Tror ikke kirkeasylanter har blitt kristne

De fem dommerne i Høyesterett var delt i sin vurdering. Tre av dem mente det var flere omstendigheter i søkernes forklaringer som svekket troverdigheten deres. Mindretallet mente kirkens forklaring må være utslagsgivende for troverdigheten til søkerne.

– Skuffet

– Paret er selvsagt skuffet.

Det sier Kristin Moen Saxegaard som er prost i Ringerike prosti der familien sitter i kirkeasyl.

– Det er også skuffende at presters forklaringer er tillagt liten vekt i vurderingen, sier hun.

Saxegaard forklarte seg for Høyesterett som representant for Den norske kirke da saken var oppe i Høyesterett. Saxegaard sa at familien har god kunnskap om kristendommen, og at de gir uttrykk for det gjennom sin deltakelse i kirken og menighetsarbeidet.

Familien kom til Norge i 2015 og har sittet i kirkeasyl i Hønefoss siden mars 2018. Kristin moen Saxegaard er prost i Ringerike prosti.

Da hadde paret to barn. I dag har de fire. De fikk avslag i Utlendingsnemnda (UNE) da, men fikk saken sin rettslig prøvet av både tingretten og lagmannsretten. Og i september 2020 avslo Borgarting lagmannsrett anken deres.

Paret er fra Afghanistan. Der hadde hennes familie funnet en ektemann til henne. Men hun ville ikke gifte seg med ham, og derfor flyktet paret vekk fra Afghanistan og tvangsekteskap.

Begge har konvertert til kristendom etter at de kom til Norge. Gjennom deres advokat har kvinnen fortalt at hun fikk en åpenbaring i en drøm.

Og det er spørsmålet om konvertering som har vært oppe til behandling i landets øverste rettsinstans; om konverteringen er troverdig som grunn for asyl.

Fulgte rettssaken fra kirken

Da rettssaken gikk for Høyesterett, fulgte familien saken på videolink fra kirken der de sitter i asyl. Da fortalte mannen i familien at det var tungt å gå gjennom hele flukten og alt etterpå.

– Det har vært vondt. Hele historien vår kommer tilbake. Men vi har mange sterke bevis for hvorfor vi gikk over til den kristne tro. Kjærlighetsbudskapet har vært viktig for oss, sa firebarnsfaren til NRK etter at rettssaken var over.

Aldri behandlet en slik sak før

Det er vanskelige spørsmål de fem dommerne i Høyesterett har måttet ta stilling til. Og det er første gang Høyesterett behandler en asylsak som handler om konvertering. Hvordan skal tro og religiøs overbevisning bevises rettslig, og hvor viktig er presters vitnemål i en slik sak - dette handlet saken om da den var oppe tre dager i slutten av april.

Nadin Askeland Humlen er familiens advokat. Da saken var oppe til behandling, sa hun at familien risikerer å bli frarøvet et vanlig familieliv hvis de vender tilbake til hjemlandet. Blant annet kan ekteskapet bli oppløst, og de kan miste en del juridiske rettigheter.

– Afghanistan er ett av verdens farligste land å leve i. Som omvendte kristne risikerer de tortur og i verste fall dødsstraff, sa Humlen.

Etter at dommen falt, sier Humlen at hun skal lese dommen nøye og se hva veien videre kan være for familien.

– Men dommen betyr i praksis at familien har fått avslag på beskyttelse og ikke har rett til oppholdstillatelse.

– Hvilke muligheter har de nå?

– Det er for tidlig å si noe om det nå. Det er noe familien må ta stilling til.

Marius Stub fra Regjeringsadvokatene representerer Utlendingsnemnda (UNE). Han stilte spørsmål ved tidspunktet for konverteringen.

– Det kunne være uttrykk for et ønske om sosial kontakt eller for å kunne bygge opp bevis for å forsvare asylsøknaden, sa Stub.

UNE har fra 2018 til slutten av 2020 behandlet 110 saker med afghanske asylsøkere som har konvertert til kristendommen. Noen personer har fått flere avgjørelser i sin sak. Dette har resultert i 20 oppholdstillatelser, ifølge tall fra UNE.

Avdelingsleder i UNE, Ingun Halle, kommenterer dommen slik:

– Vi akkurat mottatt dommen fra Høyesterett, der et flertall har dømt UNEs vedtak gyldig. Nå vil vi gå grundig gjennom dommen og de føringene den legger for fremtidige asylsaker der konvertering er et tema.