Det samme gjelder for søk på tilfluktsrom i Trondheim og Stavanger.
Ser man på de siste syv dagene er det en del søk på: «nærmeste tilfluktsrom», «tilfluktsrom kart» og «bomberom».
Dette skjer samtidig som konflikten mellom Russland og Ukraina har preget nyhetsbildet.
– Vi har alle behov for kontroll
Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, er ikke overrasket over at folk søker på disse begrepene.
Generalsekretær for Rådet for psykisk helse Tove Gundersen sier at det beste man kan gjøre hvis man er urolig er å snakke med noen om bekymringene sine.
Foto: Fouad Acharki / NRK– Behovet for ro og forutsigbarhet rokkes ved når det er en krig på gang, sier Gundersen.
Mennesker har behov for å handle når det skjer noe, forteller hun.
– Alle mennesker har behov for en viss form for kontroll.
Og nå når situasjonen er uforutsigbar, er det beste vi kan gjøre å snakke med hverandre, sier hun.
– I stand til å gjøre det de ble bygd for
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvaret for tilsyn av alle tilfluktsrom i Norge.
– Jeg har forståelse for at man kan bli urolig når man leser det som er i media. Da tenker jeg det er fint at man søker informasjon om hvor de nærmeste tilfluktsrommene er, sier stedfortredende sjef i Sivilforsvaret, Jørn Atle Moholdt.
Her kan du se hvor alle offentlige tilfluktsrom befinner seg i landet. (Det kan ta litt tid før kartet lastes inn).
Tilstanden på tilfluktsrommene i Norge er varierende, ifølge Moholdt. En total oversikt har de ikke.
Men de er fortsatt i stand til å gjøre det de ble bygd for, mener han.
– Tilfluktsrom er først og fremst for å beskytte folket hvis det skulle skje luftangrep. Rommene vil nok være i stand til å gjøre det.
Men ved alle andre typer alvorlige hendelser er ikke disse rommene like relevante, forklarer Moholdt.
DSB har gjennomført cirka 200 årlige tilsyn av tilfluktsrom de siste årene. Hvis de oppdager feil vil eierne få pålegg om å rette opp feilen. Eierne kan være skoler, kommuner, borettslag eller andre.
Stedfortredende sjef i Sivilforsvaret Jørn Atle Moholdt sier at tilfluktsrom må kombineres med andre tiltak i en krisesituasjon.
Foto: Kai Myhre / DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapTilfluktsrommene har plass til i underkant av 2,4 millioner personer, altså langt fra hele befolkningen i Norge.
Byggingen av rommene sluttet i 1998 og etter det har det ikke vært et mål at alle skal få plass, forteller Moholdt.
– Det må være andre tiltak som kombineres med tilfluktsrom.
Det er eierne som har ansvar for at tilfluktsrommene til enhver tid er i orden.
Moholdt forteller også at DSB i år har fått i oppdrag å vurdere behovet for tilfluktsrom.
Trengs det tilfluktsrom i andre tilfeller enn luftangrep, er det behov for tilfluktsrom på steder det ikke finnes i dag, og skal vi fortsette å ha tilfluktsrommene vi allerede har?
DSA følger også nøye med
Det har også vært et hopp i søk på «jodtabletter»
Salget av jod-tabletter har også økt de siste dagene, ifølge Apotek 1. Det siste døgnet har det doblet seg sammenlignet med i fjor.
Det selges likevel generelt lite av slike tabletter, så antallet er ikke dramatisk.
En eventuell russisk invasjon av Ukraina kan innebære kamper rundt åstedet for en av historiens største kjernekraftulykker i Tsjernobyl, og andre steder hvor det er atomkraftverk.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) følger situasjonen nøye.
Seksjonssjef for beredskapsanalyser i DSA Øyvind Gjølme Sælnes bekrefter at de følger nøye med i samarbeid med øvrige medlemmer av Kriseutvalget for atomsikkerhet.
Foto: Statens strålevern– Som en del av denne beredskapen, har vi egne varslings- og overvåkingssystemer som vil fange opp eventuell radioaktiv forurensning i luft i Norge, sier seksjonssjef for beredskapsanalyser, Øyvind Gjølme Sælnes, til NTB.
– Vi har et godt samarbeid og varslingsavtaler med myndigheter i andre land, forteller Sælnes. Norge har også et utstrakt samarbeid med Ukraina når det gjelder atomsikkerhet.
Følg utviklingen her:
