UD-vakter ble kartlagt i hemmelighet: «Råtne egg» og «dårlig vurderingsevner»

Nå kan NRK avsløre rapporten og dens innhold. Den utløser uro og sinne blant ansatte i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS).

Her jobber 270 av de ansatte med vakthold og sikkerhet i regjeringskvartalet, Høyesterett og Utenriksdepartementet (UD). De ivaretar sikkerheten til Norges politiske toppledelse, og over 4500 ansatte.

Under bombeangrepet 22. juli 2011 reddet en av sikkerhetsvaktene livet til en ung sommervikar i Høyblokka.

Ifølge DSS' egne papirer var UD i 2017 misfornøyd med vakttjenesten DSS leverte. Til tross for flere møter og tiltak, ble ikke UD fornøyd med situasjonen.

Da bestemte en seksjonsleder i DSS seg for å iverksette en kartlegging av vaktene utstasjonert ved UD.

Kraftige beskrivelser

En kollega, som var vaktførstebetjent, fikk oppdraget. For kollegene framsto det som at personen jobbet som vanlig, men i hemmelighet observerte, tolket og analyserte den utvalgte også det vedkommende mente var svikt i mannskap og rutiner.

I minst tre måneder fungerte vedkommende i denne dobbeltrollen.

Flere vakter fikk hard medfart i rapporten. Sykefravær ble påpekt. Det ble anbefalt at enkelte burde fratas arbeidsoppgaver eller miste muligheten til å være stasjonert ved Utenriksdepartementet.

Slik beskrives enkeltpersoner i rapporten. Navn er fjernet av NRK.

«Vi har dessverre «råtne egg» hos våre egne vakter...»

«Det har vært så mange negative hendelser på hans skift grunnet meget dårlig vurderingsevner.»

«Han kan være en kverulant, og vil ofte diskutere sak i det uendelige. Han er et uromoment, og kan være ganske høylytt. Tar mye plass og er forstyrrende...»

«N.N. må passes på/følges opp ettersom han har en mer enn normal interesse for det motsatte kjønn.»

«Når en presterer å komme for sent på jobb hver dag i en lengre periode uten å bry seg, så er det noe galt. Virker meget umotivert og absolutt ikke et bilde av DSS vi ønsker å vise frem.»

En annen vakt beskrives slik:

«Han kan bli meget irritabel og ufin mot kollegaer. Han kan også snakke negativt om en tidligere hendelse i lengre tid. Jeg tror at det kan være grunnet egen usikkerhet. Han har tendenser til å baksnakke kolleger.»

En sikkerhetsvakt får både ros og ris:

«Han er en meget hyggelig gutt, men ikke alltid til å stole på.»

Siden vaktene var ukjent med rapporten, fikk de ikke anledning til å imøtegå kritikken.

– Fly hakkendes forbanna

NRK har i flere saker omtalt uro og interne konflikter i vaktstyrken i DSS.

Flere varsler ligger nå på bordet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De har ansvaret for DSS.

Departementet har nå åpnet gransking av forholdene. En sikkerhetsleder er inntil videre tatt ut av tjeneste.

Granskingen ble iverksatt etter at en intern undersøkelse av arbeidsmiljøet avdekket en fryktkultur. I undersøkelsen uttrykte flere vakter at de fryktet «kolleger var ute etter å ta dem».

De fortalte også om «muldvarp-/spionasjevirksomhet» fra kolleger.

Siden rapporten om UD-vaktene ble skrevet i 2018, har den sirkulert blant enkelte DSS-ansatte.

Først da NRK stilte spørsmål om saken, fikk flere vakter vite at de var kartlagt i en hemmelig rapport.

NRK har snakket med flere av vaktene omtalt i rapporten.

En av dem, som vil være anonym, sier han fikk sjokk da han leste om seg selv.

– Dette er reinspikka løgn, fra ende til annen. Jeg er fly hakkendes forbanna!

– Hvorfor?

– Både fordi en kollega har tatt på seg oppdraget med å overvåke oss, og at ledelsen bestilte denne rapporten hvor jeg er hengt ut.

– Hva tenker du om at ledelsen gav et slikt oppdrag til en kollega av deg?

– For meg er det horribelt. Jeg har ingen anelse om hva jeg kan ha gjort, annet enn å være hyggelig med alle kolleger, sier han.

En annen vakt forteller til NRK:

– De fratok meg ansvar og arbeidsoppgaver. Jeg forstod ikke hvorfor og fikk ingen god forklaring, sier vakten.

