Hopp til innhold

Tidligere Westerdals-elever krever 30 millioner tilbakebetalt

I dag starter rettsaken der rundt 500 tidligere elever ved Westerdals Høyskole krever å få tilbakebetalt 30 millioner kroner fra skolen. De mener skolen bevisst har tatt for mye skolepenger, og gitt dem utdanning som mangler godkjenning.

Westerdals, school of Arts, Communication and Technology i Oslo.

WESTERDALS: Økokrim henla siktelsen mot Westerdals i juni, og skolen inngikk et forlik med Kunnskapsdepartementet om å tilbakebetale statsstøtte. Nå vil elevene ha pengene de mener de har krav på.

Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

– Jeg opplever at for veldig mange så handler ikke dette om penger, men heller prinsippet om at man skal bli holdt ansvarlig når man bryter norsk lov.

Det sier Erling Løken Andersen (36), tidligere elev ved Westerdals og representant for rundt 500 elever, som på torsdag går til gruppesøksmål mot Westerdals Høyskole i Oslo tingrett.

– Vi er motiverte og engasjerte, men vi skulle gjerne vært foruten.

Erling Løken Andersen

– Jeg synes hele saken er veldig trist, sier Erling Løken Andersen, som til vanlig jobber som advokatfullmektig. Han gikk på Westerdals fra 2002 til 2005. Der studerte han Art Direction.

Foto: Christoph Neumann

For mye skolepenger

I en periode på 10 år, fra 2002 til 2012, har Westerdals overfakturert elevene sine. Overfaktureringen har sitt utspring i en begrensning i den gamle privatskolelovgivningen.

– Westerdals har gjort en feil. De innkrevde en egenbetaling som var høyere enn de hadde lov til, sier advokat for elvene, Lars Tormodsgard, til NRK.

Man kunne nemlig bare fakturere elevene en andelsmessig sum av det skolen selv fikk utbetalt i statsstøtte.

– Likevel fakturerte skolen elevene mer enn den hadde lov til. Stort sett er summene mellom 30.000 til 100.000 kroner per elev. Så er det et renteelement på toppen og saksomkostninger, sier representant og tidligere elev, Erling Løken Andersen.

Utdanning uten godkjenning

I samme periode, manglet også Westerdals offentlig godkjenning for enkelte linjer.

– Westerdals har tilbudt studier som om de var offentlig godkjente, uten at de faktisk var det. De tok også en pris som var høyere enn faktisk tillatt maksimalpris, sier advokat Tormodsgard.

– Likevel ble det kommunisert til elevene og Lånekassen at linjene var godkjente. Da gikk skolen bevisst bak elevenes rygg, sier grupperepresentant Andersen.

– Var avhengig av skolepengene

Skolen er ikke glad for å møte sine gamle elever i retten, men mener de ga dem et godt tilbud i fjor.

En tredel av de gamle studentene takket nei til dette tilbudet, og da var det ingen vei utenom, forklarer advokat for Westerdals, Henning Harborg.

Dagens ledelse ved Westerdals har ikke innrømmet at de har ansvar for å imøtekomme kravet. Hvorfor ikke?

– Bakgrunnen for de høye skolepengene var at det kostet så mye å drive studietilbudene på Westerdals. Målestokken for hva man kunne kreve var det gjennomsnittlige kostnadsnivået i den offentlige videregående skolen, og studietilbudene ved Westerdals med deres krav til lokaler, teknologi og spesialiserte lærerkrefter var dyrere enn det, sier Harborg.

Tidligere student Erling Løken Andersen synes skolens resonnement er merkelig.

– På den ene siden sier de at de ikke har gjort noe galt, på den andre siden tilbyr de 60 prosent av pengene de ulovlig har overfakturert oss. De to tingene kan ikke være sanne samtidig.

Westerdals, school of Arts, Communication and Technology i Oslo.

FORLIK: Tidligere studenter mener de har betalt for mye skolepenger og vil ha pengene tilbake. Dagens ledelse ved Westerdals har ikke innrømmet at de har ansvar for å imøtekomme kravet, men tilbød å tilbakebetale deler av beløpet.

Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix