer han at han vil gjøre alt han kan for å hjelpe de som er berørte av krigen.

Stølen forteller at Maryna ikke er den eneste ukrainske studenten som har tatt kontakt med universitetet.

• Til nå har Universitetet i Oslo fått rundt 130 henvendelser om opptak på studieprogram.
• Ved Universitetet i Bergen har de fått om lag 110 henvendelser, og ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet mellom 15 og 25.

Nå jobber Universitetet i Oslo med å skaffe tilbud på ukrainsk, og rektoren håper universitetet skal få til et tilbud for mange.

For å få til det mener han det må være et godt samarbeid med myndighetene og samordna opptak.

– Nå er vi midt i et semester, så det er veldig vanskelig å gi så mye mer enn språktilbudene akkurat nå, sier Stølen.

Men til høsten håper rektoren at mange av flyktningene kan komme inn i ordinære studieprogram.

1000 studieplasser

Og det er planen, ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Fredag kom nyheten om at regjeringen gir 48 millioner kroner til å opprette 1000 studieplasser for ukrainske flyktninger.

Borten Moe sier de nå jobber med å finne løsninger. Både for de som vil starte på et nytt studium og for de som vil fortsette på den utdanningen de er i gang med fra Ukraina.

– Vi ser på hvordan vi kan få folk inn i utdanningssystemet uavhengig av fristen for å søke høyere utdanning, sier han til NRK.

I en vanskelig situasjon

Viktoria hadde hørt mye om Norge før hun kom hit. Om fjordene, kulda og de spreke menneskene.

– Her er det fredfullt og trygt, men inni oss er vi så bekymret. Vi ser på nyheter hver dag. Alle er redde for familien, forteller hun.

Begge de unge kvinnene mener de står i en vanskelig situasjon fordi de er studenter.

– De norske myndighetene vet ikke hva de skal gjøre med oss. Om vi får gå på universitetet i år eller ikke. Å miste ett år eller to år av utdannelsen er mye.

Etter at NRK intervjuet Viktoria og Maryna har de blitt sendt videre til Kvinesdal.

Nå venter det kanskje en fremtid i dette landet. Og en dag håper de på å kunne hjelpe tilbake som takk.

– Vi vil bygge fremtiden, og for det trenger man god utdannelse.

Nå skal ukrainske flyktninger få nyheter på sitt eget språk