Også denne vakten vil være anonym.

– Da jeg ved en tilfeldighet ble klar over at det fantes en rapport, og fikk se hva som stod der, begynte brikkene å falle på plass. Dette har gått alvorlig ut over min helse og trivsel, sier vedkommende.

Vakten avviser beskrivelsene av seg selv i rapporten.

– En rapport skal inneholde fakta og verifiserte opplysninger. Dette er påstander, løgner og fri fantasi fra en kollega, sier vedkommende.

DSS-ledelsen benekter overfor NRK at rapporten fikk konsekvenser for noen av de kartlagte vaktene.

Mener dette er lovbrudd

Fagforeningen Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer mange av sikkerhetsvaktene i DSS. Fagforeningen mener DSS har brutt både personvernloven og arbeidsmiljøloven.

– Å overvåke ansatte i skjul og lage en rapport uten at ansatte får svare på påstander mot seg er ulovlig, sier forbundssekretær Lisa Granlund til NRK.

– Slike brudd på personvernet er uakseptable, sier hun.

– Ansatte omtalt i rapporten kan føle seg utrygge på hvorvidt dette blir brukt mot dem i fremtidige lønnsforhandlinger, legger hun til.

I februar i år inngikk DSS en avtale om økonomisk kompensasjon på 50.000 kroner til en av personene omtalt i rapporten.

Forutsetningen er at personen fullfører et kurs i arbeidsledelse.

Det viser dokumenter NRK har søkt om og fått innsyn i.

Direktør Hope beklager rapporten

Seksjonslederen i sikkerhetstjenesteavdelingen, som ga rapport-oppdraget, har siden sluttet i DSS. NRK har snakket med han på telefonen, men han ønsker ikke å svare på spørsmål.

NRK har vært i kontakt med vaktførstebetjenten som fikk oppdraget og skrev rapporten. Vedkommende ønsker ikke å svare på spørsmål, og viser til DSS-ledelsen.

NRK har bedt om intervju med DSS-direktør Erik Hope. Han har avslått dette. Han vil heller ikke møte NRK for å bli fotografert.

I stedet har han sendt en uttalelse til NRK via e-post. Der skriver han:

«Rapporten skulle ikke vært skrevet og DSS beklager på det sterkeste at den har blitt lagret og spredt.»

Ifølge Hope har rapporten «et innhold som bryter med hvordan vi som kolleger skal omtale hverandre i DSS.»

Han avviser overfor NRK at rapporten førte til konsekvenser for noen ansatte.

«Rapporten er ikke brukt i forbindelse med lønnsforhandlinger: Ingen ansatte har blitt omplassert eller fratatt arbeids- eller ansvarsoppgaver på bakgrunn av rapporten».

NRK har spurt Hope om han har beklaget overfor de ansatte som er omtalt i rapporten.

Han opplyser at det i fjor ble gitt en beklagelse overfor hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet.

Hope legger til:

«Rapportens innhold er ikke verifisert og i store deler irrelevant for å finne årsakene til utfordringene med tjenesteleveransene.»

Har først nå informert kartlagte vakter

For to uker siden stilte NRK følgende spørsmål til Hope:

– Har de ansatte omtalt i rapporten blitt informert om rapportens eksistens og at de er omtalt der?

Før NRK fikk svar på spørsmålet sendte DSS ut brev til flere av dem som er omtalt i rapporten. DSS gjorde dem oppmerksomme på dette og tilbød dem innsyn i sine opplysninger.

Deretter sendte Hope en ny e-post til NRK. Her skriver han:

«De ansatte som er omtalt i rapporten ble informert om dette i forrige uke etter at håndtering av rapporten var behandlet på nytt i samarbeid med de hovedtillitsvalgte.»

Det var da gått tre år siden rapporten ble skrevet.

Direktør Hope vil ikke svare NRK om DSS har brutt arbeidsmiljøloven eller personvernloven i innhenting og lagring av opplysningene i rapporten.

NRK har spurt Utenriksdepartementet om hva de var misfornøyd med i 2017 og når forholdene ble bedret.

Pressetalsperson Mari Bangstad skriver til NRK:

«Utenriksdepartementet er ikke kjent med noen slik klage.»

Hun legger til:

«Vi er godt fornøyd med vakt- og resepsjonstjenestene fra DSS, har jevnlig dialog med DSS og samarbeider kontinuerlig om å forbedre rutiner og tjenester.»