De gamle drapsmennene: Druknet, knivstakk, skjøt sine koner

Bare seks ganger de siste 30 årene har menn over 80 år begått drap i Norge. For den drapssiktede i Moss blir helsetilstanden nå et sentralt tema.

Drapet i Moss.

Mannen som er drapssiktet i Moss skal gjennom en rettpsykiatrisk vurdering for å se om han var tilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Foto: Nyhetstips.no

– Tilregnelighet er klart et viktig tema i denne saken. Det er gjort primærpsykiatriske undersøkelser, og etter hva jeg forstår skal han gjennom en full rettspsykiatrisk undersøkelse, sier forsvarer Sille Heidar.

Mannen i 80-årene hun representerer ble onsdag varetektsfengslet i fire uker etter drapet på kona i Moss tirsdag. Han ringte selv til politiet, som så langt ikke ønsker å opplyse hvordan drapet ble gjennomført. Torsdag jobber de fortsatt på åstedet.

Ifølge mannens forsvarer er han svært fortvilet. Heidar sier han husker ikke noe fra drapet, og at hans helsetilstand er svekket.

At nettopp helsa står sentralt, er et fellestrekk med andre saker der eldre har begått drap.

Har drept mangeårige ektefeller

Før drapet i Moss denne uka, var det bare fem ganger siden 1990 at folk over 80 år har begått drap i Norge, viser tall fra KRIPOS. I det samme tidsrommet er mer enn 1000 personer drept.

En 86 år gammel mann knivstakk kona si i Horten i 2006.

En 86 år gammel mann knivstakk kona i Horten i 2006. Politiet uttalte i etterkant at de knapt hadde sett eksempler på

Foto: Peder Gjersø / NTB scanpix

I flere av sakene med eldre drapsmenn er det ektefellen gjennom mange år som er offeret.

  • I 2003 innrømmet en 90 år gammel mann at han drepte sin 84 år gamle kone i badekaret i deres hjem på Østlandet. Han forklarte til politiet at hun var svært syk, og at han drepte henne i medlidenhet.
  • I 2006 ble en 86 år gammel mann i Horten pågrepet for å ha drept sin ti år yngre kone. Han brukte kniv.
  • I 2015 skjøt en 80 år gammel mann kona si i Sarpsborg. Mannen soner fortsatt straffen i Halden fengsel, men hans forsvarer har flere ganger forsøkt å få ham benådet slik at han i stedet kan flyttes til et sykehjem. Så langt har det ikke lyktes.

Heller ikke gruppa med gjerningsmenn over 66 år er veldig stor. KRIPOS-tallene viser at 22 personer over 66 år har begått drap siden 1990.

Alle er menn, og nesten 70 prosent av ofrene er kvinner. I svært mange av sakene er offeret en person som sto dem nær, ofte ektefellen.

Flere erklært utilregnelige

I sakene med eldre drapsmenn, blir helsetilstanden ofte et sentralt tema. Psykologiprofessor Solveig Vatnar har studert partnerdrap i Norge. Hun har funnet ut at i 20 prosent av tilfellene der folk i pensjonsalder har tatt livet av partneren sin, har retten vurdert at de var strafferettslig utilregnelige.

Dermed har de heller ikke kunnet bli straffet med fengsel.

Solveig Karin Bø Vatnar

Voldsforsker og psykologiprofessor Solveig Vatnar.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

– Tallene viser at partnerdrap også kan skje blant den eldre befolkningen. Det utgjør ikke en høy andel av partnerdrapene, sier Vatnar, som jobber både for Høgskolen i Molde og Oslo universitetssykehus.

Ettersom det er såpass få drap i tallmaterialet, er hun varsom med å trekke noen klare konklusjoner på hva som er fellestrekkene når eldre personer begår drap.

Men foranledningen har ifølge Vatnar flere klare likhetstrekk med partnerdrap også i andre deler av befolkningen.

– De viktigste kjennetegnene for partnerdrap er at det har vært forutgående partnervold før drapet. I Norge finner man slikt i syv av ti partnerdrap, sier hun.

Enkelte demente blir voldelige

Selv om 20 prosent av mennene i pensjonsalder som har drept partneren er erklært utilregnelige, skiller ikke dette seg vesentlig fra de man ser også i andre aldersgrupper.

Vatnar forteller at en type demens er en av flere faktorer det er naturlig å vurdere i slike saker.

Det samme mener Ragnhild Bjørnebekk, som er mangeårig voldsforsker ved Politihøgskolen. Hun sier at internasjonale studier har vist at enkelte eldre utvikler en form for demens kan gjøre dem voldelige.

Nettopp derfor er en grundig vurdering av den psykiske helsetilstanden så sentralt.

– Slik demens er en av tingene man ser på som en risikofaktor. Det er personer som aldri har vært aggressive eller voldelige tidligere, men som kommer i slike situasjoner, sier Bjørnebekk.