Her får du låne 5000 kroner for bunaden

Trenger du raske penger? På Lånekontoret pantsetter nordmenn bunadene sine og får 5–7000 kroner for stakk og sjal. – En fin ting for folk som ikke har penger for hånden, sier forbrukerøkonom.

Karin Adolfsen

Karin Adolfsen fra Hvaler har jobbet på Lånekontoret i snart 25 år.

Foto: Finn Børge Stenbek/NRK

Lånekontoret i Oslo

På lånekontoret i Oslo kan man skaffe seg et kortidslån i bytte mot arvesølvet.

Foto: Finn Børge Stenbek/NRK

Lånekontoret i Prinsens gate i Oslo er Norges eneste pantsetterkontor og driftes av Nordea.

Hit kommer folk i akutt pengenød med sine verdigjenstander, får dem vurdert og går ut fem minutter senere med kontanter i hånda.

– Dette er en fin ting for dem som trenger penger og ikke har dem for hånden. Men det er viktig at den som gjør dette vet at det kommer penger, at de får feriepenger, bonus eller lønn, slik at man kan betale tilbake. Hvis ikke blir det dyrt, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.

Gammel ordning

Pantsetting er over 5000 år gammelt. Her i landet ble ordningen opprettet i 1888, og den første lånekunden het Johan.

Kjemisk undersøkelse

Smykker gjennomlyses i et røntgenapparat som avslører hva de består av. På skjermen ved siden av dukker de kjemiske symbolene opp.

Foto: Finn Børge Stenbek/NRK

Han lånte 3,50 på vekkerklokka si i 1892.

– Før lånte man på skoa sine, flosshatten, langrennsskia og til og med brødristere, forteller Karin Adolfsen fra Hvaler som har jobbet på Lånekontoret i snart 25 år.

Ordningen er basert på delvis sosialt grunnlag, og Johan lånte på vekkerklokka si mange ganger for å gå ned på fiskemarkedet og kjøpe fisk han skulle selge videre.

Da kunne han løse ut klokka igjen som han trengte til å vekke seg dagen etter for å komme seg til fiskemarkedet i tide.

– I dag låner folk mest på gull, smykker og sølvtøy – der er sikkerheten størst og er det du forholdsvis får mest ut på, sier daglig leder på Lånekontoret Helle Biseth Markussen.

Skambelagt

Magne Gundersen

Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.

Foto: Tommy Normann

I gamle dager var det skambelagt å gå til pantsetteren. Lokalet var ofte inne i en bygård sammen med skreddere og tannleger, så ingen skulle vite hvor du hadde vært.

– I dag er denne form for lån helt naturlig og ikke flaut, sier Biseth Markussen.

Hun forteller at kontoret til enhver tid har rundt 10 000 lån løpende.

– Hvis man ikke får ordinært lån på grunn av betalingsanmerkninger, så kan må få et lån her hvis man har verdier som en bunad eller smykker. Men klarer man ikke å betale tilbake innen fristen, så risikerer man i verste fall å miste arvesølvet, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen.