Hopp til innhold

Prisøkninger i landbruket: Andreas (28) reddet av uvanlig god kornhøst

Kornhøsten på Østlandet er blant de beste gjennom tidene. Det har reddet driften til den nyoppstartede bonden.

Bonde Andreas Næss i traktoren.

FERSK BONDE: Andreas Næss sier at det mest utfordrende med å satse på jordbruk er å ha nok penger på kontoen.

Foto: Stein Ove Korneliussen / NRK

– Det er dette jeg brenner for og som jeg har lyst til å holde på med. Det er først og fremst kjærligheten for å produsere mat som driver meg, sier Andreas Næss.

28-åringen kjøpte gård og jord i Sarpsborg for tre år siden. Han fikk en tøff start på bondelivet.

Pandemien og den generelle prisveksten har truffet ham hardt. Han var svært nær å gi opp.

– Det var denne mathveten som reddet driften i år, sier Næss mens han viser frem en håndfull med hvete.

Denne hveten sikrer at Andreas Næss kan drive videre som bonde.

Det gule gullet har reddet driften.

Foto: Stein Ove Korneliussen / NRK

Tapte penger fordi han manglet penger

Historisk sett har Norge vært skjermet fra de store kostnadsøkningene i landbruket. Men de siste årene har situasjonen snudd.

– Nå har vi vært igjennom en kostnads-tsunami som ingen av oss hadde forutsett, sier lederen av Norges Bondelag, Bjørn Gimming.

Bjørn Gimming.

– Det å ta over en gård, skaffe seg innsatsfaktorer og gjøre investeringer, gir utfordringer i likviditeten, sier lederen i Norges Bondelag.

Foto: Arne Sørenes / NRK

Den unge bonden gjorde en stor investering da han kjøpte landbrukseiendommen, og sparekontoen ble raskt tom. Så begynte ryktene å gå om økte gjødselpriser.

– Men vi hadde ikke råd til å kjøpe før prisene gikk opp. Det førte til at vi måtte kjøpe den året etter for 250.000 kroner mer, forteller Næss.

Belastningen ved prisøkninger blir større for de nyetablerte enn for de som har hatt mulighet til å bygge seg opp gjennom flere år.

– Dårlig likviditet er nok noe som unge bønder kjenner aller mest på. Her gjelder det å ha gode avtaler med sine finansiører. Så er det en oppgave for oss å sørge for god økonomi gjennom det politiske arbeidet vi gjør, sier bondelagslederen.

– Har vært optimalt

Mathveteproduksjonen ligger i år helt i toppsjiktet. Det ligger an til at kornbøndene vil levere minst 80 prosent av det norske forbruket.

Tidligere har andelen norsk korn vært på mellom 60 og 65 prosent.

– Vi har hatt en fin vår, en sommer med passe nedbør og gode innhøstingsforhold, sier Jens Krogstad, leder i Akershus bondelag.

I Viken er kornmøllene snart fulle, og det ligger fremdeles mye korn lagret rundt om på gårdene.

– Mye av det som ble sådd i fjor, høsthveten, har gått til mat, og vårmatkornet har og slått til. Det har klaffet veldig i år. Det har vært veldig optimalt, sier Krogstad.

Lidenskap

Den gode avlingen ble redningen for Næss.

Bonde Andreas Næss foran en nysådd kornåker.

Andreas Næss dyrker 1.050 mål med korn på Greåker i Sarpsborg.

Foto: Stein Ove Korneliussen / NRK

– For oss har det vært helt avgjørende at kornavlingene ble gode for at vi i det hele tatt skulle vurdere å drive videre, sier han.

Også det historisk høye jordbruksoppgjør har gitt en etterlengtet inntektsvekst for bøndene.

28-åringen i Sarpsborg er klar for å satse videre.

– Jeg ser for meg et liv som bonde. Det er en lidenskap.

Les også: Færre driver landbruk, men Einar (33) satser på storfe

Einar Solerød
Einar Solerød

Les også: En av disse potetene kan gi deg mageproblemer

En vanlig og en grønn potet i hendene til Sven Nesset, potetbonde.
En vanlig og en grønn potet i hendene til Sven Nesset, potetbonde.