– Vi hadde 28 medarbeidere i 2019. I dag har vi 42. Behovet er større enn det noen gang har vært.
Butikksjef Tomas Halvorsen i grensebyen Halden merket det fort da pandemien gjorde det praktisk vanskelig å reise til Sverige. Det kom rett og slett mye flere folk til butikken enn tidligere.
Tomas Halvorsen har ansatt stadig flere medarbeidere gjennom pandemien. Alle har fått midlertidige kontrakter.
Foto: Sara Vilde Solås / NRK– Vi har hatt sinnssykt mye å gjøre. Det er skremmende hvor stor omsetningsvekst vi har hatt, sier butikksjefen.
Men alle de nyansatte har midlertidige kontrakter. De vet at dette neppe er jobber som varer. I svenske Svinesund, som ligger et kvarters kjøring unna, ligger nemlig flere enorme dagligvarebutikker som normalt lever svært godt på handlende nordmenn.
Når grensene åpner om noen uker eller måneder, er det ventet at nordmenn igjen vil valfarte til disse butikkene.
Dagligvarebransjen taper mest
Det har vært vanskelig å beregne eksakt hvor mye norske butikker taper på at nordmenn handler i Sverige. Bransjeorganisasjonen Virke mener pandemien langt på vei har gitt oss svaret.
I en ny rapport laget for Virke, har Menon Economics beregnet at Norge taper over 10.000 arbeidsplasser på grensehandelen. 8200 av disse er innenfor dagligvarebransjen.
De som har laget rapporten har også undersøkt hvor mye salget av visse typer varer har økt i områder nær svenskegrensa. De har sammenliknet med salget i et område langt unna grensa, og mener det er omsatt for 8,6 milliarder kroner ekstra. Det gjelder for alkohol, tobakk, kjøtt, godteri og drikkevarer.
– At vi øker omsetningen innenfor Norges største næring har stor betydning. Da blir det skapt mange arbeidsplasser, mye verdiskapning og følgelig også økte inntekter til statskassa, sier Harald J. Andersen, direktør for handel i Virke.
Ber om lavere avgifter
Gjennom pandemien har Virke flere ganger tatt til orde for å gjøre det mindre lønnsomt for nordmenn å handle i Sverige. De mener det bør gjøres ved å kutte avgiftene på en del typer varer i Norge.
Sist høst ble alkoholavgiften kuttet 10 prosent. Virke ber nå politikerne på Stortinget kutte flere avgifter når revidert nasjonalbudsjett behandles i juni.
– Det norske særavgifts-paradigmet er tuftet på en forståelse av at jo høyere avgiftene er, jo mindre forbruker vi varer det er avgifter på.
– Vår hypotese har hele tiden vært at vi ikke er imot avgifter på varer som nordmenn bør konsumere mindre av. Samtidig er det et øvre nivå for hvor høye avgiftene kan være før de faktisk virker imot sin hensikt, sier Andersen.
