Kjønnslemlestelse av jenter er mishandling og uttrykk for alvorlig omsorgssvikt. Slik starter brevet som Barne- og likestillingsdepartementet, Helsedepartementet og Justisdepartementet har sendt helsepersonell og ansatte i barnevernet, barnehager, skoler og andre aktuelle instanser.
Plikt til å varsle går foran
Her presiseres det at plikten til å varsle barnevernet ved fare for kjønnslemlestelse går foran taushetsplikten. Terskelen for å melde fra ligge lavt.
Opplysninger som bør få alarmklokkene til å ringe er forestående reise til familiens hjemland dersom omskjæring er vanlig i hjemlandet, kjennskap til at foreldrene er positive til kjønnslemlestelse, kjennskap til at jentas søstre er kjønnslemlestet eller at jenta selv eller en som kjenner henne forteller at et slikt inngrep planlegges.
Barnevernet kan gripe inn
I slike tilfeller kan barnevernet - uten samtykke fra foreldrene - fatte midlertidig akuttvedtak om å plassere jenta utenfor hjemmet.
Også jenter som allerede er kjønnslemlestet kan bli tatt fra foreldrene. Hvis barnevernet får bekymringsmelding om at en jente er lemlestet, skal barnevernet sikre at hun blir undersøkt og eventuelt får medisinsk hjelp og annen oppfølging.
Hvis foreldrene nekter å la jenta få behandling, kan barnevernet vurdere å overta omsorgen, slår brevet fast.
