Hopp til innhold

Trodde de skulle avvikle to atomreaktorer – så var det fire

To atomreaktorer som ikke har vært brukt siden 60-tallet har dukket opp i opprydningsarbeidet etter Norges atomprogram.

Reaktor-tårnet på Kjeller

DYRT: På Kjeller i Akershus er en atomreaktor i drift. I tillegg ligger det to reaktorer som ikke har vært i drift på 50 år, men som likevel må ryddes bort.

Foto: Thomas Bjørnflaten / NTB scanpix

– Det er bygget totalt fire reaktorer i Norge. Tidligere har man antatt at to av dem var fjernet, men så er ikke tilfelle, sier administrerende direktør Nils Morten Huseby ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Nils Morten Huseby

Administrerende direktør Nils Morten Huseby i IFE ber Stortinget om mer penger.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Etter krigen startet Norge forskningsprosjekter på atomenergi. Haldenreaktoren ble lagt ned i fjor, mens reaktoren på Kjeller fortsatt har konsesjon til å drives. Likevel er arbeidet med å rydde opp i gang.

Det ser ut til å bli svært dyrt.

– Hele anlegget står der

I januar skrev Aftenposten at IFE hadde gjort nye beregninger av hva opprydningen ville koste.

– De nye tallene viser at det blir tre ganger dyrere å nedbygge Halden-reaktoren, og det er seks ganger mer avfall fra rivingen av Halden-reaktoren enn det som ble beregnet i statlige utredninger i 2016, sa Huseby til avisa den gang.

Nå sier Huseby til NRK at en av forklaringene til det økte kostnadsoverslaget, er funnene av to nye reaktorer.

En reaktor består av en metalltank der den kjernefysiske prosessen skjer. Utenfor er en beskyttende vegg på opptil et par meter. Denne kalles reaktorblokk, og er flere meter både i høyde og diameter.

De to reaktorene som har «dukket opp», står på Kjeller, og har navnene «Nora» og «Jeep 1».

Reaktoren Jeep 1 på Kjeller

Reaktoren «Jeep 1» var i drift på 50-tallet. Nå må den demonteres etter dagens sikkerhetsregelverk.

Foto: Ukjent / Norsk Teknisk Museum

– De to ble tatt ut av drift på 1960-tallet under de reglene som gjaldt da. Vi ser at anleggene ikke ble fjernet helt, men de må fjernes i tråd med dagens regler. Dermed er det ytterligere opprydninger som må til.

– Hva står igjen som man trodde var fjernet?

– Det står igjen hele reaktorblokken med reaktortank og det hele. Egentlig hele anlegget, sier Huseby.

– Hvordan er det mulig å overse to reaktorer?

– Det er et spørsmål jeg har stilt meg også. Det er ikke lett å overse de. De er ganske store.

Vet ikke kostnaden

Huseby understreker at tidligere utredninger ikke er gjort av IFE, men av eksterne konsulenter. De har ikke fanget opp at det var fire reaktorer.

NATO UBAAT LYTTING

LANG HISTORIE: Atominstituttet på Kjeller ble åpnet i november 1951.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Tidligere var anslagene at opprydningen ville koste 15 milliarder kroner. Men det var mens IFE trodde det var to reaktorer som skulle fjernes.

Siden den gang er kostnaden av å fjerne haldenreaktoren økt fra en til tre milliarder – i tillegg til at det har kommet til to nye reaktorer.

De siste ukene har det vært flere møter mellom politikere på Stortinget og ledelsen i IFE. Der har IFE blant annet bedt om 119 millioner ekstra til opprydning i år, og de har informert om at tidligere kostnadsoverslag var feil.

Opprydningen vil foregå de neste 20 årene.

– Paradoksalt

Senterpartiets Ole André Myhrvold har vært i møte med IFE-ledelsen. Han forstår at det kan virke pussig at det dukker opp to nye reaktorer som må ryddes bort.

– Det er paradoksalt at det kommer som en overraskelse. Man vet at atomindustri krever betydelige opprydningstiltak. Så vitner det kanskje om at man ikke har hatt fullstendig oversikt over arbeidet som historisk har vært gjort, sier han.

Myhrvold er særlig opptatt av at folkene som har jobbet på IFE, og som har kompetanse innen atomteknikk, også blir med i opprydningsarbeidet.

– IFE har gjort en uvurderlig innsats for sikkerheten knyttet til verdens atomkraft. Nå må vi ta opprydningskostnadene. Når alt skal avvikles, må vi gjøre det ryddig, sier Myhrvold.